Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
29 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

smyge

verb

Opphav

norrønt smjúga

Betydning og bruk

  1. ta seg fram på en forsiktig måte;
    krype, smette
    Eksempel
    • hun smyger under dyna;
    • en katt kommer smygende
  2. i kortspill: legge på et lavere kort enn det høyeste som er spilt ut (så en ikke får stikket)
    Eksempel
    • han spilte ut knekten, men jeg smøg med tieren
  3. innsmigre seg;
    Eksempel
    • jeg smyger ikke for en slik en som deg
    • brukt som adjektiv:
      • en smygende stemme
  4. trekke, dra, putte
    Eksempel
    • smyge anorakken over hodet;
    • smyge hånden ned i lomma

Faste uttrykk

  • smyge seg
    bevege seg forsiktig (nesten upåaktet);
    liste seg
    • smyge seg inntil noen;
    • smyge seg langs veggen;
    • hun smyger seg inn gjennom kjellervinduet;
    • han smøg seg bort
Artikkelside

snike 1

verb

Opphav

norrønt sníkja; beslektet med snok

Betydning og bruk

  1. lure, liste;
    smyge
    Eksempel
    • snike seg forbi noen;
    • snike seg fram
  2. reise uten billett på kollektiv trafikk;
    jamfør sniker (2)
    Eksempel
    • snike på bussen
  3. brukt som adjektiv: som utvikler seg gradvis;
    Eksempel
    • en snikende sykdom;
    • en snikende mistanke

Faste uttrykk

  • snike i køen
    1. gå foran andre i køen uten å vente på sin tur
      • bilistene snek i køen
    2. i overført betydning: oppnå fordeler ved å ikke følge reglene for normal saksgang
      • prosjektet bør få snike i køen
  • snike seg inn
    komme inn ved en feiltakelse
    • det har sneket seg inn en del feil i boka
  • snike seg unna
    lure (1, 4) seg unna
    • naboene snek seg unna dugnaden
  • snike til seg
    lure til seg
Artikkelside

smug 1, smau

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt smuga ‘trang åpning’; av smyge

Betydning og bruk

trang gate, gjennomgang, veit
Eksempel
  • trange smug
Artikkelside

smokk

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt smokkr ‘brystduk’; av smyge

Betydning og bruk

  1. hylster av gummi til å ha på finger
  2. gummihylster med hull i til å ha rundt en flaskeåpning til å suge av;
    jamfør tåtesmokk
    Eksempel
    • hullet i smokken er laget for langsom mating
  3. liten tutt (1) av gummi eller lignende med plastskive som gis til spedbarn for trøst;
    Eksempel
    • ungen suger på smokken;
    • slutte med smokk
Artikkelside

smyge seg

Betydning og bruk

bevege seg forsiktig (nesten upåaktet);
liste seg;
Se: smyge
Eksempel
  • smyge seg inntil noen;
  • smyge seg langs veggen;
  • hun smyger seg inn gjennom kjellervinduet;
  • han smøg seg bort
Artikkelside

smykke 2

verb

Opphav

fra lavtysk og tysk; beslektet med smyge, opprinnelig ‘la ringer eller klær smyge seg om’

Betydning og bruk

pynte, pryde
Eksempel
  • kirken var vakkert smykket

Faste uttrykk

  • smykke seg med
    flotte seg med
    • Bergen kan smykke seg med ny regnrekord
Artikkelside

smug 2

substantiv ubøyelig

Opphav

beslektet med smyge

Faste uttrykk

  • i smug
    uten å bli sett;
    i hemmelighet
    • røyke i smug;
    • møtes i smug
Artikkelside

liste 3

verb

Opphav

av list (2

Betydning og bruk

gå varsomt og (nesten) lydløst;
smyge, lure
Eksempel
  • komme listende på tå

Faste uttrykk

  • liste seg
    smyge seg
    • liste seg bort
Artikkelside

smøye

verb

Opphav

norrønt smeygja, av smyge

Betydning og bruk

  1. smutte, træ
    Eksempel
    • smøye et tau igjennom noe
  2. trekke av eller på
    Eksempel
    • smøye av seg en genser
Artikkelside

