Avansert søk

307 treff

Bokmålsordboka 147 oppslagsord

stikke 2

verb

Opphav

av preteritum stakk av stinge, påvirket av lavtysk steken, sticken

Betydning og bruk

  1. føre, drive spisst redskap inn i noe(n)
    Eksempel
    • stikke kniven i en;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke en med noe;
    • stikke en gris;
    • stikke en ned;
    • myggen stakk som besatt;
    • stikke seg i tennenerense med tannstikker;
    • stikke seg på en nål;
    • stikke hull på noe;
    • stikke i koppergravere;
    • putene var stukket med gulltrådbrodert;
    • hva var det som stakk henne?også: hva gikk det av henne?
    • sola stakkvarmet intenst
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • mørke, stikkende øyne
  2. Eksempel
    • stikke nesen ut av vinduet;
    • stikke hodene sammense hode;
    • stikke hånden borti noe;
    • stikke papirene i veska;
    • stikke noe til side;
    • stikke til en en tier
  3. Eksempel
    • stikke til sjøs
    • gå raskt, smette
      • røyskatten stakk inn i muren;
      • stikke av med førsteprisenvinne, dra av sted med;
      • stikke bort i butikken etter noe;
      • stikke innom
    • i presens partisipp:
      • komme stikkende
  4. Eksempel
    • staurene stakk opp av snøen;
    • høye fjell stakk ende til værs;
    • lommeboka stakk opp av lomma
    • (4
      • båten stikker nokså dypt
    • i overført betydning:
      • godheten hans stikker ikke så dypter ikke alvorlig ment
  5. med forskjellig betydning:
    • drikke (3, 1)
      • stikke på glasset;
      • stikke ut
    • sette
      • stikke i å gråte
    • i ballspill: treffe med ball
    • i kortspill: legge på høyere kort enn dem (det) som ligger der før
      • stikke tieren med kongen;
      • stikk denogså: prøv å overgå den;
      • det er deri det stikkerdet er det som er grunnen;
      • her må det stikke noe undervære gjemt, skjult;
      • stikke (ut) en veimerke opp (hvor den skal gå)
    • i overført betydning:
      • stikke ut en ny kurs

Faste uttrykk

  • stikke av mot
    utheve seg, skille seg ut mot (noe)
  • stikke av
    rømme
  • stikke om
    helle (vin) fra en beholder til en annen
  • stikke seg fram
    gjøre seg bemerket
  • stikke seg unna
    gjemme seg
  • stikke seg ut
    skille seg ut

stikke 3

verb

Opphav

av stikke (1 egentlig ‘gå stivt’

Betydning og bruk

halte litt
Eksempel
  • stikke på ene foten

stikke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt stik(k)a

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fyrstikke, tyristikke, trommestikke;
    • kaste på stikka

punksjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pungere ‘stikke’

Betydning og bruk

det å føre inn en kanyle (2) i kroppsvev eller organ for å ta ut prøver, sprøyte inn medikamenter eller fjerne unormal væske;

punktere

verb

Betydning og bruk

  1. sette prikker
    Eksempel
    • punktere en linje
  2. stikke eller få stukket hull på, særlig noe det er luft eller gass inni
    Eksempel
    • punktere trommehinnen;
    • punktere på venstre bakhjul;
    • sykkelen punkterte
    • brukt som adjektiv:
      • et punktert dekk
  3. i overført betydning: ødelegge eller få til å miste futten
    Eksempel
    • utvisningen punkterte kampen

Faste uttrykk

  • punktert note
    note med et punktum etter som viser at lengden er en og en halv gang den opprinnelige lengden

putte

verb

Opphav

jamfør engelsk put

Betydning og bruk

  1. stikke eller legge (i noe)
    Eksempel
    • putte noe i lomma;
    • hun putter ballen i mål
  2. plassere
    Eksempel
    • bli puttet i fengsel;
    • de har puttet millioner inn i selskapet
  3. i golf: slå put
    Eksempel
    • putte i hull tre

punktum

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av pungere ‘stikke’

Betydning og bruk

  1. skilletegn (.) som avslutter en setning
  2. tegn for forkorting, for eksempel i ‘ca.’ for ‘cirka’
  3. skilletegn ved tidsuttrykk
    Eksempel
    • han fikk tiden 1.57.05;
    • kl. 12.05
  4. tegn som markerer ordenstall
    Eksempel
    • 3. opplag;
    • Harald 5.
  5. i jus: avsnitt mellom to punktumtegn i en tekst
    Eksempel
    • lovens § 2 andre ledd tredje punktum

Faste uttrykk

  • sette punktum for
    avslutte
    • de har satt punktum for debatten

brosjere

verb

Opphav

fra fransk ‘stikke med nål’; jamfør brosje

Betydning og bruk

lage mønster i vevd stoff

oppom

preposisjon

Betydning og bruk

(som snarest) opp eller oppe hos, opp ved, opp på;
Eksempel
  • oppom kontoret
  • brukt som adverb:
    • jeg tenkte bare å stikke oppom

lomme

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. liten, flat pose som er sydd fast til klesplagg
    Eksempel
    • ha penger på lomma;
    • stikke hånden ned i lomma
  2. mindre (hul)rom, avdeling (med form som en lomme (1))
    Eksempel
    • en veske med lommer;
    • oljen ligger ofte i lommer i sandsteinen;
    • parkere i en lomme

