Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 343 oppslagsord

situasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin; jamfør situert

Betydning og bruk

tilstand som på et tidspunkt er framherskende;

stilling, tilstand, omstendighet

Eksempel

være i en vanskelig situasjon;
det oppstod mange komiske situasjoner;
den politiske situasjonen er ugrei for tiden;
beherske situasjonen;
være inne i situasjonen

Faste uttrykk

på høyde med situasjonen
i stand til å ha kontroll
politiet er på høyde med situasjonen;
hun følte seg ikke på høyde med situasjonen

Artikkelside

dra inn

Betydning og bruk

bringe noe eller noen inn i en situasjon;

trekke (5) inn, innblande;

Se: dra

Eksempel

unngå at Norge blir dratt inn i krigen;
han vil helst ikke dras inn i saken

Artikkelside

dra seg

Betydning og bruk

Se: dra

dovne seg
Eksempel
- ligge og dra seg til langt på dag
kare seg
Eksempel
- turlaget dro seg opp fjellet;
- om morgenen er det bare å dra seg opp av senga;
- ettåringen dro seg bortover gulvet
fjerne seg fra et sted, en situasjon, et selskap eller lignende
Eksempel
- troppene dro seg tilbake til en sikrere stilling;
- hen dro seg ofte unna vennene sine;
- ulven dro seg vekk mellom trærne;
- dra deg vekk, din pøbel!
forløpe, li (2, 1)
Eksempel
- dagen drar seg mot kveld;
- kampen begynner å dra seg mot slutten

Artikkelside

dra

verb

Opphav

norrønt draga

Betydning og bruk

trekke (1) mot seg;
slite (2), rykke (1), hale (2
Eksempel
- hal i og dra!
- hun dro hardt i døra;
- dra til seg hånden;
- dra noen tettere inntil seg;
- moren drar datteren i armen;
- strømmen drar båten utover
trekke noe (tungt) med eller etter seg;
dragse, slepe (2, 1)
Eksempel
- dra på en tung koffert;
- passasjerene hjalp til med å dra båten opp på land;
- politiet dro forbryterne ut av bilen;
- hesten drar kjerra opp bakken;
- traktroren drar plogen over jordet;
- han dro den tunge kroppen sin over gulvet
fare til et annet sted;
reise (3
Eksempel
- dra sin vei;
- hun har dratt til utlandet;
- skal vi dra på tur?
- dra til fjells;
- kan vi dra snart?
- de dro hjem tidlig;
- det gjør vondt å dra fra dere;
- vi drar en tur til Bergen i helga;
- toget drar videre nordover
føre fra et sted til et annet
Eksempel
- dra for gardinene;
- læreren dro gutten vekk fra de andre;
- dra ut kontakten;
- dra ut skuffen;
- dra håret bakover;
- dra forhenget til side;
- dra dyna tettere rundt seg
gi drivkraft til;
drive (3, 6)
Eksempel
- dra slipesteinen;
- motoren drar bilen framover
stryke lett over
Eksempel
- hun dro hånden gjennom håret;
- han drar fingeren varsomt langs kniven;
- jeg dro kjapt over gulvet her i går
ta eller finne fram noe fra en lomme, et hylster, et skap eller lignende
Eksempel
- dra sverdet;
- tyvene dro kniv;
- dra fram noe fra under senga;
- kunden drar opp lommeboka og betaler;
- han dro fram et lommetørkle og tørket seg i ansiktet
røre på muskel for å uttrykke følelse
Eksempel
- dra på skuldrene;
- dra på smilebåndet;
- munnen dro seg ut i et stort smil
lokke til seg;
ha tekke på
Eksempel
- blikket ble dratt mot noe i bakgrunnen;
- mobilen drar oppmerksomheten hans vekk fra arbeidet;
- han skulle dra damer med gitaren;
- komikeren drar fulle hus i hele landet
komme fram til;
trekke (6)
Eksempel
- dra opp retningslinjer;
- historikeren drar paralleller mellom ulike epoker;
- vi har dårlig grunnlag for å dra en konklusjon
ta et drag (3);
suge inn, trekke inn
Eksempel
- dra pusten dypt;
- han tar sigaretten i munnen og drar hardt inn
tilegne seg;
samle, vinne, få
Eksempel
- vi må dra lærdom av denne episoden;
- de drar nytte av andres erfaringer
kle av eller på seg
Eksempel
- dra på seg buksa;
- dra genseren over hodet;
- dra av seg kjolen
komme inn på;
bringe på tale, trekke fram, ta opp
Eksempel
- det fins mange eksempler en kan dra fram;
- dra opp en ny debatt om EU
gjøre haltende bevegelse
Eksempel
- dra på det ene beinet
i idrett: ligge fremst (og dermed bestemme farten)
Eksempel
- ligge foran og dra;
- kan noen andre dra litt?
i overført betydning: tenke seg til, slutte logisk
Eksempel
- dra noe i tvil;
- det ene drar det andre med seg
om vær: bevege seg over et område
Eksempel
- uværet dro forbi;
- en kald vind dro over høyden