smutte

verb

Opphav

beslektet med smyge

Betydning og bruk

Eksempel
  • smutte inn i et hull
Artikkelside

Nynorskordboka 16 oppslagsord

smyge

smyga

verb

Opphav

norrønt smjúga

Tyding og bruk

  1. ta seg fram på ein forsiktig måte;
    krype, smette
    Døme
    • han smyg under dyna;
    • ein katt kjem smygande
  2. i kortspel: leggje på eit lågare kort enn det høgaste som er spela ut
    Døme
    • ho spela ut knekten, men eg smaug med tiaren
  3. Døme
    • smyge for dei store
    • brukt som adjektiv:
      • ei smygande røyst
  4. trekkje, dra, putte
    Døme
    • smyge handa ned i lomma;
    • ho smyg genseren over hovudet

Faste uttrykk

  • smyge seg
    flytte på seg på ein forsiktig måte (nesten upåakta);
    liste seg
    • smyge seg inn gjennom kjellarglaset;
    • smyge seg inntil nokon;
    • han smyg seg langs veggen;
    • ho smaug seg forbi
Artikkelside

snike 1

snika

verb

Opphav

same opphav som snikje

Tyding og bruk

  1. liste, lure;
    Døme
    • snike seg forbi nokon;
    • snike seg fram
  2. reise utan billett på kollektiv trafikk;
    jamfør snikjar (2)
    Døme
    • snike på toget
  3. brukt som adjektiv: som utviklar seg litt etter litt;
    Døme
    • ein snikande mistanke

Faste uttrykk

  • snike i køen
    1. gå framfor andre i køen utan å vente på eigen tur
      • bilistane sneik i køen
    2. i overført tyding: oppnå fordelar ved å ikkje følgje reglane for normal saksgang
      • prosjektet bør få snike i køen
  • snike seg inn
    kome inn ved mistak
    • det har snike seg inn nokre feil i boka
  • snike seg unna
    lure (1, 4) seg unna
    • naboane snik seg unna dugnaden
  • snike til seg
    lure til seg
Artikkelside

smokk

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt smokkr ‘brystduk’; av smyge

Tyding og bruk

  1. hylster av gummi til å ha på finger
  2. gummihylster med hol i til å ha rundt ei flaskeopning til å suge av;
    jamfør tåtesmokk
    Døme
    • hola i smokken er laga for langsam mating
  3. liten tutt (1) av gummi eller liknande med plastskive som ein gjev spedbarn for trøyst;
    Døme
    • suge på smokken;
    • slutte med smokk
Artikkelside

smugle

smugla

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med smyge

Tyding og bruk

  1. innføre eller utføre tollpliktige eller forbodne varer eller menneske ulovleg
    Døme
    • smugle sprit og sigarettar;
    • dei smugla inn våpen;
    • smugle flyktningar over grensa
  2. liste, lure
    Døme
    • smugle inn eit tillegg i kontrakten
Artikkelside

smykke 2

smykka

verb

Opphav

frå lågtysk og tysk; samanheng med smyge, opphavleg ‘la ringar og klede smyge kring seg’

Tyding og bruk

pynte, pryde
Døme
  • smykke festlokalet

Faste uttrykk

  • smykke seg med
    flotte seg med
    • dei smykkar seg med store ord
Artikkelside

smug

substantiv ubøyeleg

Opphav

frå dansk; samanheng med smyge

Faste uttrykk

  • i smug
    utan å bli sett;
    i løynd
    • møtast i smug;
    • røykje i smug
Artikkelside

