Bokmålsordboka
taudragning, taudraing
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en taudragning | taudragningen | taudragninger | taudragningene |
| en taudraing | taudraingen | taudrainger | taudraingene | |
| hunkjønn | ei/en taudragning | taudragninga | taudragninger | taudragningene |
| ei/en taudraing | taudrainga | taudrainger | taudraingene | |
Betydning og bruk
- konkurranse der to lag eller to personer drar i hver sin tauende;
- i overført betydning: situasjon med harde forhandlinger;
Eksempel
- en taudragning om hvordan pengene skal brukes