Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
14 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

stabil

adjektiv

Opphav

fra latin ‘som står fast’, av stare ‘stå’

Betydning og bruk

som ikke endrer seg;
fast, stø;
varig
Eksempel
  • en stabil værtype;
  • stabil arbeidskraft;
  • stabile priser

Faste uttrykk

  • stabil likevekt
    i fysikk: likevekt der støttepunktet ligger rett over tyngdepunktet;
    til forskjell fra labil likevekt
Artikkelside

rot 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt rót

Betydning og bruk

  1. del av en plante som går ned i jorda
    Eksempel
    • bjørka har lange røtter;
    • skogen råtnet på rot;
    • fra rot til topp
  2. plante med særlig godt utviklet underjordisk del
  3. nederste del av noe som utgjør et feste til noe annet;
  4. i overført betydning: noe som har festet seg som noe stabilt og akseptert;
    grunnlag, tilknytning, rotfeste (1, 2)
    Eksempel
    • denne tradisjonen har dype røtter langs hele kysten;
    • planen har ikke rot i virkeligheten
  5. utgangspunkt for noe;
    Eksempel
    • rota til alt vondt;
    • her ligger rota til mange av problemene i området
  6. i matematikk: tall i forhold til et annet tall som blir likt når en ultipliserer det med seg selv (én eller flere ganger)
    Eksempel
    • rota av 16 er 4
  7. i språkvitenskap: del av ord som kan stå alene eller være del av en stamme (1, 5), og som ikke har avledninger ellerbøyningsendelse;
    jamfør rotord

Faste uttrykk

  • ha sin rot i
    stamme fra
  • rykke opp med rota
    ta bort fra grunnen av;
    utrydde
  • råtne på rot
    gå i oppløsning;
    forfalle
    • skogen har råtnet på rot
  • slå rot
    • utvikle røtter og begynne å vokse
      • planten slo rot og begynte etter hvert å blomstre
    • utvikle tilhørighet til et sted;
      føle seg hjemme;
      til forskjell fra å være rotløs
      • hun har slått rot i Trondheim
    • feste seg, finne grobunn
      • hans ideer slo rot mellom folket
Artikkelside

føring

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av føre (4

Betydning og bruk

  1. det å flytte eller lede (noe) i en viss retning eller til et visst punkt
    Eksempel
    • føring av varer
  2. Eksempel
    • bli anmeldt for føring av båt i beruset tilstand;
    • gjøre øvelser med føring av ball
  3. det å skrive ned på liste eller lignende
    Eksempel
    • føring av rapport;
    • ha ansvar for føringen av regnskapet
  4. Eksempel
    • laget hadde føringen fra start;
    • Danmark var i føring fram til pause
  5. noe en fører (4;
    Eksempel
    • skipets føring;
    • ha stor føring
  6. styrende retningslinje;
    Eksempel
    • han har lagt strenge føringer for komiteens arbeid;
    • et dokument som legger politiske føringer på det videre arbeidet
  7. innretning som styrer en maskindel og sikrer at den beveger seg stabilt og nøyaktig
Artikkelside

stabilisator

substantiv hankjønn

Uttale

stabilisaˊtor eller  i flertall: stabilisaˊtorer eller stabilisatoˊrer

Opphav

av stabilisere

Betydning og bruk

  1. apparat eller innretning som holder en bevegelig gjenstand mer stabil eller i ro
    Eksempel
    • mange passasjerskip har stabilisatorer;
    • kameraet har innebygd stabilisator
  2. tilsetningsstoff som skal hindre uønskede kjemiske eller fysiske endringer
  3. noe eller noen som gjør noe mer stabilt eller rolig
    Eksempel
    • valutaen var en viktig stabilisator
Artikkelside

-fast

adjektiv

Betydning og bruk

  1. etterledd som uttrykker at noe sitter fast eller er festet i noe;
    i ord som gulvfast og landfast
  2. etterledd som uttrykker at noe er sikkert og stabilt;
    i ord som trofast, vannfast og viljefast
  3. etterledd som uttrykker at noen eller noe blir hindret av det førsteleddet nevner;
    i ord som skårfast og værfast
Artikkelside

feste 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av fast

Betydning og bruk

  1. sted eller punkt der en fester eller får fast noe;
    fast underlag
    Eksempel
    • feste for foten;
    • skiløperen hadde dårlig feste i motbakkene;
    • finne feste for teltpluggene;
    • stativet hadde et feste til mikrofonen
  2. i overført betydning: noe stabilt å holde seg til;
    støtt grunnlag;
    Eksempel
    • finne et feste i livet
  3. skaft eller håndtak på sverd og lignende
  5. leie av jord eller tomt;
    Eksempel
    • få feste på garden
Artikkelside

Nynorskordboka 8 oppslagsord

stabil

adjektiv

Opphav

frå latin ‘som står fast’, av stare ‘stå’

Tyding og bruk

som ikkje endrar seg;
fast, stø;
varig
Døme
  • stabil arbeidskraft;
  • stabile prisar;
  • eit stabilt vêrlag

