Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 296 oppslagsord

side

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

høyre eller venstre del av menneske- eller dyrekropp
Eksempel
- legge seg på siden;
- sette hendene i siden
ytterflate
Eksempel
- skipsside, åsside, fjellside;
- bilen veltet over på siden;
- framside, bakside;
- sidene i en bok;
- komme opp på siden av noe – på høyde med
- ytterlinje
  sidene i en trekant
del av rom, område eller tidsrom
Eksempel
- sitte på høyre side i kirken;
- gå på venstre side av veien;
- på begge sider av elva;
- på (den) andre siden av fjorden;
- på denne siden av nyttår
egenskap, område, del
Eksempel
- ha sine gode, dårlige sider;
- matematikk var ikke min sterke side;
- den økonomiske side av saken;
- to sider av samme sak;
- treffe ved siden av blinken – utenfor
kant, retning, til venstre eller høyre
Eksempel
- jeg hadde ikke ventet dette fra den siden;
- svinge, gå, se til siden;
- dra teppet til side – bort, vekk
parti (for eller imot)
Eksempel
- få tilslutning fra alle sider;
- ha noen på sin side;
- han på sin side ville ikke gjøre noe;
- delta i krigen på fransk side

Faste uttrykk

legge, stikke til side
gjemme, spare
på siden av saken
utenfor det egentlige saksområdet
sette noen til side
overse, forbigå
side om side
på høyde med hverandre
stå ved ens side
være solidarisk med, hjelpe (noen)
være på den sikre siden
ha gardert seg

Artikkelside

sid

adjektiv

Opphav

norrønt síðr

Betydning og bruk

som når langt ned
Eksempel
- en sid kjole;
- fotsid
om lende: som ligger lavt og er fuktig
Eksempel
- side myrer
kraftig, drabelig
Eksempel
- ta en sid slurk;
- være sid til å drikke – svær, seig

Artikkelside

på

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Betydning og bruk

brukt om plassering mot et underlag eller inntil noe
Eksempel
- maten står på bordet;
- sette seg på benken;
- ligge på sofaen;
- lese på senga;
- bildet henger på veggen;
- stå på en liste;
- få varene levert på døra
brukt om plassering i noe
Eksempel
- det er kaffe på kanna;
- ha penger på lomma
brukt ved ord som betegner lokalitet, område eller lignende
Eksempel
- bo på landet;
- være ute på sjøen
brukt ved navn på øyer og de fleste byene i innlandet
Eksempel
- bo på Senja;
- sykehuset på Gjøvik
brukt ved betegnelse for lokale, institusjon eller lignende
Eksempel
- gå på kino;
- begynne på skolen;
- være ute på byen
brukt ved ord for kroppsdel
Eksempel
- stå på beina;
- vaske seg på hendene;
- ha hår på brystet
brukt ved ord for transportmiddel
Eksempel
- gå på ski;
- sette seg på sykkelen;
- om bord på båten
brukt for å vise tilknytning mellom del og helhet
Eksempel
- taket på huset;
- bladene på planten;
- butikken på hjørnet;
- enden på visa
brukt ved betegnelser for egenskaper i forhold til noe annet
Eksempel
- høyden på bygget;
- fargen på veggen;
- størrelsen på beløpet
brukt i uttrykk som betegner situasjon, relasjon eller lignende
Eksempel
- gleden er på min side;
- ta på seg et oppdrag;
- føle noe på seg;
- hilse på noen;
- være kyndig på flere felter;
- holde seg på et høyt nivå;
- du må høre på meg;
- vent på meg!
brukt i tidsuttrykk
Eksempel
- på slaget fem;
- midt på dagen;
- på sine gamle dager;
- gjøre noe på en time;
- de har ikke vunnet en kamp på år og dag;
- jeg har ikke vært der på mange år
brukt for å indikere en rekke;
etter (2, 8)
Eksempel
- gang på gang;
- tusener på tusener
brukt ved ord som betegner årsak, middel eller måte
Eksempel
- på egen bekostning;
- be noen på middag;
- være på flukt;
- klare seg på et vis;
- spille på et instrument;
- ta fisk på garn;
- kjøre på høygir;
- kreve husleie på forskudd;
- lese bøker på engelsk;
- spille et stykke på oppfordring fra publikum
med hensyn til
Eksempel
- god på smak;
- på godt og vondt;
- er du sikker på det?
ved hjelp av
Eksempel
- gå på bensin;
- konkurrere på service
brukt ved tallstørrelser
Eksempel
- en fisk på 2 kg;
- en regning på 100 kr;
- en tekst på maksimum 100 sider
brukt ved fordeling
Eksempel
- det ble 200 kr på hver
brukt ved bevegelse eller flytting av noe
Eksempel
- løfte på hatten;
- gløtte på døra
om sansing eller henvendelse: i retning av noe eller noen;
mot
Eksempel
- rope på noen;
- se på tv;
- de titter på hverandre
brukt som verbalpartikkel
Eksempel
- drive på med noe;
- det fryser på;
- det stod ikke lenge på;
- det tok hardt på;
- skru på lyset;
- slå på radioen;
- kan jeg få sitte på med deg?
brukt sammen med verb i uttrykk med ‘seg’
Eksempel
- kle på seg;
- ha på seg varme klær;
- la vente på seg;
- hun har lagt på seg
brukt som adverb: i aktiv tilstand
Eksempel
- lyset er på;
- tv-en står på