Faste uttrykk

dra fordel av
bruke til nytte for seg
dra fra
1. reise fra;
  forlate (1)
  det er tungt å dra fra barna sine
2. gjøre avstand større
  laget dro fra konkurrentene
3. trekke noe til side
  hun dro fra gardinene og kjente varmen fra morgensolen
dra inn
bringe noe eller noen inn i en situasjon;
trekke (5) inn, innblande
unngå at Norge blir dratt inn i krigen;
han vil helst ikke dras inn i saken
dra lasset
gjøre det meste av arbeidet
jeg kan ikke dra lasset alene;
kommunen etterlyser flere som kan bidra til å dra lasset
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra omsorg for
ta seg av, passe, stelle
dra omsorg for sin syke ektefelle
dra på
1. øke farten
  mange sjåfører drar på over sletta
2. smøre tykt på;
  overdrive
  jeg liker å dra på litt for å få en god historie
3. ta hardt i;
  trykke til
  bandet drar på litt ekstra i refrenget
dra på det
nøle med å svare; snakke sent
foreldrene dro på det, men lot etter hvert ungene se litt på tv
dra på seg
skaffe seg (noe uønsket);
pådra seg, måtte finne seg i
dra på seg en bot;
dra på seg gult kort;
dra på seg en skade
dra på årene
eldes
dra seg
1. dovne seg
  ligge og dra seg til langt på dag
2. kare seg
  turlaget dro seg opp fjellet;
  om morgenen er det bare å dra seg opp av senga;
  ettåringen dro seg bortover gulvet
3. fjerne seg fra et sted, en situasjon, et selskap eller lignende
  troppene dro seg tilbake til en sikrere stilling;
  hen dro seg ofte unna vennene sine;
  ulven dro seg vekk mellom trærne;
  dra deg vekk, din pøbel!
4. forløpe, li (2, 1)
  dagen drar seg mot kveld;
  kampen begynner å dra seg mot slutten
dra seg til
gå mot et høydepunkt;
spisse seg til, skjerpes
nå begynner det å dra seg til i serieinnspurten;
utover natta begynte det å dra seg til med fyll og bråk
dra til
1. stramme
  dra tauet til;
  dra reima til
2. slå til noen
  dra til noen midt i ansiktet
dra ut
1. vare lenge;
  trekke ut
  de frykter saken drar ut i tid
2. hale ut;
  drøye (2)
  mot slutten forsøkte hjemmelaget kun å dra ut tiden

Artikkelside

nullsumspill, nullsumspell

substantiv intetkjønn

Opphav

etter engelsk zero-sum game

Betydning og bruk

situasjon der en parts gevinst krever et tilsvarende tap for en annen part;

situasjon der enhver gevinst hos en part går på bekostning av en annen part;

til forskjell fra vinn-vinn-situasjon

Eksempel

krig oppfattes ofte som et nullsumspill;
mange later til å tro at likestilling er et nullsumspill

Artikkelside

momentum

substantiv intetkjønn

Uttale

momen´tum

Opphav

gjennom engelsk, fra latin

Betydning og bruk

ansporende eller framgangsrik situasjon eller utvikling;

framdrift (2), framgang, oppgang (4)

Eksempel

skåringen gav laget momentum;
de konservative har momentum i valgkampen;
miste momentumet

Artikkelside

tape 2

verb

Opphav

norrønt tapa

Betydning og bruk

lide tap;
miste
Eksempel
- tape en formue;
- tape interessen for noe;
- han tapte balansen og falt
- brukt som adjektiv
  de tapte årene;
  den tapte generasjonen
- brukt som substantiv
  ta igjen det tapte
lide nederlag;
bli slått
Eksempel
- tape en krig;
- kampen var tapt på forhånd
- brukt som adjektiv
  den tapende part;
  kjempe for en tapt sak

