Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
46 treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

smile

verb

Opphav

jamfør dansk smile og svensk smila

Betydning og bruk

  1. gi uttrykk for lattermild sinnsstemning ved å bevege munnvikene til side
    Eksempel
    • hun smiler til ham;
    • han smilte hånlig;
    • hun bare smilte av det
    • brukt som adjektiv:
      • hun er smilende og glad;
      • en smilende gutt
  2. vise seg god og vennlig
    Eksempel
    • lykken smiler til dem;
    • bygda lå der og smilte i sommerdagen

Faste uttrykk

  • smile fra øre til øre
    være svært blid;
    smile bredt
Artikkelside

hvit, kvit

adjektiv

Opphav

norrønt hvítr

Betydning og bruk

  1. med samme farge som nyfallen snø (et fargeinntrykk som kommer fram når nesten alt lyset blir kastet tilbake)
    Eksempel
    • hvit skjorte;
    • blendende hvitt tøy;
    • det hvite papiret;
    • smile med hvite tenner;
    • servere fiskeboller i hvit saus;
    • han ble helt hvit i håret på noen få måneder
  2. om person eller folkegruppe: som har medfødt lys hudfarge;
    Eksempel
    • hvite kvinner fra Europa;
    • den hvite befolkningen i Sør-Afrika
    • brukt som substantiv:
      • det økonomiske gapet mellom hvite og svarte i USA
  3. om person: med unormalt lys hudfarge, for eksempel på grunn av sinnsbevegelse eller anstrengelse
    Eksempel
    • være hvit i ansiktet av sinne;
    • holde så hardt at knokene blir hvite
  4. brukt som substantiv: sjakkspiller med hvite brikker
    Eksempel
    • hvit flytter kongen;
    • hvits første trekk
  5. om eldre forhold, brukt som substantiv: antirevolusjonær, antikommunistisk (etter den hvite liljen på våpenskjoldet til den franske fyrstefamilien Bourbon)
    Eksempel
    • kampen mellom de røde og de hvite

Faste uttrykk

  • det hvite i øynene
    den hvite senehinnen
    • hun var så rasende at vi bare så det hvite i øynene på henne
  • gå hvit
    om sjø eller bølger: ha skumtopper
    • sjøen går hvit
  • heise det hvite flagget
    overgi seg
  • hvit brud
    brud kledd i hvitt
    • hun skal stå hvit brud til sommeren
  • hvit elefant
    noe dyrt og unyttig
  • hvit fisk
    fisk som er hvit i kjøttet, for eksempel torsk og sei
  • hvit jul
    jul med snø
  • hvit løgn
    løgn for å spare andre for en ubehagelig sannhet;
    nødløgn
  • hvit magi
    hekseri og trolldom som ikke skader andre
  • hvit måned
    måned uten alkoholbruk
  • hvit slavehandel
    handel med personer med lys hudfarge, særlig kvinner, som selges som billig arbeidskraft eller til prostitusjon
  • hvit som et laken
    svært blek
    • hun var hvit som et laken i ansiktet
  • hvitt brød
  • hvitt flagg
  • hvitt gull
    legering av gull, kopper, sink og nikkel som er mye brukt i smykker
  • hvitt kjøtt
    kjøtt fra fjærkre, særlig kylling og kalkun
    • forbruket av hvitt kjøtt har steget kraftig
  • på det hvite lerretet
    på filmduken, ved filmen
  • skyte en hvit pinn etter
    oppgi som tapt;
    gi opp håpet om
Artikkelside

