Bokmålsordboka
hellebard
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en hellebard | hellebarden | hellebarder | hellebardene |
Opphav
av middelhøytysk helmbarte, av helm ‘skaft’ og barte ‘øks’Betydning og bruk
om eldre forhold: langskaftet stikk- og hoggvåpen, fotfolkets hovedvåpen på 1300-, 1400- og 1500-tallet