Faste uttrykk

det tapte paradis
forsvunnet eller tapt lykke eller lykketilstand
gi tapt
gi opp, komme til kort
laget måtte gi tapt i finalen
gå tapt
gå til spille, bli borte
fire menneskeliv gikk tapt
ikke være tapt bak en vogn
ikke være rådvill i en vanskelig situasjon
ingenting å tape
ingen egentlig risiko eller konsekvens
vi har ingenting å tape på å prøve
miste/tape av syne
miste øyekontakt med;
glemme ut
vi må ikke miste disse viktige ressursene av syne;
målet er ikke tapt av syne
slaget er tapt
seieren eller målet er uoppnåelig
innse at slaget er tapt;
slaget er tapt for veiprosjektet
tape på poeng
tape ved å ha oppnådd færrest poenger (i idretter som boksing og bryting)
tape seg
1. forringes i utseende eller kvalitet;
  falme
  han taper seg med årene;
  orkesteret har tapt seg
2. bli (gradvis) borte;
  svinne hen
  veien taper seg i tett tåke;
  minnene tapte seg med årene
tape/miste sitt hjerte til
bli forelsket i
han mistet sitt hjerte til henne;
amerikaneren har tapt sitt hjerte til Norge
tape terreng
miste makt, popularitet eller lignende
tape terreng på verdensmarkedet

Artikkelside

varm

adjektiv

Opphav

norrønt varmr

Betydning og bruk

som har høy temperatur;
som gir varme;
het (1)
Eksempel
- varmt og kaldt vann;
- rykende varm suppe;
- ovnen var gloende varm;
- være svett og varm;
- varmt i været;
- turen går til varmere strøk;
- det er fire grader varmere enn normalt;
- årets varmeste dag
- brukt som substantiv:
  servere noe varmt
som holder godt på varmen
Eksempel
- en varm genser
om farge: som inneholder rødt eller gult og gir inntrykk av varme
Eksempel
- varme sjatteringer i gult og oransje
heftig, intens
Eksempel
- et virkelig varmt sinne
- brukt som adverb:
  det kan gå varmt for seg
hjertelig, følelsesfull
Eksempel
- en varm takk;
- et varmt smil;
- varme ord;
- være for et rausere og varmere samfunn
- brukt som adverb:
  snakke varmt om noe
fersk, ny, aktuell
Eksempel
- følge et varmt spor

Faste uttrykk

bli varm i trøya
venne seg til forholdene
hun begynte for kun en uke siden, så hun er ikke helt varm i trøya ennå;
de nye folkene har vært her en stund nå, så de begynnger å bli varme i trøya
gå en kule varmt
bli en opphetet situasjon;
komme til en konfrontasjon med høy temperatur
når det ble for mye stress, kunne det gå en kule varmt
gå varm
bli overopphetet
motoren gikk varm
holde en sak varm
holde interessen oppe for en sak
stille opp på intervju for å holde saken varm
smi mens jernet er varmt
utnytte en gunstig situasjon
varm om hjertet
glad, rørt
han blir varm om hjertet når det blir snakk om Odda

Artikkelside

tveegget, tveegga

adjektiv

Betydning og bruk

som har egg (1, 1) på begge sider;
toegget (1
Eksempel
- en tveegget kniv
som har både heldige og uheldige sider;
som kan slå tilbake på en selv
Eksempel
- en tveegget situasjon

Faste uttrykk

tveegget sverd
noe som har både heldige og uheldige sider;
noe som kan slå tilbake på en selv
suksessen var et tveegget sverd

Artikkelside

tvangssituasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

situasjon der en tvunget til å handle på en gitt måte;

situasjon der en er tvunget til å velge mellom uønskede utveier

Artikkelside

Nynorskordboka 298 oppslagsord

situasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin; jamfør situert

Tyding og bruk

tilstand som på eit tidspunkt er rådande;

stilling, stode, tilstand;

høve

Døme

vere inne i situasjonen;
ein komisk situasjon;
ein vanskeleg politisk situasjon;
meistre situasjonen;
redde situasjonen;
utnytte situasjonen

Faste uttrykk

på høgd med situasjonen
i stand til å ha kontroll
ho kjende seg på høgd med situasjonen;
han er ikkje på høgd med situasjonen