til

preposisjon

Opphav

norrønt til

Betydning og bruk

  1. om bestemmelsessted eller mål:
    Eksempel
    • dra fra sted til sted;
    • følge noen til døra;
    • gå til tannlegen;
    • sette seg til pianoet;
    • sette barn til verden;
    • er den virkelig til meg?
    • stille til disposisjon;
    • bli til noe (stort);
    • skride til verket;
    • være kalt til misjonær;
    • gjøre seg til narr;
    • lese til artium;
    • sette noen til å gjøre noe;
    • stå til regnskap;
    • ha tillit til, sette sin lit til noe(n);
    • ha kjennskap til de nye planene;
    • tiltykning til regn
  2. om bevegelse i retning av noe, også om det å vende mot:
    Eksempel
    • snu ryggen til noen;
    • gripe, ta til flaska – begynne å drikke;
    • utsikt til sjøen;
    • ansikt til ansikt;
    • nikke, smile til noen;
    • være villig til forlik;
    • se tegn til bedring
    • som adverb:
      • strømme til;
      • slippe til;
      • friskne til
  3. om grense for noe:
    Eksempel
    • tomta strekker seg ned til vannkanten;
    • stå i vann til knes;
    • en sum avgrenset oppover til kr 70 000;
    • frisk bris til liten kuling;
    • til døden skiller oss at;
    • drive til vanvidd;
    • verden står ikke til påske – uttrykk for forbauselse;
    • fra dag til dag;
    • et hus til 3 millioner
  4. om formål:
    Eksempel
    • utnytte situasjonen til egen fordel;
    • få en bok til gjennomsyn;
    • komme til hjelp;
    • redskap til å grave med;
    • ringe inn til skoletimen;
    • ha til hensikt;
    • råde en til å ta toget;
    • duge til noe;
    • kle seg til fest;
    • blott til lyst;
    • ha grunn til å gråte;
    • hjelpe til;
    • skitne (seg) til;
    • det må til – det er nødvendig
  5. om evne, mulighet:
    Eksempel
    • ha mot til å si ifra;
    • være i stand til å sykle;
    • en dør er til å låse
  6. om forbindelse, tilhørighet:
    Eksempel
    • høre til;
    • knytte seg til, være bundet til noen;
    • en dram til maten;
    • det ligger til slekta;
    • Fru Inger til Østeraad av Ibsen;
    • jeg har ikke sett noe til henne;
    • et troll til kjerring;
    • hunden til naboen
  7. om tidspunkt:
    Eksempel
    • alt til sin tid;
    • til samme tid;
    • nå til dags;
    • fra 1940 til 1945;
    • til og med – se med (2
  8. i faste uttrykk med styring i genitiv:
    Eksempel
    • til lands og til vanns;
    • gå til alters;
    • gjøre alle til lags;
    • ha noe til låns;
    • være til salgs;
    • ha til gode;
    • komme til rette
  9. i uttrykk som
    Eksempel
    • jeg er den siste til å bebreide deg;
    • du skulle holde deg for god til å lyve;
    • dyret er for stort til å være en grevling
    • som adverb:
      • en gang til;
      • hvordan står det til? – hvordan har du (De) det?
      • være glad til – være fornøyd uansett utfall

Faste uttrykk

  • gi seg til kjenne
    opplyse om hvem (hvor) en er
  • slå til
    godta et tilbud; vise seg å være riktig
  • til køys
    (gå) til sengs
  • vise til
    peke på;
    oppgi (som kilde eller lignende)
  • være til
    finnes, eksistere
Artikkelside

sår 2

adjektiv

Opphav

norrønt sárr

Betydning og bruk

  1. sviende, øm
    Eksempel
    • ha sår hud, hals;
    • såre hender;
    • røde og såre øyne
  2. preget av smerte
    Eksempel
    • såre hulk;
    • bli sår for noe – ta seg nær av
    • som adverb:
      • gråte, sukke, smile sårt
    • om lengsel, behov:
      • trenge sårt til noe;
      • vente sårt på noe(n)
Artikkelside

spiss 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som har odd (1) eller spiss (1, 1);
    som smalner mot enden;
    Eksempel
    • en spiss blyant;
    • spisse fjell;
    • ha spiss nese
  2. som har skarpe, markerte trekk
    Eksempel
    • et spisst ansikt
  3. om kommunikasjon: skarp og avvisende;
    spydig, spotsk
    Eksempel
    • han gav henne et spisst svar
    • brukt som adverb:
      • smile spisst

