Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
72 treff
Bokmålsordboka
33
oppslagsord
smelle
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
Betydning og bruk
lyde kort og skarpt
Eksempel
det
smeller
i en dør
;
seilene smalt friskt i vinden
;
det smalt et skudd
Artikkelside
smelle
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
av
smelle
(
2
II)
Betydning og bruk
lage
smell
(
2
II
, 1)
;
slå
Eksempel
smelle
med dørene
;
han smeller neven i bordet
;
smelle til noen
skjenne høylytt
Eksempel
de skjelte og smelte
Artikkelside
smelle
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
plante av slekta
Silene
i
nellikfamilien
redskap til å lage en skrellende eller smellende lyd med
i bestemt form: kjeften
Eksempel
snurp igjen smella di!
Artikkelside
gå av
Betydning og bruk
Se:
gå
bli avfyrt
;
smelle
Eksempel
skuddet gikk av
dele seg
;
knekke
(
1
I
, 1)
Eksempel
akselen gikk av på midten
slutte (i stilling) etter nådd aldersgrense
;
trekke seg fra posisjon
Eksempel
hun gikk av etter en lang karriere
;
regjeringen gikk av
Artikkelside
tømme seg
Betydning og bruk
Se:
tømme
kvitte seg med avføring eller urin
skjelle og smelle med alt en har på hjertet
Artikkelside
tømme
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tǿma
;
av
tom
(
2
II)
Betydning og bruk
fjerne innholdet fra
;
gjøre tom
Eksempel
han tømmer glasset
;
hun tømte kontoen
;
lageret er tømt
;
tømme
søppel
;
tømme batteriet
la renne
;
helle
Eksempel
tømme
ut vannet
;
tømme
bensin på tanken
;
tømme grus på veien
Faste uttrykk
tømme seg
kvitte seg med avføring eller urin
skjelle og smelle med alt en har på hjertet
Artikkelside
synge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
syngja
Betydning og bruk
frambringe toner med stemmen
Eksempel
synge
en sang
;
juble og
synge
;
synge
i et kor
;
han har gått og sunget i flere år
–
tatt undervisning i sang
;
synge
på en tilstelning
;
synge
julen inn
–
begynne julefeiringen med sang
;
alle sang med
;
gå og
synge
på en slager
kvitre
,
spille
(
3
III
, 5)
Eksempel
fuglene sang
frambringe lyder som minner om sang
gresshoppene sang langs veikanten
skifte mellom høye og lave toner når en snakker
Eksempel
nordlendingene
synger
så når de snakker
klinge
(
2
II)
Eksempel
det sang i stålet når hammeren traff
smelle
(
3
III)
han slo i bordet så det sang
suse
bekken
synger
i sommerkvelden
;
det suste og sang for ørene
dikte
Eksempel
som dikteren
synger
om
Faste uttrykk
synge fore
lede sangen
synge ut
si det en virkelig mener
Artikkelside
smell
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
smelle
(
2
II)
Betydning og bruk
slag, spark, støt
Eksempel
få en
smell
i siden
sammenstøt, kollisjon
Eksempel
kraftig
smell
mellom buss og trikk
Faste uttrykk
gå på en smell
møte motgang
partiet gikk på en smell i kommunevalget
Artikkelside
skjelle
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skella
Betydning og bruk
bruke kjeft, skjenne
Eksempel
skjelle
og smelle
Faste uttrykk
skjelle huden full
overøse en med ukvemsord
skjelle ut
bruke kjeft på
Artikkelside
rase
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rasa
Betydning og bruk
(gå i oppløsning og) gli ut eller styrte ned
Eksempel
veien raste ut
;
muren raste sammen
i overført betydning
: falle kraftig
Eksempel
aksjekursene raste nedover
fare voldsomt fram
;
herje
Eksempel
rase
rundt i bil
;
stormen
raser