Artikkelside

dra seg

Tyding og bruk

Sjå: dra

dovne seg
Døme
- han låg og drog seg på morgonen
kare seg, kreke seg
Døme
- han drog seg bort til glaset;
- ho drog seg fram til døra;
- dei drog seg opp av senga
fjerne seg fra ein stad, ein situasjon, eit selskap eller liknande
Døme
- troppane drog seg attende til trygg grunn;
- fleire drog seg tidleg attende til romma sine;
- etter istida drog isen seg attende;
- han merka at ho drog seg unna han;
- kan du sjå å dra deg vekk?
lide (1, 1), gå (1, 10)
Døme
- klokka dreg seg mot midnatt;
- det drog seg mot kveld

Artikkelside

dra, drage

draga

verb

kløyvd infinitiv: draga

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

trekkje (1) mot seg;
rykkje (til seg), hale (3
Døme
- dra nokon i erma;
- dra nokon i håret;
- dra garn;
- han dreg hardt i døra;
- ho drog han innåt seg;
- hale og dra!
- kan du dra litt i tauet?
slepe (noko) tungt med eller etter seg;
dragse
Døme
- hesten dreg vogna opp bakken;
- dra på bagasje;
- lære oksen å dra plogen;
- ho drog den slitne kroppen bort til sofaen;
- dra båten opp på land
fare til ein annan stad;
reise (3
Døme
- eg dreg bort i helga;
- dra ut på landet;
- dra på tur;
- dra sin veg;
- dei drog heim tidleg;
- båten dreg vidare nordover;
- det gjer vondt å dra frå familien
føre frå ein stad til ein annan
Døme
- dra frå gardinene;
- han dreg for gardinene slik at det blir mørkt i rommet;
- dra ut skuffa;
- faren drog guten inn på badet;
- ho dreg dyna over ungane;
- dra fram ein stol
gje drivkraft til;
drive (3, 6)
Døme
- motoren dreg saga;
- dra slipesteinen
fare lausleg over med handa;
stryke
Døme
- dra handa over andletet;
- ho drog handa gjennom håret;
- gitaristen dreg fingrane forsiktig over strengane
ta eller finne fram noko frå ei lomme, eit hylster, eit skap eller liknande
Døme
- dra kniven;
- dra sverdet;
- han dreg fram eit lite kamera;
- kunden drog fram lommeboka for å betale
røre på muskel for å uttrykkje kjensle
Døme
- dra på akslene;
- dra på smilebandet;
- munnen drog seg til eit smil
lokke til seg;
ha tekke på
Døme
- kjenne seg dregen mot nokon;
- konserten dreg fulle hus;
- merksemda hennar vart dregen mot noko i utkanten av biletet;
- diktaren dreg folk til festivalen
kome fram til;
trekkje (6)
Døme
- dra ei grense;
- dra opp retningslinjer;
- vi kan dra samanlikningar mellom ulike epokar;
- begge partar dreg drastiske konklusjonar på tynt grunnlag
gjere lenger;
strekkje (2, tøye
suge inn, trekkje inn;
ta eit drag (4)
Døme
- dra anden;
- dra pusten;
- omnen dreg godt;
- skoa dreg vatn;
- dra inn lukta av noko
vinne, samle
Døme
- dra lærdom av ulykka;
- dra nytte av tidlegare erfaringar;
- dra renter;
- dra smør av kyrne
ta klede av eller på
Døme
- dra på seg buksa;
- dra av seg sokkane;
- dra gensaren over hovudet
kome inn på;
trekkje fram, ta opp
Døme
- leiaren drog fram det framifrå arbeidet til heile gruppa;
- det er betre å leggje vekt på det positive, og ikkje berre dra fram det negative
gjere haltande rørsle
Døme
- dra føtene etter seg
i idrett: liggje fremst (og styre farten)
Døme
- Kvalheim drog feltet halve løpet
subtrahere, trekkje (12)
Døme
- dra 3 frå 5
utleie, rekne (ut)
Døme
- dra kjensel på;
- dra konklusjonar;
- dra slutningar;
- dra ut kvadratrota;
- dra i tvil
om vêr: bevege seg over eit område
Døme
- vinden drog gjennom gata
mone, forslå
Døme
- mengda dreg;
- jamnen dreg

