Bokmålsordboka
tautrekking
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tautrekking | tautrekkingen | tautrekkinger | tautrekkingene |
| hunkjønn | ei/en tautrekking | tautrekkinga | ||
Betydning og bruk
- konkurranse der to lag eller to personer drar i hver sin tauende
- i overført betydning: situasjon med harde forhandlinger
Eksempel
- tautrekking mellom partiene