være sint
;
skjelle og smelle
;
jamfør
rasende
(1)
Eksempel
rase
mot myndighetene
;
han gråt og raste
Faste uttrykk
rase fra seg
herje voldsomt og siden falle til ro
la barnet rase fra seg
;
etter at Svartedauden hadde rast fra seg
Artikkelside
Nynorskordboka
39
oppslagsord
smelle
2
II
smella
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
lyde kort og skarpt
Døme
det dundra og small frå skytebana
;
det small i isen
;
flagget small friskt i vinden
breste, sprekke med eit
smell
(
2
II
, 1)
Døme
skaftet small av
bere laust
Døme
det small i med kuling frå nordvest
Artikkelside
smelle
3
III
smella
verb
Vis bøying
Opphav
av
smelle
(
2
II)
Tyding og bruk
lage
smell
(
2
II
, 1)
;
slå
Døme
smelle neven i bordet
;
ho smeller att luka
;
han smelte med dørene
;
smelle til nokon midt i fjeset
;
smelle til for fullt
skjenne høglydt
Døme
skjelle og smelle
Artikkelside
smelle
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
smelle
(
2
II)
Tyding og bruk
plante av slekta
Silene
i
nellikfamilien
reiskap til å få fram ein skrellande
eller
smellande lyd med
Døme
skremme fuglen med ei smelle
i bunden form: kjeften
Døme
hald smella di!
Artikkelside
gå
1
I
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ganga
;
innverknad
frå
austnordisk
og
lågtysk
i
infinitiv
gå
og presens
går
Tyding og bruk
med person
eller
vesen som
subjekt
: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre
;
ferdast
,
fare
(
2
II)
,
vanke
Døme
lære å gå
;
korkje kunne krype eller gå
;
skal vi gå eller ta buss?
gå til fots
;
gå på tå
;
gå på hendene
;
gå på ski
;
kome gåande
;
det gjekk nokon i døra
;
gå forbi nokon
;
gå av seg skoa
;
gå ein beinveg
;
gå ein tur
;
gå seg ein tur
;
gå to steg fram
;
gå ærend
;
gå vakt
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Døme
gå lenge med influensa
;
problemet går att i alle land
;
gå og drive
;
gå og vente
;
gå og hangle
;
gå og vone
;
gå i sitt tjuande år
;
gå på jakt
;
gå på loffen
;
gå på friing
;
gå på skule
;
gå i lære
pleie å bruke
Døme
eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet
eller
målet
Døme
gå feil
;
gå konkurs
;
gå fallitt
;
gå av bussen
;
kome og gå som ein vil
;
gå ut
;
gå heim
;
gå til sides
;
gå i land
;
gå om bord
;
gå sin veg
;
ho har alt gått
;
ho er alt gått
;
skal vi gå å bade?
gå i grava
;
gå i krigen
;
gå i selskap
;
gå på kino
;
gå til sjøs
;
gå til sengs
;
gå til ro
;
gå frå hus og heim
;
gå ut på byen
;
la oss gå
med ting, sak, tilhøve som
subjekt
, og med grunntyding flytte seg
eller
bli flytta
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endrast
Døme
bilen går fort
;
vogna går på skjener
;
skuffa går lett
;
båten går for fulle segl
;
det går fisk i elva
;
det gjekk så det spruta
;
hjulet går rundt
;
klokka går for fort
;
klokka går på 12
;
det gjekk kaldt nedover ryggen
;
det går straumar i vatnet
;
gå tilbake
;
gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt
eller
mål
Døme
brøda går for tjue kr stykket
;
varene går unna
;
gå av mote
;
huset gjekk opp i røyk
;
gå tapt
;
det gjekk hol på sokkane
;
gå i stykke
;
gå i knas
;
gå sund
;
det har gått prestisje i saka
;
det har gått ròte i treet
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
døra gjekk opp
;
vasen gjekk i golvet
;
avisa går i trykken
;
aksla gjekk or led
;
kvar går turen?
skipet går på England
;
elva går over breiddene
;
la gå!
la ankeret gå!
