Nynorskordboka
smile
smila
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å smilaå smile | smiler | smilte | har smilt | smil! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| smilt + substantiv | smilt + substantiv | den/det smilte + substantiv | smilte + substantiv | smilande |
Opphav
samanheng med smære og kanskje samanheng med smeikjeTyding og bruk
- dra munnvikane til sida for å uttrykkje (eit låttmildt) huglag;syne seg låttmild utan å le
- smile blidt, hånleg, mildt, sorgtungt;
- berre smile av noko – ikkje bry seg om
- syne seg god, venleg
- lykka smilte til dei;
- bygda låg og smilte i sommardagen – verka lys og venleg