Faste uttrykk

  • grave djupt i lomma
    betale (vel) mye
  • ha i lomma
    ha (noen) i sin makt;
    kontrollere (noen)
  • ha seieren i lomma
    ha vunnet eller være nær ved å vinne
  • kjenne som sin egen lomme
    kjenne svært godt
    • han kjenner fjellheimen som sin egen lomme
  • putte/stikke i egen lomme
    tilegne seg på ulovlig måte
    • han puttet pengene i sin egen lomme
  • stå med hendene i lomma
    se på uten å gjøre noe
  • være i lomma på
    være bundet eller avhengig av (noen);
    bli kontrollert
    • være i lomma på investorene

Nynorskordboka 160 oppslagsord

stikke 2

stikka

verb

Opphav

av norrønt stakk, preteritum av stinga; med innverknad frå lågtysk steken, sticken

Tyding og bruk

  1. drive, føre ein spiss og kvass reiskap inn i noko(n);
    Døme
    • stikke ein gris;
    • stikke kniven i ein;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke ein med noko;
    • stikke ein ned;
    • stikke hol på noko;
    • stikke seg på ei nål;
    • myggen stakk og fisken beit;
    • sola stakksola varma intenst
    • i presens partisipp:
      • mørke, stikkande auge
  2. få brå hugrørsle
    Døme
    • kva var det som stakk henne?òg: kva gjekk det av henne?
    • kjenne ei brå smerte
      • det stakk i tanna;
      • stikke i kopargravere;
      • putene var stukne med gulltrådbroderte
  3. Døme
    • stikke handa borti noko;
    • stikke papira i veska;
    • stikke hovuda saman;
    • stikke noko til sides;
    • stikke til veslejenta ein tiar;
    • stikke nasen ut av vindauget
  4. Døme
    • det gjestande laget stakk av med sigeren
    • gå snøgt, smette
      • stikke bort i butikken etter noko
    • i overført tyding: setje
      • stikke i å gråte;
      • røyskatten stakk inn i muren
      • kome stikkande
  5. heve seg, nå, skyte (5), stige
    Døme
    • staurane stakk opp av snøen;
    • lommeboka stakk opp av lomma
    • (3
      • båten stikk nokså djupt;
      • medkjensla hans stikk ikkje djupter ikkje alvorleg meint
  6. helle frå eit kjerald til eit anna
    Døme
    • stikke om vin
  7. i kortspel:
    Døme
    • stikke tiaren med kongen;
    • stikk denòg: prøv å slå
    • i ballspel: råke med ballen
      • ho var flink til å stikke motspelarane
    • i overført tyding:
      • her må det stikke noko undernoko må vere gøymt el. løynt
  8. merkje opp
  9. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • stikke av mot
    skilje seg ut (noko)
  • stikke av
    rømme
  • stikke innom
    gjere ein snarvisitt
  • stikke seg fram
    bli lagd merke til
  • stikke seg unna
    gøyme seg
  • stikke ut
    drikke opp;
    òg: setje lei (med kompass)
    • stikke ut ein ny kurs;
    • stikke (ut) ein veg

stikke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stik(k)a

Tyding og bruk

  1. (tre)pinne;
    tynt trestykke
    Døme
    • trommestikke;
    • tyristikke;
    • kaste på stikka

punksjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pungere ‘stikke’

Tyding og bruk

det å føre inn ein kanyle (2) i kroppsvev eller organ for å ta ut prøver, sprøyte inn medikament eller fjerne unormal væske;

punktere

punktera

verb

Opphav

frå mellomalderlatin

Tyding og bruk

  1. setje prikkar
    Døme
    • punktere ei linje
  2. stikke eller få stukke hol på, særleg noko det er luft eller gass inni
    Døme
    • punktere lunga;
    • punktere på høgre framhjulet;
    • bilen punkterte
    • brukt som adjektiv:
      • ein punktert luftmadrass
  3. i overført tyding: øydeleggje eller få til å miste futten
    Døme
    • utvisinga punkterte kampen

Faste uttrykk

  • punktert note
    note med eit punktum etter som viser at lengda er ein og ein halv gong den opphavleg lengda

påk

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med lågtysk pok ‘dolk’ og poken ‘stikke’

Tyding og bruk

tynn kjepp

putte

putta

verb

Opphav

jamfør engelsk put

Tyding og bruk

  1. stikke eller leggje (i noko)
    Døme
    • putte noko i lomma;
    • han puttar ballen i mål
  2. plassere
    Døme
    • bli putta i fengsel;
    • dei har putta millionar inn i prosjektet
  3. i golf: slå put
    Døme
    • den siste ballen er putta i hol nummer atten

punktum

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av pungere ‘stikke’

Tyding og bruk

  1. skiljeteikn (.) som markerer slutten på ei setning
  2. teikn for forkorting, til dømes i ‘ca.’ for ‘cirka’
  3. skiljeteikn ved tidsuttrykk
    Døme
    • han fekk tida 1.57.05;
    • kl. 11.05
  4. teikn som markerer rekkjetal
    Døme
    • 3. opplag;
    • Harald 5.
  5. i jus: avsnitt mellom to punktumteikn i ein tekst
    Døme
    • § 2 andre ledd tredje punktum

Faste uttrykk

  • setje punktum for
    slutte av
    • dei set punktum for debatten

knapphol, knapphòl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hol i klede til å stikke ein knapp (1, 1) gjennom

Faste uttrykk

  • få ein blomster i knappholet
    få ære for noko

brosjere

brosjera

verb

Opphav

frå fransk ‘stikke med nål’; jamfør brosje

Tyding og bruk

lage mønster i vove stoff

oppom

preposisjon

Tyding og bruk

(som snarast) opp eller oppe hos, opp ved, opp på;
Døme
  • gå oppom kontoret
  • brukt som adverb:
    • stikke oppom ein tur