Faste uttrykk

  • ha spisse albuer
    komme seg fram;
    være frekk og pågående;
    gjøre karriere uten å ta hensyn til andre
  • spiss vinkel
    • vinkel under 90°
    • i fotball og håndball: utgangspunkt for spark eller kast langt nede mot dødlinja på siden av målet
      • skyte ballen fra spiss vinkel
Artikkelside

smil

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å smile
Eksempel
  • ansiktet lyste opp i et stort smil;
  • sende noen et lurt, underfundig smil;
  • svaret kalte på smilet;
  • dra på smilet;
  • hun trakk på smilet

Faste uttrykk

  • smilet i hverdagen
    humøret, gleden
Artikkelside

skjegg 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skegg, av skaga ‘rage fram’

Betydning og bruk

  1. hår på lepper, hake eller kinn på menneske
    Eksempel
    • le, smile i skjegget – le, smile lurt, underfundig
  2. hakehår på visse dyr
    Eksempel
    • bukkeskjegg
    • skjegglignende utvekst
      • torsken har skjegg
  3. lange og tette hår på plante

Faste uttrykk

  • få skjegg på haka
    bli voksen
  • med skjegget i postkassa
    være i en negativ situasjon en ikke kommer seg ut av;
    bli lurt
    • mange forbrukere sitter nå med skjegget i postkassa og en uønsket ekstraregning
  • mumle i skjegget
    tale lavt og utydelig
Artikkelside

øre 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt eyra

Betydning og bruk

  1. hvert av to høreorganer hos mennesker og dyr, plassert på hver side av hodet
    Eksempel
    • ha store, utstående ører;
    • ha ringer i ørene;
    • en katt med dusker på ørene
  2. øre (3, 1) brukt særlig med tanke på det å få eller oppfatte hørselsinntrykk
    Eksempel
    • en svak lyd nådde ørene;
    • høre dårlig på det høyre øret;
    • ikke tro sine egne ører;
    • slikt lyder rart for et norsk øre
  3. sans, forståelse;
    Eksempel
    • ha øre for musikk
  4. utstående ørelignende del av noe;
    jamfør eseløre (2)
    Eksempel
    • ørene på en gryte

Faste uttrykk

  • bli het om ørene
    bli opphisset
  • det indre øret
    del av høre organ for balanse og hørsel på innsiden av kroppen;
    labyrint (3)
  • det ytre øret
    del av høreorgan på utsiden av kroppen
  • en skal høre mye før ørene faller av
    brukt for å uttrykke sterk forundring eller ergelse
  • få dotter i ørene
    plutselig få nedsatt hørsel en liten stund på grunn av ytre påvirkning
  • få så ørene flagrer
    bli kraftig irettesatt;
    få sterk kritikk
  • gå inn det ene øret og ut av det andre
    bli glemt like fort som en hører det
  • ha en rev bak øret
    være lur eller underfundig
  • ha ørene med seg
    følge godt med
  • holde i ørene
    passe strengt på (at en annen oppfører seg riktig)
  • ikke ville høre på det øret
    avvise noe som en annen nevner
  • ikke ørens lyd å få
    ikke mulig å høre noe på grunn av mye bakgrunnsstøy
    • det var ikke ørens lyd å få i pausen på konserten
  • komme en for øre
    få høre, få greie på (noe)
  • lukke ørene for
    late som en ikke hører eller merker noe
    • de lukket ørene for alle advarslene
  • låne øre til
    høre velvillig på
  • med et halvt øre
    uten å høre helt etter
    • lytte til radioen med et halvt øre
  • musikk i ørene
    noe en blir glad for å høre
    • denne nyheten må ha vært musikk i ørene
  • sitte med lange ører
    lytte nysgjerrig
  • skurre i ørene
    være lite troverdig
    • budskapet skurret i mine ører
  • smile fra øre til øre
    være svært blid;
    smile bredt
  • snakke/tale for døve ører
    ikke få gjennomslag for ideene sine
    • de har gode poenger, men snakker for døve ører;
    • hele karrieren har hun talt for døve ører
  • spisse ørene
    høre godt etter
    • orkesteret fikk publikum til å spisse ørene
  • til langt/godt/opp over ørene
    svært mye
    • bruke penger til langt over ørene;
    • sitte med gjeld til godt over ørene;
    • ha gjeld til opp over ørene
  • tute ørene fulle med
    stadig gjenta noe
    • eiendomsmegleren tutet oss ørene fulle med fjordutsikt;
    • vi blir tutet ørene fulle med hvor viktig valgfrihet er
  • tørr bak ørene
    voksen, erfaren
    • han er bare 20 år og knapt tørr bak ørene;
    • hun er ikke tørr bak ørene ennå
Artikkelside

