Bokmålsordboka
smykke 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å smykke | smykker | smykka | har smykka | smykk! |
| smykket | har smykket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| smykka + substantiv | smykka + substantiv | den/det smykka + substantiv | smykka + substantiv | smykkende |
| smykket + substantiv | smykket + substantiv | den/det smykkede + substantiv | smykkede + substantiv | |
| den/det smykkete + substantiv | smykkete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtysk og tysk; beslektet med smyge, opprinnelig ‘la ringer eller klær smyge seg om’Betydning og bruk
pynte, pryde
Eksempel
- kirken var vakkert smykket
Faste uttrykk
- smykke seg medflotte seg med
- Bergen kan smykke seg med ny regnrekord