Bokmålsordboka
smugle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å smugle | smugler | smugla | har smugla | smugl!smugle! |
| smuglet | har smuglet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| smugla + substantiv | smugla + substantiv | den/det smugla + substantiv | smugla + substantiv | smuglende |
| smuglet + substantiv | smuglet + substantiv | den/det smuglede + substantiv | smuglede + substantiv | |
| den/det smuglete + substantiv | smuglete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtysk; beslektet med smygeBetydning og bruk
- innføre eller utføre tollpliktige, forbudte varer eller mennesker ulovlig
Eksempel
- smugle sprit og sigaretter;
- han smuglet inn våpen;
- smugle flyktninger over grensen
- liste, lure
Eksempel
- smugle inn en ny bestemmelse i kontrakten