smile fra øre til øre

Betydning og bruk

være svært blid;
smile bredt;
Sjå: øre, smile
Artikkelside

unnselig

adjektiv

Opphav

av unnse

Betydning og bruk

  1. som en nesten ikke legger merke til;
    som gjør lite av seg
    Eksempel
    • planter med små og unnselige blomster;
    • de har en liten og nesten litt unnselig bil
  2. om person: sjenert, blyg, tilbakeholden
    Eksempel
    • hun var en alt annet enn unnselig dame
    • brukt som adverb:
      • smile unnselig
Artikkelside

Nynorskordboka 23 oppslagsord

smile

smila

verb

Opphav

jamfør dansk smile og svensk smila

Tyding og bruk

  1. dra munnvikane til sida for å uttrykkje eit låttmildt huglag
    Døme
    • smile blidt;
    • han smiler hånleg;
    • ho berre smilte av det
    • brukt som adjektiv:
      • dei er blide og smilande;
      • ein smilande og glad mann
  2. syne seg god og venleg
    Døme
    • lykka smilte til dei;
    • bygda låg og smilte i sommardagen

Faste uttrykk

  • smile frå øyre til øyre
    vere svært blid;
    smile breidt
Artikkelside

kvit

adjektiv

Opphav

norrønt hvítr

Tyding og bruk

  1. med same farge som nyfallen snø (eit fargeinntrykk som kjem fram når mest alt lyset blir kasta attende)
    Døme
    • kvit skjorte;
    • teikne på kvitt papir;
    • det kvite huset;
    • smile med kvite tenner;
    • ete fiskebollar i kvit saus til middag;
    • bli heilt kvit i håret
  2. om person eller folkegruppe: som har medfødd lys hudfarge;
    Døme
    • kvite menn frå Europa;
    • det kvite mindretalet i Sør-Afrika
    • brukt som substantiv:
      • det økonomiske gapet mellom kvite og svarte i USA
  3. om person: med unormalt lys hudfarge, til dømes på grunn av sinnsrørsle eller hardt strev
    Døme
    • vere kvit av sinne;
    • vere kvit og bleik av inneliv
  4. brukt som substantiv: sjakkspelar med kvite brikker
    Døme
    • kvit vinn med eit overraskande trekk;
    • springaren til kvit vart sett ut av spel
  5. om eldre forhold, brukt som substantiv: antirevolusjonær, antikommunistisk (etter den kongelege franske lilja)
    Døme
    • kampen mellom dei raude og dei kvite

Faste uttrykk

  • det kvite i auga
    den kvite senehinna i auga
    • ho var så sint at vi berre såg det kvite i auga
  • gå kvit
    om sjø eller bølgjer: ha skumtoppar
    • sjøen går kvit
  • heise det kvite flagget
    overgje seg
  • kvit brur
    brur kledd i kvitt
    • ho skal stå kvit brur
  • kvit elefant
    noko dyrt og unyttig
  • kvit fisk
    fisk som er kvit i kjøtet, til dømes torsk og sei
  • kvit jul
    jul med snø
  • kvit lygn
    lygn for å spare nokon for ei lei sanning;
    naudlygn
  • kvit magi
    hekseri og trolldom som ikkje skader andre
  • kvit månad
    månad utan alkoholbruk
  • kvit slavehandel
    handel med personar med lys hudfarge, særleg kvinner, som blir selde som billig arbeidskraft eller til prostitusjon
  • kvit som eit laken
    svært bleik
    • han vart kvit som eit laken i andletet
  • kvitt brød
  • kvitt flagg
  • kvitt gull
    legering av gull, kopar, sink og nikkel som er mykje brukt i smykke
  • kvitt kjøt
    kjøt frå fjørfe, særleg kylling og kalkun
    • forbruket av kvitt kjøt har auka
  • på det kvite lerretet
    på filmduken, ved filmen
  • skyte ein kvit pinn etter
    gje opp som tapt;
    gje opp vona om
Artikkelside