Faste uttrykk

ha noe på noen
beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
ligne på
se ut som
hun ligner på moren sin
på forhånd
i forveien;
tidligere, før
beregne noe på forhånd;
det kunne jeg ha sagt deg på forhånd
på fote
i orden, i tilfredsstillende tilstand
få noe på fote;
hjelpe noen på fote;
komme seg på fote igjen
på grunn av
som følge av;
forkortet pga.
hun kan ikke delta på grunn av sykdom
på kryss og tvers
i alle retninger
de gjennomsøkte området på kryss og tvers
på langs
i lengderetningen
skjære loffen opp på langs;
på langs og på tvers
på skjeve
på skrå, på skakke
stolpene står på skjeve
på tverke
skjevt, upassende, ubeleilig
alt gikk på tverke
stå på
- hende, foregå
  hva er det som står på her?
  bråket sto ikke lenge på før politiet kom
- henge i;
  jobbe hardt
  de jobber og står på for å rekke fristen
være på'n
være i aktivitet
i morgen er det på’n igjen
være på
med trykksterkt ‘på’: være våken og engasjert
hun er alltid på

Artikkelside

dalside

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

side i en dal

Eksempel

bratte, gresskledde dalsider

Artikkelside

rettside

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

side som skal vende ut;
rette (1;
motsatt vrangside
ønsket side av en grense
Eksempel
- bo på rettsiden av byen
side av planke som vender inn mot margen i treet

Artikkelside

rette 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

side som skal vende ut;

rettside;

jamfør rett (, 3)

Eksempel

rette og vrange

Artikkelside

ringgås

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gås med hvit, halvmåneformet flekk på hver side av halsen;
Branta bernicla
gravand

Artikkelside

ringdue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

stor, vill due med lys flekk på hver side av halsen;

Columba palumbus

Artikkelside

brette

verb

Opphav

norrønt bretta ‘reise opp’; av bratt

Betydning og bruk

bøye, folde, legge sammen

Eksempel

brette arket;
kortet må ikke brettes;
brette servietter;
brette sammen avisen;
brette til side sengeteppet

Faste uttrykk

brette ned
bøye eller rulle ned
brette ned jakkekragen
brette opp
bøye eller rulle opp
brette opp skjorteermene
brette ut
- folde ut noe som har vært brettet sammen
  brette ut kartet
- i overført betydning: gjøre kjent;
  avsløre (1)
  den tiltaltes liv ble brettet ut for offentligheten

Artikkelside

oppside

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

side som vender opp;
overside
Eksempel
- huset ligger på oppsiden av veien
heldig konsekvens, særlig om økonomi
Eksempel
- lederne ser en klar oppside ved å selge firmaet