toget går snart
bli borte
;
forsvinne
Døme
lyset har gått
øydeleggjast,
ryke
(3)
Døme
lyspæra har gått
;
det gjekk nokre sidebein
om tid:
lide
(
2
II)
Døme
det går mot vår
;
tida går
;
dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Døme
vegen går gjennom dalen
;
elva går i svingar
;
det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje
(1)
Døme
det gjekk eit fælt uvêr over bygda
;
det er ein farang som går
versere
Døme
det går gjetord om ho
;
det går rykte om han
lykkast
, vere mogleg
Døme
det skal gå!
dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Døme
alt går meg imot
;
det går bra med han
;
det går dårleg for han
;
det går ille for han
;
det går smått med han
;
alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd
;
fungere
(2)
Døme
motoren går
;
uret går
;
kjeften går
;
praten går
;
pusten går
;
sjøen går høg
gjelde
(
1
I)
,
passere
Døme
dette går for å vere stor kunst
;
gå for det same
;
gå ut på eitt
;
det får gå for denne gongen
;
setelen går ikkje lenger
;
kvitteringa går som garanti
nå
(
3
III
, 2)
Døme
vatnet går opp til midja
;
boka går fram til 1900
rømmast
Døme
det går fem eple på eitt kilo
;
det går 10 l i bytta
gjære
(
1
I
, 1)
Døme
ølet går
bli vist (for tida)
Døme
går det noko på kino?
ha som grunntone
Døme
songen går i moll
;
melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Døme
verbet ‘slite’ går som ‘bite’
Faste uttrykk
den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skotet gjekk av
dele seg
;
brotne
staven gjekk av på midten
slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
bli sjøsett
gå føre seg, bli skipa til
festivalen går av stabelen første laurdag i juli
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå fløyten
gå tapt
;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
bli galen
;
gå frå forstanden
;
miste vitet
eg held på å gå frå vitet
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld
og liknande
hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
planlegginga har fullstendig gått i stå
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
vise seg etter døden
gå imot
gå til åtak på eller forsvare seg
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot eit framlegg
gå inn
om blad, avis: slutte å kome ut
om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
ta (nærmare) for seg
samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå med
bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
det gjekk med 50 brød
(om person) stryke med
;
døy
gå med på
samtykkje i
;
vedgå (noko)
gå ned
minke
gå om
handle om
;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp
auke, stige
talet på smitta gjekk opp
gje full løysing
reknestykket gjekk opp
;
kabalen gjekk opp
rakne
gå opp i saumane
smelte, tine
vatna går opp
;
isen går opp
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå på
ta fatt
huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
gjelde
krtikken går på person, ikkje sak
få som resultat
gå på tap
vere avhengig av, nytte
gå på stoff
;
gå på medikament
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
gå saman
ha følgje
høve saman
;
harmonere
fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå til
setje i verk
;
kome i gang med
gå til åtak
;
gå til verket
;
gå til streik
;
gå til nedlegging
bere til, skje
;
ha seg
han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor
;
korleis gjekk det til at det blei nybygg?