øyre 2, øyra

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eyra n

Tyding og bruk

  1. kvart av to høyreorgan hos menneske og dyr, plassert på kvar side av hovudet
    Døme
    • ha store, utståande øyre;
    • ha ringar i øyra;
    • ein hund med hengande øyre
  2. øyre (2, 1) brukt særleg med tanke på det å få eller oppfatte høyrselsinntrykk
    Døme
    • ein svak lyd nådde øyra;
    • leggje øyret til og lytte;
    • halde seg for øyra;
    • høyre dårleg på høgre øyret
  3. sans, forståing;
    Døme
    • ha eit godt øyre for musikk
  4. utståande, øyreliknande del av noko;
    Døme
    • øyra på ei gryte

Faste uttrykk

  • bli heit om øyra
    bli opphissa
  • det indre øyret
    del av høyreorgan for balanse og høyrsel på innsida av kroppen;
    labyrint (3)
  • det ytre øyret
    del av høyreorgan på utsida av kroppen
  • ein skal høyre mykje før øyra dett av
    brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging
  • få dottar i øyra
    brått få nedsett høyrsel for kortare tid på grunn av ytre påverknad
  • få så øyra flagrar
    bli kraftig irettesett;
    få sterk kritikk
  • gå inn av det eine øyret og ut av det andre
    bli gløymd like snart som ein høyrer det
  • ha ein rev bak øyret
    vere lur eller underfundig
  • ha øyra med seg
    følgje godt med
  • halde i øyra
    passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
  • ikkje ville høyre på det øyret
    avvise noko som ein annan nemner
  • lukke øyra for
    låst som ein ikkje høyrer eller legg merke til noko
    • dei lukka øyra for alle åtvaringar
  • låne øyre til
    høyre velvillig på
  • med eit halvt øyre
    utan å høyre godt etter
    • læraren lytta med eit halvt øyre
  • musikk i øyra
    noko ein blir glad for å høyre
    • desse lovnadene lyder som musikk i øyra
  • sitje med lange øyre
    lytte nysgjerrig
  • skurre i øyra
    vere lite truverdig
    • skamrosinga skurra i øyra
  • smile frå øyre til øyre
    vere svært blid;
    smile breidt
  • snakke/tale for dauve øyre
    ikkje få gjennomslag for ideane sine
    • dei har gode poeng, men snakkar diverre for dauve øyre;
    • heile karrieren har ho tala for dauve øyre
  • spisse øyra
    høyre godt etter
    • no må de spisse øyra!
    • dei spissa øyra da ho fortalde om hendinga
  • til langt/opp over øyra
    svært mykje
    • setje seg i gjeld til langt over øyra;
    • ha lån til opp over øyra
  • tute øyra fulle
    stadig gjenta noko
    • media tutar øyra fulle på oss om klimakrise;
    • vi fekk tuta øyra fulle om valet
  • tørr bak øyra
    vaksen, med naudsynt røynsle
    • ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra;
    • han er framleis ikkje tørr bak øyra
Artikkelside

