Artikkelside

Bokmålsordboka

øk

substantiv intetkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
et økøketøkøkaøkene

Opphav

norrønt eykr m ‘lastedyr, hest’; beslektet med åk

Betydning og bruk

gammel, utslitt hest;
jamfør øyk