Faste uttrykk

dra etter seg
føre (noko) med seg;
ha som verknad
teknologiske endringar dreg etter seg nye kulturelle former
dra fram
gjere kjend, poengtere (moment)
dra frå
1. reise frå;
  forlate (1)
  eg vil ikkje dra frå deg
2. gjere avstand større
  dra frå konkurrentane
3. føre til sides
  han drog frå gardinene og kika ut
dra i hop
semjast, samarbeide
dei dreg godt i hop
dra inn
1. blande inn i eit samarbeid eller ei stode
  her finst det mange relevante faktorar ein kan dra inn;
  dra inn kommunane i prosjektet;
  familien vart òg dregen inn i skandalen
2. oppheve, avskipe, beslagleggje
  dra inn legelisensen til nokon
dra innover seg
utsetje seg for, få
dra lasset
gjere det meste av arbeidet
han måtte dra lasset aleine;
alle må dra lasset saman
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra oppi åra
eldast
dra over
skye over
dra over med
bere over med, tolerere
dra på
1. auke farten
  det trengst ikkje mykje gass for å få bilen til å dra på
2. smørje tjukt på;
  overdrive
  eg liker å dra på litt for å få ei god historie
3. ta hardt i;
  trykkje til
  koret dreg på litt ekstra i refrenga
dra på det
snakke seint, vere sein med å svare
ho drog lenge på det før ho svarte
dra på seg
skaffe seg (noko uynskt);
pådra seg, måtte finne seg i
dra på seg stor gjeld;
dra på seg raudt kort;
dra på seg ein skade
dra på åra
eldast
dra seg
1. dovne seg
  han låg og drog seg på morgonen
2. kare seg, kreke seg
  han drog seg bort til glaset;
  ho drog seg fram til døra;
  dei drog seg opp av senga
3. fjerne seg fra ein stad, ein situasjon, eit selskap eller liknande
  troppane drog seg attende til trygg grunn;
  fleire drog seg tidleg attende til romma sine;
  etter istida drog isen seg attende;
  han merka at ho drog seg unna han;
  kan du sjå å dra deg vekk?
4. lide (1, 1), gå (1, 10)
  klokka dreg seg mot midnatt;
  det drog seg mot kveld
dra seg attende
bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
dra seg bort
flytte seg;
kreke seg
han drog seg bort til glaset
dra seg fram
flytte seg;
kreke seg
han drog seg fram til døra
dra seg til
1. gå mot eit høgdepunkt;
  bli alvor, spisse seg til
  kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
2. kome seg, friskne
  han drog seg til att etter feberen
dra seg unna
bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
dra seg ut
avslutte arbeid, innsats eller liknande;
ikkje lenger delta i
dra seg ut av krigen;
dra seg ut av selskapslivet
dra til
1. stramme
  ho drog til tauet
2. slå (nokon), gje eit slag
  dra til nokon midt i ansiktet
dra til ansvar
gjere (nokon) ansvarleg
dra ut
1. vare lenge
  etteforskinga dreg ut
2. hale ut;
  dryge
  spelarane dreg ut tida
kome dragande med
fortelje, presentere (noko uønskt)
kome dragande med ei historie;
kome dragande med kritikk

Artikkelside

momentum

substantiv inkjekjønn

Uttale

momen´tum

Opphav

gjennom engelsk, frå latin

Tyding og bruk

opplivande eller framgangsrik situasjon eller utvikling;

framdrift (3), framgang, oppgang (4)

Døme

miste momentumet;
bortelaget har skaffa seg momentumet i kampen;
løyvinga gjev kommunen momentum til å halde fram med den positive byutviklinga

Artikkelside

nullsumspel

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter engelsk zero-sum game

Tyding og bruk

stode der gevinsten til ein part krev eit tilsvarande tap for ein annan part;

stode der vinning hos ein part går utover ein annan part;

til skilnad frå vinn-vinn-situasjon

Døme

vi må prøve å ikkje handtere forhandlingane som eit nullsumspel;
krig blir ofte oppfatta som eit nullsumspel

Artikkelside

varm

adjektiv

Opphav

norrønt varmr

Tyding og bruk

som har høg temperatur;
som gjev varme;
heit (1)
Døme
- varmt og kaldt vatn;
- rykande varm suppe;
- omnen var gloande varm;
- vere sveitt og varm;
- varmt i vêret;
- reise til varmare strøk;
- det er to grader varmare enn normalen;
- måndag blir den varmaste dagen denne veka
- brukt som substantiv:
  servere litt varmt til kvelds
som held godt på varmen
Døme
- ein varm genser
om farge: som inneheld nyansar av raudt eller gult og gjev inntrykk av varme
Døme
- måle himmelen i varme fargar
prega av sterke kjensler
Døme
- bli opphissa og varm
- brukt som adverb:
  gå varmt føre seg
hjarteleg, kjenslefylt
Døme
- ein varm smil;
- varme ord;
- ei varm røyst;
- arbeide for eit varmare samfunn
- brukt som adverb:
  tale varmt for noko
fersk, ny
Døme
- følgje eit varmt spor

