Bokmålsordboka
åk
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et åk | åket | åk | åkaåkene |
Opphav
norrønt ok, betydning 5 fra latin ingum; beslektet med økBetydning og bruk
- avlangt trestykke til å ha over skuldrene med tau eller lignende i hver ende til å bære noe i, særlig vannbøtter
- gaffelformet treramme i seletøy til trekkdyr;i overført betydning: tvang og underkastelse:
Eksempel
- kaste åket av seg
- underbygning av nedrammede pæler forbundet med en bjelke under en trebru
- jernkjerne som forener polene i en elektromagnet eller utgjør en del av kretsen i jernkjernen i en transformator
- om forhold i Romerriket: galgelignende oppstilling av tre spyd som overvunne soldater måtte gå gjennom som tegn på underkastelse
Eksempel
- gå under åket – i overført betydning: på ydmykende måte innrømme at en er beseiret