Nynorskordboka
trasé, trase 3
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein trase | traseen | trasear | traseane |
ein trasé | |||
traséen | traséar | traséane |
Uttale
traseˊOpphav
av fransk tracer ‘trekkje’; same opphav som trasereTyding og bruk
- utstukken linje for veg, kraftleidning eller liknande
Døme
- undersøkje ny trasé for riksvegen
- veg som nokon følgjer
Døme
- orienteringsløparen fann ein lur trasé