Faste uttrykk

  • stabil jamvekt
    i fysikk: jamvekt der støttepunktet ligg rett over tyngdepunktet;
    til skilnad frå labil jamvekt
Artikkelside

rot 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rót

Tyding og bruk

  1. del av ei plante som går ned i jorda
    Døme
    • bjørka har lange røter;
    • frå rot til topp
  2. plante med særleg godt utvikla underjordisk del
  3. nedste del av noko som utgjer eit feste til noko anna;
  4. i overført tyding: noko som har festa seg som noko stabilt og akseptert;
    grunnlag, tilknyting, rotfeste (1, 2)
    Døme
    • planen har ikkje rot i røyndomen;
    • ein kultur med djupe røter
  5. utgangspunkt for noko;
    Døme
    • rota til alt vondt;
    • rota til problema ligg i fortida deira
  6. i matematikk: tal i høve til eit anna tal som det blir likt når ein multipliserer det med seg sjølv (éin eller fleire gonger)
    Døme
    • rota av 16 er 4
  7. i språkvitskap: del av ord som kan stå aleine eller vere del av ei stamme (1, 5), og som er utan avleiingar eller bøyingsending;
    jamfør rotord

Faste uttrykk

  • ha si rot i
    stamme frå
  • rykkje opp med rota
    fjerne for godt;
    utrydde
  • ròtne på rot
    gå i oppløysing;
    forfalle
    • skogen ròtna på rot
  • slå rot
    • utvikle røter og byrje å vekse
      • planta har slått rot og vil kanskje begynne å blomstre til sommaren
    • utvikle tilhøyrsle til ein stad;
      kjenne seg heime;
      til skilnad frå å vere rotlaus
      • dei slo raskt rot i den nye byen
    • feste seg, få grobotn
      • tankane slo rot
Artikkelside

stabilisator

substantiv hankjønn

Uttale

stabilisaˊtor eller  i fleirtal: stabilisaˊtorar eller stabilisatoˊrar

Opphav

av stabilisere

Tyding og bruk

  1. apparat eller innretning som held ein rørleg gjenstand meir stabil eller i ro
    Døme
    • fly og båtar har stabilisatorar;
    • kameraet har innebygd stabilisator
  2. tilsetjingsstoff som skal hindre uynskte kjemiske eller fysiske endringar
  3. noko eller nokon som gjer noko meir stabilt eller roleg
    Døme
    • landet spela ei viktig rolle som stabilisator i regionen
Artikkelside

vêrlag, verlag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ein sommar med stabilt, godt vêrlag
Artikkelside

-fast

adjektiv

Tyding og bruk

  1. etterledd som uttrykkjer at noko sit fast eller er festa i noko;
    i ord som golvfast og landfast
  2. etterledd som uttrykkjer at noko er trygt og stabilt;
  3. etterledd som uttrykkjer at nokon eller noko blir hindra av det førsteleddet nemner;
    i ord som snøfast og vêrfast
Artikkelside

miljø

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk milieu ‘midte’; av latin medius ‘midtre, mellomst’ og fransk lieu ‘stad’

Tyding og bruk

  1. fysiske livsvilkår eller omgjevnader til menneske, dyr eller planter;
    Døme
    • omsyn til natur, miljø og klima;
    • skadeleg for miljøet
  2. sosial og personleg omgjevnad som eit individ eller ei gruppe lever i og blir påverka av;
    omgangskrins, grannelag
    Døme
    • eit politisk miljø;
    • vekse opp i eit stabilt miljø;
    • fleire i det kriminelle miljøet kjende til brotsverket
  3. atmosfære, stemning
    Døme
    • eit miljø prega av omtanke og varme
Artikkelside

føring

substantiv hokjønn

Opphav

av føre (4

Tyding og bruk

  1. det å flytte eller leie (noko) i ei viss retning eller til eit visst punkt
    Døme
    • føring av fisk til Finnmark
  2. Døme
    • føring av motorvogn
  3. det å skrive ned på liste eller liknande
    Døme
    • manglande føring av rekneskap;
    • føring av timelister
  4. Døme
    • ho sende laget sitt i føring med det første målet;
    • Noreg tok føringa frå start
  5. noko ein fører (4;
    Døme
    • folk og føring på skipet;
    • ha stor føring
  6. styrande retningslinje;
    Døme
    • eg vil ikkje leggje føringar på korleis du utfører arbeidet;
    • ei avtale som gjev tydelege føringar;
    • læreplanen legg føringane for undervisninga
  7. innretning som styrer ein maskindel og sikrar at han flyttar seg stabilt og nøyaktig
Artikkelside

feste 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fast

Tyding og bruk

  1. stad eller punkt der ein festar eller får fast noko;
    fast underlag
    Døme
    • få feste med handa;
    • finne feste for foten;
    • skismurning som gjev godt feste;
    • det hender at eit og anna feste ryk
  2. i overført tyding: noko stabilt å halde seg til;
    støtt grunnlag;
    Døme
    • finne eit feste i livet
  3. skaft eller handtak på sverd og liknande
  5. leige av jord eller tomt;
    Døme
    • få feste på garden
Artikkelside