Nynorskordboka
skrelle 3
skrella
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skrellaå skrelle | skreller | skrelte | har skrelt | skrell! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skrelt + substantiv | skrelt + substantiv | den/det skrelte + substantiv | skrelte + substantiv | skrellande |
Opphav
same opphav som skrelle (2Tyding og bruk
- slå i hop eller slå til så det smell eller brakar;klemme til
Døme
- ho skrelte att døra;
- ho skrelte til han midt i fjeset
- få brest i;
Døme
- skrelle eggeskalet