Bokmålsordboka
stabilisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stabilisere | stabiliserer | stabiliserte | har stabilisert | stabiliser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stabilisert + substantiv | stabilisert + substantiv | den/det stabiliserte + substantiv | stabiliserte + substantiv | stabiliserende |
Opphav
gjennom fransk; fra latinBetydning og bruk
gjøre (mer) stabil eller stø
Eksempel
- stabilisere en valuta;
- situasjonen har stabilisert seg