til 1

preposisjon

Opphav

norrønt til, oftast med genitiv

Tyding og bruk

  1. brukt til å uttrykkje reise(mål), sluttpunkt for ei rørsle:
    Døme
    • køyre til byen;
    • reise til fjells, sjøs;
    • kome til gards;
    • gå til altars;
    • gå, setje seg til bords;
    • gå, leggje seg til sengs;
    • søkke til botnar el. til botns;
    • dra frå stad til stad;
    • følgje (nokon) til døra;
    • gå til dokteren;
    • spele ballen til nokon
    • brukt for å uttrykkje rørsle i ei viss retning:
      • vike til sides;
      • ta av til høgre;
      • vere festa til noko;
      • gå heim, be, ha, få til middag(s);
      • kome til (verda) – bli fødd;
      • setje barn til verda;
      • vakne til ein ny dag;
      • gje noko til nokon;
      • stille til disposisjon;
      • tale til folket;
      • bli til noko (stort);
      • gå til verket – gå i gang;
      • gå hardt til verks – fare hardt fram;
      • vere kalla til misjonær;
      • gjere nokon til lygnar, narr;
      • lese, stryke til eksamen;
      • kome til rette(s), til sin rett;
      • ha tillit til;
      • setje si lit til noko(n);
      • ha, få kjennskap til;
      • tiltjukning til snø
    • som adverb:
      • strøyme til;
      • kome til;
      • slå til – hende; godta eit tilbod;
      • friskne til;
      • isen frys til;
      • lyte, måtte til – måtte gje seg; måtte gjere noko
  2. brukt for å uttrykkje tilstand:
    Døme
    • liggje til sengs;
    • stå til rors;
    • vere langt til havs;
    • sitje til bords;
    • vere til stades;
    • reise til fots;
    • stå til rådvelde;
    • hus til leige;
    • ha til eige
      • stå lagleg til;
      • det står bra til;
      • vere glad til;
      • halde til (på ein stad)
  3. brukt til å uttrykkje retning, rørsle, overgang:
    Døme
    • utsyn til sjøen;
    • snu ryggen til noko(n);
    • ta til gråten, kniven;
    • ta til beins;
    • andlet til andlet;
    • lytte, smile til noko(n);
    • referere, syne til ei sak;
    • vere villig til noko;
    • teikn til betring;
    • fryse til is;
    • trollet vart til stein;
    • bli kåra, utnemnd, vald til bisp;
    • kome til syne(s)
  4. brukt for å uttrykkje grense, tidspunkt:
    Døme
    • åkeren når ned til elva;
    • stå i vatn til knes el. knea;
    • eit oppgåvesvar til toppkarakter;
    • her er rom til tolv;
    • bli ferdig til våren;
    • vente til seinare;
    • flytte inn til jul;
    • til dauden skil oss;
    • kjøpe bil til hundre tusen;
    • det kostar frå fem til ti tusen;
    • frå 1972 til i dag;
    • til same tid;
    • alt til si tid;
    • til alle tider;
    • no til dags
  5. brukt for å uttrykkje føremål:
    Døme
    • ta åkeren til veg;
    • ordne alt til eigen fordel;
    • få boka til gjennomsyn;
    • kome til hjelp;
    • reiskap til å grave med;
    • rope inn til mat;
    • rå til noko;
    • duge til noko;
    • kle seg til fest;
    • ha graut til middag(s);
    • ha pengar til bil;
    • ha noko til merke;
    • høve til bonde;
    • vere noko, mykje til talar;
    • til gagns – grundig; sjå gagn
  6. brukt for å uttrykkje evne, høve, utveg, årsak:
    Døme
    • vere dårleg til beins;
    • i form til å sykle;
    • vere til glede, til hjelp, til skade, til sorg;
    • ein skuff til å låse;
    • grunn til å gråte;
    • vere opphav til noko
  7. brukt for å uttrykkje samband, omsyn:
    Døme
    • knyte seg til noko(n);
    • drikke vatn til maten;
    • høyre til;
    • det ligg til slekta;
    • bispen til Agder;
    • bli rekna til familien;
    • har du sett noko til det?
    • ein tulling til mann
  8. brukt for å uttrykkje samanlikning:
    Døme
    • for stor til å gråte;
    • for god til å kaste;
    • ho er klok til å vere så lita;
    • ha råd til, rett til noko
  9. brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve, årsak:
    Døme
    • mor til jenta;
    • bror til snikkaren – åt, av;
    • ha bispen til morbror – som;
    • nykelen til huset
  10. brukt framfor infinitivsmerke:
    Døme
    • vere snar til å gå
  11. i samansetningar med adverb:
    Døme
    • inntil;
    • opptil el. opp til
  12. som konjunksjon: til dess at
    Døme
    • eg blir her til ho kjem;
    • han sprang til han stupte

