Bokmålsordboka
smøye
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å smøye | smøyer | smøyde | har smøyd | smøy! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| smøyd + substantiv | smøyd + substantiv | den/det smøyde + substantiv | smøyde + substantiv | smøyende |
Opphav
norrønt smeygja, av smygeBetydning og bruk
- smutte, træ
Eksempel
- smøye et tau igjennom noe
- trekke av eller på
Eksempel
- smøye av seg en genser