Nynorskordboka
navar 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein navar | navaren | navrar | navrane |
Opphav
norrønt nafarr, av nǫf og geirr ‘spyd’, opphavleg ‘spiss reiskap til å gjere hol i nav med’; jamfør navTyding og bruk
handreiskap til å bore hol med, særleg i tre