Artikkelside

Nynorskordboka

kam

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein kamkammenkammarkammane

Opphav

norrønt kambr

Tyding og bruk

  1. reiskap med tindar til å reinse eller kjemme noko med
    Døme
    • frisøren bruker kam og saks
  2. rad av tenner eller tappar på hjul eller aksling;
    jamfør kamaksling
  3. raud hudlapp på hovudet til hønsefuglar;
    jamfør hanekam (1)
  4. langsgåande rand på bein;
    på slakt: midtre ryggstykke
  5. noko som hevar seg opp;
    forhøging

Faste uttrykk

  • raud i kammen
    hissig, sint
  • skjere alle over éin kam
    døme eller behandle alle på same måte;
    ikkje gjere skil på