Faste uttrykk

  • sleppe til
    få plass;
    få vere med
    • han slepp ikkje til på kjøkenet
  • slumpe til
    hende på slump
  • ta til
    byrje, starte
  • vere til
    finnast, eksistere
Artikkelside

sår 2

adjektiv

Opphav

norrønt sárr

Tyding og bruk

  1. som kjenner vondt, som verkjer;
    svidande, øm
    Døme
    • ha sår hud, hals;
    • såre hender;
    • raude og såre auge;
    • vere sår for brystet;
    • det er sårt når du tek på kulen;
    • vere sår i, på foten – vere øm, verkje
  2. som syner pine, hugverk
    Døme
    • høyre sår gråt;
    • såre hikst
    • hard, tung
      • ein sår saknad
    • som toler lite;
      nærtakande, utolig
      • ha lett for å bli sår
    • som adverb:
      • gråte, smile, sukke sårt
    • som adverb, om behov, lengt:
      • trenge sårt til noko;
      • vente sårt på noko(n)
Artikkelside

spiss 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som har odd (1) eller spiss (1, 1);
    som smalnar mot enden;
    Døme
    • ein spiss blyant;
    • spisse fjell;
    • ha spiss nase
  2. som har skarpe, markerte drag
    Døme
    • eit spist andlet
  3. om kommunikasjon: skarp og avvisande;
    hånleg, spotsk, spydig
    Døme
    • eit spist svar
    • brukt som adverb:
      • smile spist

Faste uttrykk

  • ha spisse olbogar
    kome seg fram;
    vere frekk og pågåande;
    gjere karriere utan å ta omsyn til andre
  • spiss vinkel
    • vinkel under 90°
    • i fotball og handball: utgangspunkt for spark eller kast langt nede mot dødlinja på sida av målet
      • skyte ballen frå spiss vinkel
Artikkelside

smil

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

det å smile
Døme
  • dra på smilet;
  • andletet var eit einaste stort smil;
  • sende eit lurt smil;
  • svaret kalla på smilet

Faste uttrykk

  • smilet i kvardagen
    gleda, det gode humøret
Artikkelside

skjegg

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skegg; av skage (2 ‘stikke fram’

Tyding og bruk

  1. hår på leppene, haka og kinna på (mann)folk
    Døme
    • klippe hår og skjegg;
    • le, smile i skjegget – le, smile lurt, underfundig
  2. hakehår på visse dyr
    Døme
    • bukkeskjegg
    • tråd
      • torsken har skjegg
    • lange og tette hår på visse planter
      • skjegget på eit kornstrå
  3. del på nøkkel som går rundt i låsen og låser att eller opp
  4. Døme
    • takskjegg

Faste uttrykk

  • få skjegg på haka
    bli vaksen
  • med skjegget i postkassa
    vere i ein negativ situasjon ein ikkje kjem seg ut av;
    bli lurt
    • her sit kunden att med med skjegget i postkassa og tapte pengar
  • mumle i skjegget
    snakke lavt og utydeleg
Artikkelside