(om person) døy
gå tilbake
minke i storleik eller kvalitet
;
verte mindre eller dårlegare
partiet gjekk tilbake i oppslutnad
falle attende til tidlegare tilstand
gå tilbake på eit løfte
;
gå tilbake på krav
vende attende til ein stad eller ein tilstand
vi gjekk tilbake til bilen
gå under
søkke; øydeleggjast
gå unna
halde seg borte frå
;
vike for nokon eller noko
gå føre seg i raskt tempo
;
gå fort
flyttinga gjekk unna på ei helg
få rask avsetnad
varene går unna
gå ut
ikkje vere gyldig lenger
;
overskride
fristen går ut i neste veke
;
avtalen gjekk ut for ei stund sidan
dra til utestad
har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
miste livet
;
stryke med
;
omkome
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
ikkje la seg gjere
ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
ikkje hindre
;
gje lov til
dei let han gå
det får så vere
men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå
Artikkelside
tømme
tømma
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
tǿma
;
av
tom
Tyding og bruk
fjerne innhaldet frå
;
gjere tom
Døme
ho tømmer glaset
;
han tømde kassa
;
lagera er tømde
;
tømme boss
;
tømme
batteriet
la renne
;
helle
Døme
tømme
ut vatnet
;
tømme
mjølka over på flasker
;
tømme
gruslasset på vegen
Faste uttrykk
tømme seg
skilje seg med avføring eller urin
skjelle og smelle med alt ein har på hjartet
Artikkelside
syngje
,
synge
syngja, synga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
syngja, syngva
Tyding og bruk
lage tonar med røysta
;
kvede
(
3
III)
Døme
synge
ein song, ei vise
;
synge
og juble
;
ho har gått og sunge i mange år
–
ho har teke undervisning i song
;
synge
i eit kor
;
synge
inn ei høgtid
–
byrje ei høgtid med song
;
alle song med
;
gå og
synge
på ein stubb
kvitre
,
spele
Døme
fuglane song
lage ein lyd som minner om song
grashoppene song i enga
skifte mellom høge og låge tonar når ein taler
Døme
nordlendingane syng slik når dei snakkar
klinge
(
2
II)
,
ljome
Døme
det song i stålet når hamaren råka
smelle
(
2
II)
han slo i bordet så det song
klukke
,
suse
bekken song i sommarkvelden
;
det suste og song for øyra
dikte
Døme
diktaren syng om naturen
Faste uttrykk
syngje føre
leie songen
syngje ut
seie det ein verkeleg meiner
Artikkelside
smell
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
smelle
(
3
III)
Tyding og bruk
slag, spark, støyt
Døme
få ein smell i foten i ein fotballkamp
samanstøyt, kollisjon
Døme
ein kraftig smell mellom to bilar
Faste uttrykk
gå på ein smell
møte motgang
laget gjekk på ein smell i bortekampen
Artikkelside
skjelle
3
III
skjella
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skella
;
av
skjelle
(
3
III)
Tyding og bruk
bruke kjeft på, skjenne på
Døme
skjelle og smelle
;
skjelle nokon ut
Faste uttrykk
skjelle huda full
gje (nokon) drygt med vondord
;
kjefte veldig,
refse
dei skjelte meg huda full
Artikkelside
rase
2
II
rasa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
rasa
Tyding og bruk
(gå i oppløysing og) gli ut eller styrte ned
;
rause nedover
Døme
vegen rasa ut
;
muren rasa saman
i
overført tyding
: falle kraftig
Døme
folketalet i bygda rasa nedover
fare vilt fram
;
herje, ståke
Døme
rase rundt i bil
;
stormen rasar
vere sint
;
skjelle og smelle
;
jamfør
rasande
(1)
Døme
rase mot styresmaktene
;
ho gret og rasa
Faste uttrykk
rase frå seg
herje fælt og så falle til ro
ungdomane måtte få rase frå seg
;
stormen har rasa frå seg
Artikkelside
bruke
bruka
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
bruken
Tyding og bruk
la noko vere eit middel til å oppnå eit bestemt resultat
;
gjere bruk av
;
nytte
(
2
II
, 1)
;
jamfør
brukt
og
brukande
Døme
bruke både hamar og sag
;
bruk beina!
bruke makt
;
han bruker slips
;
ho har brukt tida godt
;
kva for nummer bruker du i sko?
datateknologi blir brukt til å formidle tekst og bilete
forbruke
Døme
bruke pengar
;
bruke mykje papir
ha for vane
;
pla
Døme
dei bruker å sjå innom til kvarandre
ha til leveveg
;
drive
(
3
III
, 3)
,
dyrke
(
2
II
, 1)
Døme
bruke fleire gardar
;
han bruker jord og skogen
Faste uttrykk
bruke kjeft
skjenne
eg ringde og brukte kjeft
bruke munn
skjenne
dei er sinte og bruker munn
bruke opp
bruke av noko til det ikkje er noko igjen
bruke opp pengane
bruke seg
skjelle og smelle
ho skjente og brukte seg
la seg bruke
la seg utnytte
han lét seg bruke som stråmann
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100