Avansert søk

28 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

spyd

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt spjót

Betydning og bruk

  1. kaste- eller støtvåpen brukt i eldre tid eller blant naturfolk
  2. redskap som ligner spyd (1) brukt til kasteøvelse i friidrett
  3. Eksempel
    • hun vant spyd med 68,40 m

navar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt nafarr, av nǫf ‘nav’ og geirr ‘spyd’, opprinnelig ‘spiss til å lage hull i nav med’; jamfør nav

Betydning og bruk

håndredskap til å bore hull med, særlig i tre

kastespyd

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

spyd (1) brukt til å kaste, i motsetning til å støte med

horngjel

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt horngæla, gæla; trolig beslektet med norrønt geirr ‘spyd’

Betydning og bruk

fisk i horngjelfamilien med tynn kropp og spisst, hornlignende munnparti;
Belone belone

geirfugl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt geirr ‘spyd’, fordi nebbet ligner et spyd

Betydning og bruk

utdødd alkefugl;
Pinguinus impennis

åk

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ok, betydning 5 fra latin ingum; beslektet med øk

Betydning og bruk

  1. avlangt trestykke til å ha over skuldrene med tau eller lignende i hver ende til å bære noe i, særlig vannbøtter
  2. gaffelformet treramme i seletøy til trekkdyr;
    i overført betydning: tvang og underkastelse:
    Eksempel
    • kaste åket av seg
  3. underbygning av nedrammede pæler forbundet med en bjelke under en trebru
  4. jernkjerne som forener polene i en elektromagnet eller utgjør en del av kretsen i jernkjernen i en transformator
  5. om forhold i Romerriket: galgelignende oppstilling av tre spyd som overvunne soldater måtte gå gjennom som tegn på underkastelse
    Eksempel
    • gå under åketi overført betydning: på ydmykende måte innrømme at en er beseiret

svirre

verb

Opphav

fra tysk; beslektet med surre (1

Betydning og bruk

  1. fare med hvinende, surrende lyd
    Eksempel
    • piler og spyd svirret gjennom lufta
    • flagre urolig
      • nattsvermerne svirret rundt utelampen
  2. Eksempel
    • det store hjulet svirret rundt
  3. være i livlig omløp
    Eksempel
    • ryktene svirret;
    • det svirret med rykter i bygda;
    • slagord og påstander svirret om ørene

spydkast

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. friidrettsøvelse som går ut på å kaste langt med spyd
    Eksempel
    • bli norsk mester i spydkast
  2. kast med spyd
    Eksempel
    • et langt spydkast

spissborger

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Spiessbürger, egentlig ‘borger som bare er væpnet med spyd’

Betydning og bruk

småskåren, trangsynt, selvtilfreds person

skyttel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skutill ‘spyd’; beslektet med skyte

Betydning og bruk

treredskap som spolen med veften settes i, og som sendes fram og tilbake mellom trådene i renningen

Nynorskordboka 16 oppslagsord

spyd, spjut

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt spjót

Tyding og bruk

  1. kaste- eller støytvåpen brukt i eldre tid eller av naturfolk
  2. friidrettsreiskap som liknar eit spyd (1)
    Døme
    • kaste spyd

kastespyd, kastespjut

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

spyd (1) brukt til å kaste, i motsetnad til å støyte med

ovstor

adjektiv

Opphav

norrønt ofstórr

Tyding og bruk

uhorveleg stor;
altfor stor
Døme
  • ein ovstor gard;
  • eit ovstort spyd

kaste 2

kasta

verb

Opphav

norrønt kasta

Tyding og bruk

  1. sende noko eller nokon gjennom lufta med handa eller reiskap;
    Døme
    • kaste spyd;
    • dei kasta jord på kista;
    • ho kasta boka i veggen
  2. slengje eller leggje frå seg;
    Døme
    • treet har kasta lauvet;
    • dei kastar saman lauvet i ein dunge;
    • kaste alt ein har i hendene;
    • ho kastar jakka i varmen;
    • han kasta fram eit forslag
  3. gjere brå rørsle
    Døme
    • han kastar med nakken;
    • ho kasta bilen til sides for ikkje køyre på hjorten
  4. Døme
    • ho vart kasta som leiar;
    • du kastar vekk tida;
    • dei kasta alle hemningar
  5. setje not (1 eller line (1, 3) i sjøen
    Døme
    • kaste etter sild;
    • dei kasta etter aure
  6. sende;
    lage
    Døme
    • kaste skugge;
    • lyden vart kasta attende
  7. i overført tyding: sende, overføre, skape
    Døme
    • ho prøver å kaste mistanke på søstera;
    • de kasta tvil over forklaringa
  8. flytte med makt;
    jage ut;
    Døme
    • politiet kasta han i fengsel;
    • familien vart kasta på dør
  9. om dyr: fø for tidleg, abortere
    Døme
    • kua kasta kalven
  10. sy over stoffkant med kastesting

