Artikkelside

Bokmålsordboka

smykke 2

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å smykkesmykkersmykkahar smykkasmykk!
smykkethar smykket
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
smykka + substantivsmykka + substantivden/det smykka + substantivsmykka + substantivsmykkende
smykket + substantivsmykket + substantivden/det smykkede + substantivsmykkede + substantiv
den/det smykkete + substantivsmykkete + substantiv

Opphav

fra tysk, lavtysk; beslektet med smyge egentlig ‘la ringer eller klær smyge seg om’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • smykke (seg) med diamanter;
    • kirken var vakkert smykket

Faste uttrykk

  • smykke seg med
    flotte seg med
    • Bergen kan smykke seg med ny regnrekord