Bokmålsordboka
skyttel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skyttel | skyttelen | skytler | skytlene |
Opphav
norrønt skutill ‘spyd’; beslektet med skyteBetydning og bruk
treredskap som spolen med veften settes i, og som sendes fram og tilbake mellom trådene i renningen