Faste uttrykk

  • kaste auga på
    bli interessert i
    • investorane har kasta auga på Golsfjellet;
    • han kasta auga sine på mediebransjen
  • kaste av seg
    • ta eller slengje av seg;
      kle av seg
      • dei kastar av seg kleda;
      • ho kasta av seg ryggsekken
    • løne seg;
      gje forteneste
      • verksemda kastar lite av seg
    • i overført tyding: gjere seg fri frå
      • dei kasta av seg åket som hadde lege på dei så lenge;
      • han kasta forbanninga av seg;
      • vi har kasta av oss blygselen
  • kaste eit auge på
    sjå snøgt og overflatisk på
    • han kasta eit auge på fotografiet
  • kaste hansken
    utfordre til strid eller debatt
    • ho kasta hansken til dei kommunale styresmaktene
  • kaste inn handkledet
    • i boksing: gje teikn om at boksaren gjev seg, og at kampen må avbrytast
    • gje opp, trekkje seg
      • ministeren måtte kaste inn handkledet etter skandalen
  • kaste jakka
    • ta av seg jakka
    • førebu seg på å ta eit krafttak
  • kaste korta
    • gje opp eit kortspel fordi ein ikkje kan eller vil spele korta ein har;
      slutte å spele
    • i overført tyding: gje opp ei sak, eit standpunkt eller liknande
      • han kasta korta fordi partnaren trekte seg frå samarbeidet
  • kaste lys over
    gjere forståeleg;
    opplyse (3)
    • dokumenta kastar lys over ei ukjend side av historia
  • kaste opp
    • grave ut
      • kaste opp ei grøft
    • spy (2, 1);
      brekke seg
      • han var så nervøs at han kasta opp på scena
  • kaste over
    sy rundt kanten med kastesting
  • kaste på dør
    kaste ut;
    vise bort
    • pressa vart kasta på dør da møtet tok til
  • kaste seg bort
    gifte seg for tidleg eller med feil person
    • ho kasta seg bort til ein fattiggut;
    • du kan ikkje kaste deg bort til den første og beste
  • kaste seg rundt
    gjere noko med ein gong utan planlegging
    • når sola skin, er det berre å kaste seg rundt og kome seg ut;
    • eg kasta meg rundt og søkte da draumejobben vart lyst ut
  • kaste seg ut/inn i
    begynne å gjere noko med stor begeistring
    • eg kastar meg inn i debatten;
    • han kasta seg ut i leiken
  • kaste seg
    slengje eller vri brått på kroppen
    • ho låg og kasta seg i senga heile natta;
    • han kastar seg mot døra;
    • keeperen kasta seg over ballen
  • kaste vrak på
    forkaste;
    vrake (1)
    • kaste vrak på tradisjonane
  • kome som kasta på
    kome uplanlagd eller utan forvarsel
    • snøen kjem alltid som kasta på dei;
    • at han ynskte skilsmisse, kom som kasta på meg

navar 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt nafarr, av nǫf og geirr ‘spyd’, opphavleg ‘spiss reiskap til å gjere hol i nav med’; jamfør nav

Tyding og bruk

handreiskap til å bore hol med, særleg i tre

kotelett

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk , diminutiv av côte ‘sidebein’

Tyding og bruk

stykke av kam (4) på dyr med det som høyrer til av ribbein og ryggbein
Døme
  • steikje seg ein kotelett;
  • grilling av spyd, pølser og kotelettar

handverje

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

verje, våpen til å ha i handa (til dømes sverd, spyd og liknande)

geirfugl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt geirr ‘spyd’, fordi nebbet liknar eit spyd

Tyding og bruk

utdøydd alkefugl;
Pinguinus impennis

geir

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt geirr ‘spyd’

Tyding og bruk

  1. eldre nemning for spyd
  2. liten makrell;

åk

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ok, samanheng med øyk

Tyding og bruk

  1. tverrtre til å leggje over akslene og bere med;
    òg: gaffelforma treramme i selety til trekkdyr, særleg oksar;
    ofte i overført tyding: tvang, trældom
    Døme
    • folket levde framleis under det framande åket
    • tungt, langdrygt arbeid;
      strev
      • det er eit åk med så mykje krøter å stelle
  2. underlag under trebru av neddrivne pålar samanbundne ovantil med bjelkar
  3. i fysikk: ferromagnetisk materiale som det ikkje er viklingar kring, men som bind saman kjernane i ein magnetisk krins eller polane i ein elektrisk maskin
  4. om forhold i Romarriket: galgeforma oppstilling av tre spyd som ein overvunnen fiende måtte gå under (som teikn på underkasting)