Faste uttrykk

bli varm i trøya
venje seg til forholda
eg byrja i går, så eg er ikkje heilt varm i trøya enno;
dei nye blir varme i trøya etter kvart
gå ei kule varmt
bli ein oppheita situasjon;
kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
gå varm
bli overoppheita
maskinen gjekk varm
halde ei sak varm
halde interessa oppe for ei sak
smi medan jernet er varmt
nytte eit lagleg høve når det byr seg
varm om hjartet
glad, rørt
ho blir varm om hjartet når ho tenkjer på hjelpa ho fekk

Artikkelside

tvangssituasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

situasjon der ein er tvinga til å handle på ein gjeven måte;

situasjon der ein er tvinga til å velje mellom uynskte utvegar;

tvangsstode

Artikkelside

tilstand

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør stand (

Tyding og bruk

stode som noko eller nokon er i;
forhold (1), situasjon
Døme
- tilstanden til pasienten har vorte verre;
- lovlause tilstandar
form som eit stoff finst i;
jamfør aggregattilstand
Døme
- eit stoff i flytande tilstand

Artikkelside

uvêr, uver

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hardt og stygt vêr med sterk vind eller mykje nedbør
Døme
- uvêret rasar;
- det sette inn med uvêr;
- kampen vart utsett grunna uvêr;
- bli ramma av uvêr;
- vêrmeldinga spår eit kraftig uvêr langs kysten
i overført tyding: kaotisk eller krevjande situasjon eller omstende;
uføre (3)
Døme
- hamne i politisk uvêr;
- krigen leidde til eit økonomisk uvêr

Faste uttrykk

som eit uvêr
svært raskt eller svært mykje
syklisten fauk som eit uvêr ned bakken;
hoste som eit uvêr

Artikkelside

tape 2

tapa

verb

kløyvd infinitiv: tapa

Opphav

norrønt tapa

Tyding og bruk

lide tap;
miste
Døme
- tape ein formue;
- tape på verksemda;
- sjåføren tapte kontrollen over bilen
- brukt som adjektiv:
  tapt inntekt;
  den tapte generasjonen
- brukt som substantiv:
  ta att det tapte
lide nederlag;
bli slått
Døme
- tape ein krig;
- spelet er tapt
- brukt som adjektiv:
  den tapande part;
  ei tapt sak

Faste uttrykk

det tapte paradiset
forvunnen eller tapt lykketilstand
gje tapt
gje opp, kome til kort
bortelaget måtte gje tapt etter ein jamn kamp
gå tapt
gå til spille, bli borte
fleire menneskeliv gjekk tapt
ikkje vere tapt bak ei vogn
ikkje vere rådvill i ein vanskeleg situasjon
ingenting å tape
ingen reell risiko eller konsekvens
vi har ingenting å tape på å prøve
slaget er tapt
sigeren eller målet er uoppnåeleg
innsjå at slaget er tapt;
slaget er tapt for dei som vil ha ny toglinje
tape på poeng
tape ved å ha fått færrast poeng (i idrettar som boksing og bryting)
tape seg
1. bli ringare i utsjånad eller kvalitet;
  falme
  ho har tapt seg sidan sist;
  tape seg i verdi
2. bli (gradvis) borte;
  svinne bort
  forelskinga tapar seg fort;
  minnet tapte seg med åra
tape terreng
miste makt, popularitet eller liknande
regjeringa taper terreng i høve til opposisjonspartia

Artikkelside

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 343 oppslagsord

situasjon

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

dra inn

Betydning og bruk

Eksempel

dra seg

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

dra

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

nullsumspill, nullsumspell

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

momentum

Uttale

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

tape 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

varm

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tveegget, tveegga

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tvangssituasjon

Betydning og bruk

Nynorskordboka 298 oppslagsord

situasjon

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Faste uttrykk

dra seg

Tyding og bruk

Døme

Døme

tape 2

tape 2