Nynorskordboka
vêrfast, verfast
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| verfast | verfast | verfaste | verfaste |
| vêrfast | vêrfast | vêrfaste | vêrfaste |
Opphav
av vêr (2Tyding og bruk
som ikkje kan reise eller kome seg vidare på grunn av uvêr
Døme
- vêrfaste skigåarar
- brukt som adverb:
- dei sat vêrfaste på hytta;
- båten låg vêrfast ved Stad