Avansert søk

561 treff

Bokmålsordboka 301 oppslagsord

situasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin; se situert

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være i en vanskelig situasjon;
    • det oppstod mange komiske situasjoner;
    • den politiske situasjonen er ugrei for tiden;
    • være på høyde med, beherske situasjonen;
    • være inne i situasjonen
  2. Eksempel
    • dramaet er fullt av spennende situasjoner

klein

adjektiv

Opphav

av lavtysk kleine, klêne ‘tynn, fin’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han skrantet og var klein
  2. i dårlig stand
    Eksempel
    • en klein farkost;
    • gjøre kleint arbeid
    • brukt som adverb
      • det var kleint gjort
  3. lite flink
    Eksempel
    • en klein kar;
    • være klein til å lese
  4. som gjør en brydd;
    pinlig, flau
    Eksempel
    • en klein situasjon;
    • det er kleint å se seg selv på tv

i noens sted

Betydning og bruk

i samme stilling eller situasjon som en annen person er i;
Se: sted
Eksempel
  • tenk deg i mitt sted;
  • vi må se det fra kundenes sted;
  • hun kom i mors sted

sted

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt staðr; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

  1. avgrenset geografisk område;
    flekk (2), plass
    Eksempel
    • finne et egnet sted til leirplass;
    • bestemme tid og sted for et møte
  2. mindre, avgrenset del av noe større
    Eksempel
    • smøre salve på det ømme stedet;
    • det var feil flere steder i teksten
  3. omgivelser, område;
    by, bygd, strøk;
    eiendom, bygning, hus
    Eksempel
    • familien har et vakkert sted;
    • reise fra sted til sted;
    • han er en av de mektige her på stedet;
    • bo på et lite sted

Faste uttrykk

  • et visst sted
  • finne sted
    foregå
    • hendelsen fant sted tirsdag kveld
  • i noens sted
    i samme stilling eller situasjon som en annen person er i
    • tenk deg i mitt sted;
    • vi må se det fra kundenes sted;
    • hun kom i mors sted
  • samme sted
    henvisning til et sted i en tekst som er nevnt tidligere;
    forkortet sst.
  • til stede
    • som er på den gjeldende plassen
      • bare halvparten av studentene var til stede;
      • dronningen selv var til stede
    • som foreligger eller eksisterer i en sammenheng;
      tilgjengelig, nærværende
      • ingen av forutsetningene var til stede

vri seg

Betydning og bruk

Se: vri
  1. snu urolig på kroppen, særlig på grunn av smerte, ubehag eller for å komme seg unna noe
    Eksempel
    • vri seg i smerte;
    • jeg lå og vred meg uten å få sove;
    • han sitter og vrir seg på stolen
  2. prøve hardt å komme unna
    Eksempel
    • vri seg unna alle tillitsverv;
    • vri seg ut av en vanskelig situasjon

vinn eller forsvinn

Betydning og bruk

situasjon der en må lykkes hvis en fremdeles skal være med videre (i turnering, valg eller lignende);
Se: vinne
Eksempel
  • på onsdag er det vinn eller forsvinn for Brann

ta det vonde med det gode

Betydning og bruk

gjøre det beste ut av en vanskelig situasjon;
Se: vond

ligge tynt an

Betydning og bruk

være i en vanskelig situasjon som kan få negative konsekvenser;
Se: tynn

i løvegapet

Betydning og bruk

på et farlig sted eller i en ubehagelig situasjon;
Eksempel
  • de oppdaget ikke fienden og gikk dermed rett i løvegapet

sitte i saksen

Betydning og bruk

være i en vanskelig situasjon;
Se: saks

Nynorskordboka 260 oppslagsord

situasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin av situare; sjå situert

Tyding og bruk

Døme
  • vere inne i situasjonen;
  • ein komisk situasjon;
  • ein vanskeleg politisk situasjon;
  • vere på høgd med, meistre situasjonen;
  • redde situasjonen;
  • utnytte situasjonen

føniks

substantiv hankjønn

Uttale

føˊniks

Opphav

frå gresk ‘purpurraud’

Tyding og bruk

  1. i gresk mytologi: fugl som lever 500 år, brenn seg sjølv og står opp att
  2. i overført tyding: noko positivt som veks fram frå ein vanskeleg eller vonlaus situasjon;
    noko eller nokon som greier å snu noko øydelagd eller negativt
    Døme
    • ho er som ein føniks som reiser seg frå oska

