Bokmålsordboka
skyttel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skyttel | skyttelen | skytler | skytlene |
Opphav
norrønt skutill ‘spyd’; beslektet med skyteBetydning og bruk
- lang og smal redskap med smale ender brukt når en vever til å skyte veften fram og tilbake mellom trådene i renningen med
Eksempel
- skyttelen for raskt fram og tilbake i veven
- i overført betydning: noe som farer fram og tilbake mellom to (eller flere) steder;jamfør skytteltrafikk
Eksempel
- ferja gikk i skyttel over fjorden;
- brøytebilene kjørte skyttel for å holde veien åpen;
- hun løp som en skyttel mellom møterommene