Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til forsida

Nynorskordboka

smyg 1

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein smygsmygensmygarsmygane

Opphav

av smyge

Tyding og bruk

  1. person som smyg, lurer seg inn eller gjennom
  2. i overført tyding: undergjeven person;
  3. vinkel som kan stillast