ha 2

verb

Opphav

norrønt hafa

Tyding og bruk

  1. eige, rå over, disponere
    Døme
    • ha både bil og hytte;
    • ha mykje pengar;
    • miste alt ein eig og har;
    • ha noko å by på;
    • ha noko å leve av;
    • ha noko å leve for;
    • ha makt;
    • ha høve til å ta ein tur;
    • ha god tid;
    • ha tid på seg;
    • ha heile dagen føre seg;
    • ha tillit til nokon;
    • ha lykka med seg;
    • han var ung og hadde livet framfor seg
  2. vere utstyrt med (ein viss eigenskap, eit visst sinnelag eller liknande)
    Døme
    • fjellet har rund topp;
    • rommet har to dører;
    • løva har dusk på halen;
    • ha raudt hår;
    • ha gode evner;
    • ha sans for humor;
    • ha vyrdnad for noko;
    • ha grunn til å smile;
    • ha for vane;
    • ha medynk med nokon;
    • ha noko framandt over seg;
    • ha talent;
    • ha lyst på noko;
    • ha vondt for å innrømme feil;
    • det har sin verdi å kjenne historia
  3. vere knytt til ved slektskap, venskap eller liknande
    Døme
    • ha mann og barn;
    • ha korkje mor eller far;
    • ha gode vener
  4. lide av
    Døme
    • ha feber og influensa;
    • ha vondt i magen
  5. vere utsett for;
    oppleve, møte
    Døme
    • ha fint vêr;
    • ha ei roleg natt;
    • ha ei oppleving;
    • ha glede av noko;
    • ha motgang;
    • ha sorg;
    • ha eit uhell;
    • ha hastverk;
    • ha behov for noko;
    • slik vil ho ha det;
    • korleis har du det?
  6. få over til ny stad eller tilstand;
    føre, flytte
    Døme
    • ha nokon av stad;
    • ha noko på plass;
    • ha opp døra;
    • ha inn sauene;
    • ha ut kyrne;
    • ha seg heim;
    • ha på måling;
    • ha mjølk i kaffien
  7. vere pålagd eller oppteken med;
    vere nøydd eller pliktig til
    Døme
    • ha eksamen;
    • ha lekse;
    • ha geografi;
    • ha time;
    • ha vakt;
    • ha plikter;
    • ha selskap;
    • ha andre ting å tenkje på;
    • ha mykje å gjere;
    • ha noko å seie;
    • ha noko å dragast med
  8. halde (fast) i ein viss tilstand, på ein viss måte eller i ei viss stilling;
    ta vare på
    Døme
    • no har vi han;
    • no har eg det!
    • ha hendene i lomma;
    • ha døra attlaten;
    • ha noko i forvaring;
    • ha noko i fred;
    • ha noko for seg sjølv;
    • ha nokon kjær;
    • ha nokon mistenkt;
    • ha noko i tankane;
    • ha noko på samvitet
  9. bære på seg
    Døme
    • ha klede på seg;
    • ha sekk på ryggen
  10. til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
    Døme
    • skulle ha noko for arbeidet;
    • vil du ha denne kniven?
    • det er av sine eigne ein skal ha det!
    • takk skal du ha!
    • det skal vi ikkje ha noko av!
    • han gjev ikkje opp, det skal han ha
  11. med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
    Døme
    • du har å lystre;
    • han har å gjere det han er sett til
  12. med visse verb i presens partisipp
    Døme
    • ha landbruksbøker ståande i bokhylla;
    • dei hadde drops liggjande i lomma
  13. brukt som hjelpeverb i samansette verbalformer
    Døme
    • ho har selt garden;
    • han hadde sove lenge;
    • ho hadde reist da eg kom;
    • han har gått heile dagen

Faste uttrykk

  • ha det
    brukt når ein tek avskil med nokon
    • ha det!, seier han og stryk på dør;
    • da får du ha det
  • ha det med å
    ha for vane å, bruke å
    • ho har det med å lage lister
  • ha det til
    tolke på ein bestemd måte
    • dei er ikkje så dumme som nokon vil ha det til
  • ha for seg
    drive med, ta opp, drøfte, behandle
    • kva galskap kan dei ha for seg?
  • ha noko etter nokon
    arve, overta
    • det gode humøret har eg etter mor mi
  • ha noko på nokon
    skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
    • politiet har noko på han
  • ha seg
    • skaffe seg;
      sørgje for å få
      • ha seg ein pause;
      • han ville ha seg ei hytte
    • henge saman;
      forklarast
      • korleis kan det ha seg?
    • kose seg;
      ha seksuell omgang
      • dei drakk vin og hadde seg
  • kunne ha det så godt
    lide for noko ein har gjort
    • når dei ikkje vil samarbeide, kan dei berre ha det så godt
  • vite kor ein har nokon
    vite kva ein kan vente av nokon
    • det er vanskeleg å vite kor ein har dei
Artikkelside

unnseleg

adjektiv

Opphav

samanheng med unnsjå

Tyding og bruk

  1. som ein mest ikkje legg merke til;
    som gjer lite av seg
    Døme
    • ei plante med små, unnselege blomstrar
  2. om person: sjenert, blyg, tilbakehalden
    Døme
    • ein unnseleg mann
    • brukt som adverb:
      • smile unnseleg
Artikkelside
Side 1 av 3