liste 3

lista

verb

Opphav

av list (2

Tyding og bruk

gå varsamt og (nesten) lydlaust;
luske, smyge, lure
Døme
  • kome listande

Faste uttrykk

  • liste seg
    smyge seg
    • liste seg inn i huset
Artikkelside

av 2

preposisjon

Opphav

norrønt af

Tyding og bruk

  1. står til nemning for utgangspunktet for ei rørsle eller for det som noko blir skilt frå
    Døme
    • dette av hesten;
    • hogge greinene av treet;
    • ikkje kome av flekken;
    • gå ut av huset;
    • kome opp av vatnet;
    • kome ned av fjellet;
    • slite helsa av seg;
    • kome ut av kontroll
  2. står til nemning for opphav
    Døme
    • vere av same ætta;
    • abortlova av 1978;
    • ny av året;
    • lære av noko;
    • ha glede av noko;
    • få låne noko av nokon;
    • ein roman av ein debutant
  3. står til nemning for årsak til eller motiv for ei gjerning eller ein tilstand
    Døme
    • sjuk av sorg;
    • klok av skade;
    • skjemmast av noko;
    • gjere noko av fri vilje;
    • det lyser av dag;
    • melde avbod på grunn av sjukdom;
    • vere avhengig av nokon;
    • av samanhengen ser vi at …;
    • ha eit inntrykk av at …
  4. står til nemning for emne, slag, middel, reiskap eller måte
    Døme
    • ein ring av gull;
    • leve av fiske;
    • ta i av alle krefter;
    • vere av same meining;
    • i ein fart av 80 km i timen;
    • kan du ta eit bilete av meg?
  5. står til nemning for ein heilskap eller ei mengd
    Døme
    • kvar og ein av oss;
    • for mykje av det gode;
    • pengar har eg nok av;
    • resten av dagen
  6. med omsyn til;
    når det gjeld
    Døme
    • norsk av ætt og sinn;
    • liten av vekst
  7. brukt i uttrykk for samband mellom eigar og eigedom og for tilknytingssamband
    Døme
    • eigaren av ein gard;
    • kven er du dotter av?
    • sitje ved enden av bordet;
    • summen av to tal;
    • føremonen av å ha gode evner
  8. står til det logiske subjektet i setninga
    Døme
    • boka er skriven av ein kjend forfattar;
    • han var likt av alle
  9. står til ein karakteristikk
    Døme
    • ein mann av få ord;
    • ein formidlar av rang
  10. brukt i visse uttrykk som omtolking av opphavleg norrønt at (eller dansk ad)
    Døme
    • le av noko;
    • gå inn av døra
  11. brukt i uttrykk for mengd
    Døme
    • 97 av 100 gonger;
    • vere full av lovord
  12. står til noko eller nokon som det blir gjort noko med
    Døme
    • restaurering av kulturminne;
    • ho gjorde narr av han
  13. står til refleksivt pronomen som tillegg til adjektiv eller adverb for å skildre ein person
    Døme
    • vere redd av seg;
    • han var uroleg og ute av seg
  14. står til noko eller nokon som blir samanlikna med noko anna
    Døme
    • ein thriller av ein fotballkamp;
    • ein brande av ein kar
  15. brukt som adverb: bort, i veg, til sides, unna;
    jamfør av stad
    Døme
    • smyge seg av;
    • vegen bøyer av sørover;
    • ta av til venstre;
    • vere av etter ved og vatn;
    • vike av frå den rette linja;
    • skremme nokon av;
    • leggje av pengar;
    • kvar skal du av?
  16. brukt som adverb: om lausriving, fråskiljing, deling, etterlikning
    Døme
    • ta av loket;
    • gå av på neste stasjon;
    • ta av seg skoa;
    • slite av eit tau;
    • skilje seg av med noko;
    • venje ein av med noko;
    • setje av pengar til noko;
    • skrive av noko
  17. brukt som adverb: viser at noko blir avbrote eller tek slutt
    Døme
    • slå av varmen;
    • skru av lyset
  18. brukt som adverb: viser at noko minkar eller får eit resultat
    Døme
    • bløme av;
    • stilne av;
    • fyre av eit skot;
    • det blir det ikkje noko av

Faste uttrykk

  • av og til
  • av seg sjølv
    ved eiga kraft
    • dette vil gå av seg sjølv
  • frå … av
    i uttrykk for tid: frå (eit gjeve tidspunkt) og på uviss tid framover
    • frå morgonen av;
    • frå no av
Artikkelside

smokke

smokka

verb

Tyding og bruk

  1. træ på som eit hylster
    Døme
    • smokke på seg trøya
  2. smyge, dra
    Døme
    • smokke foten av sokken
  3. gjere noko snøgt og uvyrde
    Døme
    • smokke i hop ein deig
  4. slå (til nokon)
    Døme
    • han smokka til meg i nakken
Artikkelside

smyge seg

Tyding og bruk

flytte på seg på ein forsiktig måte (nesten upåakta);
liste seg;
Sjå: smyge
Døme
  • smyge seg inn gjennom kjellarglaset;
  • smyge seg inntil nokon;
  • han smyg seg langs veggen;
  • ho smaug seg forbi
Artikkelside