Faste uttrykk

  • fugl føniks
    • i gresk mytologi: fugl som lever 500 år, brenn seg sjølv og står opp att
    • i overført tyding: noko positivt som veks fram frå ein vanskeleg eller vonlaus situasjon;
      noko eller nokon som greier å snu noko øydelagd eller negativt
      • verksemda vart ein fugl føniks etter krigen

i nokons stad

Tyding og bruk

i same stilling eller situasjon som ein annan person er i;
Sjå: stad
Døme
  • tenk deg i min stad;
  • ein vikar kom inn i hennar stad

stad 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt staðr; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. avgrensa geografisk område;
    flekk (2), plass
    Døme
    • finne ein høveleg stad til leirplass;
    • fastsetje tid og stad for møtet
  2. omgjevnad, område;
    Døme
    • vere frå ein liten stad;
    • reise frå stad til stad;
    • ha ein fin stad ved sjøen;
    • ein stad å vere
  3. mindre, avgrensa del av noko større
    Døme
    • det var feil fleire stader i boka;
    • han hadde brot tre stader i foten;
    • det var ein stad mellom femti og seksti tilhøyrarar
  4. varig verknad;
    Døme
    • det er ikkje nokon stad i det

Faste uttrykk

  • den evige staden
    Roma
  • ein viss stad
  • finne stad
    hende
    • hendinga fann stad for to år sidan
  • i nokons stad
    i same stilling eller situasjon som ein annan person er i
    • tenk deg i min stad;
    • ein vikar kom inn i hennar stad
  • same staden
    tilvising til ein stad i ein tekst som er nemnd tidlegare;
    forkorta sst.
  • til stades
    • som er på den gjeldande plassen
      • alle elevane er til stades;
      • fyrsten var sjølv til stades
    • som er eller eksisterer i ein samanheng;
      tilgjengeleg, nærverande;
      finst
      • føresetnadene er ikkje lenger til stades

tape 2

tapa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt tapa

Tyding og bruk

  1. lide tap;
    miste
    Døme
    • tape ein formue;
    • tape på verksemda;
    • sjåføren tapte kontrollen over bilen
    • brukt som adjektiv:
      • tapt inntekt;
      • den tapte generasjonen
    • brukt som substantiv:
      • ta att det tapte
  2. lide nederlag;
    bli slått
    Døme
    • tape ein krig;
    • spelet er tapt
    • brukt som adjektiv:
      • den tapande part;
      • ei tapt sak

Faste uttrykk

  • det tapte paradiset
    forvunnen eller tapt lykketilstand
  • gje tapt
    gje opp, kome til kort
    • bortelaget måtte gje tapt etter ein jamn kamp
  • gå tapt
    gå til spille, bli borte
    • fleire menneskeliv gjekk tapt
  • ikkje vere tapt bak ei vogn
    ikkje vere rådvill i ein vanskeleg situasjon
  • ingenting å tape
    ingen reell risiko eller konsekvens
    • vi har ingenting å tape på å prøve
  • slaget er tapt
    sigeren eller målet er uoppnåeleg
    • innsjå at slaget er tapt;
    • slaget er tapt for dei som vil ha ny toglinje
  • tape på poeng
    tape ved å ha fått færrast poeng (i idrettar som boksing og bryting)
  • tape seg
    • bli ringare i utsjånad eller kvalitet;
      falme
      • ho har tapt seg sidan sist;
      • tape seg i verdi
    • bli (gradvis) borte;
      svinne bort
      • forelskinga tapar seg fort;
      • minnet tapte seg med åra
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller liknande
    • regjeringa taper terreng i høve til opposisjonspartia

vinn-vinn

adjektiv

Opphav

etter engelsk

Tyding og bruk

som gagnar begge (eller alle) partar;
Døme
  • dette er vinn-vinn for oss begge;
  • ordninga er vinn-vinn for bønder, landbruk og turistar

vinn-vinn-situasjon

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk

Tyding og bruk

situasjon som gagnar to (eller fleire) partar;
jamfør vinn-vinn
Døme
  • ein vinn-vinn-situasjon for både pasientane og dei tilsette

ugreie 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. vanskeleg situasjon;
    problem, kluss (2);
    uorden, uklarleik;
    Døme
    • økonomien er i ugreie;
    • skape ugreie i trafikken;
    • det er noko ugreie med bilen;
    • vere til ugreie
  2. usemje, konflikt
    Døme
    • det var ugreie mellom dei;
    • kome i ugreie med nokon

gissel

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Uttale

gisˊsel

Opphav

norrønt gísl; truleg frå keltisk ‘pant’

Tyding og bruk

  1. person som blir halden fanga som pant på ei avtale eller for å tvinge gjennom krav
    Døme
    • halde nokon som gissel;
    • ta gislar
  2. i overført tyding: person eller gruppe som kjem i klemme eller blir haldne i ein vanskelig situasjon
    Døme
    • landet er gissel for valden;
    • ho er gissel av si eiga frykt

i løvegapet

Tyding og bruk

på ein farleg stad eller i ein vanskeleg og lei situasjon;
Sjå: løvegap
Døme
  • ministeren vågde seg inn i løvegapet