Artikkelside

Nynorskordboka 268 oppslagsord

side

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt síða, av sid; eigenleg ‘noko som tøyer seg nedetter’

Tyding og bruk

høgre eller venstre del av menneske- eller dyrekroppen
Døme
- kroppside;
- liggje på sida;
- setje hendene i sida;
- gå side om side – gå jamsides
på slakt: halv kropp utan hovud og lemer
Døme
- fleskeside;
- saueside;
- kjøpe ein bog og ei side
parti som vender utetter;
ytterflate
Døme
- bakside;
- fjellside;
- framside;
- havside;
- skipsside;
- åsside;
- bilen velta over på sida;
- kome opp på sida av – kome på høgd med
- blad (3)
  sidene i ei bok;
  slå opp på side 200 i læreboka
- ytterlinje
  sidene i ein trekant
del av eit område, (tids)rom
Døme
- sitje på høgre sida i salen;
- gå på venstre sida av vegen;
- på andre el.hi sida av fjorden;
- råke ved sida av blinken – dvs utanfor;
- på denne sida av nyttår
eigenskap;
del, felt (2, område (1
Døme
- ha sine gode, dårlege sider;
- den økonomiske sida av saka;
- to sider av same saka
kant, retning til høgre eller venstre
Døme
- gå, sjå, svinge til sida, til sides;
- dra gardinene til sida, til sides – bort, vekk;
- eg hadde ikkje venta dette frå den sida;
- leggje, stikke noko til side(s) – gøyme, spare
parti (for eller imot)
Døme
- få tilslutnad frå alle sider;
- ha nokon på si side;
- ho på si side;
- vere med i krigen på feil side
slektsgrein
Døme
- farsside;
- morsside;
- vere i slekt på begge sider

Faste uttrykk

på sida av saka
utanfor det eigenlege saksområdet
setje til side
vere urettvis (mot nokon), oversjå
vere på den sikre sida
halde seg trygg, ha teke åtgjerder

Artikkelside

sid

adjektiv

Opphav

norrønt síðr

Tyding og bruk

som heng eller rekk langt ned
Døme
- ein sid kjole;
- vere sid i baken
- - fotsid
som ligg lågt i lendet og er fuktig;
myrete, våtlendt
Døme
- side myrar
dryg, grepa, kraftig
Døme
- ta ein sid slurk;
- sid til å drikke

Artikkelside

trear

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

talteiknet 3;
talkarakteren 3
Døme
- berre få ein trear på prøva
i kortspel: kort med verdien 3
Døme
- leggje ein trear i ruter
- side av spelterning med tre prikkar
  kaste, slå ein trear
nummer tre i ei rangordning, tevling og liknande;
tredjemann
Døme
- bli trear i tevlinga

Artikkelside

på

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Tyding og bruk

brukt om plassering mot eit underlag eller inntil noko
Døme
- maten står på bordet;
- sitje på benken;
- liggje på stranda;
- lese på senga;
- biletet heng på veggen;
- stå på ei liste
brukt om plassering i noko
Døme
- det er vatn på flaska;
- ha pengar på lomma
brukt ved nemning for lokalitet, område eller liknande
Døme
- bu på ein gard;
- vere ute på sjøen
brukt ved namn på øyar og dei fleste byane i innlandet
Døme
- vere heimehøyrande på Stord;
- bu på Lillehammer
brukt ved nemning av lokale, institusjon eller liknande
Døme
- gå på konsert;
- vere på skulen;
- dei er ute på byen
brukt ved ord for kroppsdel
Døme
- kome seg på beina;
- stå på hendene;
- ha hår på brystet;
- træ ein ring på fingeren
brukt ved ord for transportmiddel
Døme
- setje seg på sykkelen;
- gå på ski;
- om bord på båten
brukt for å vise tilknyting mellom del og heilskap
Døme
- taket på huset;
- ulla på sauen;
- enden på visa
brukt ved nemningar for eigenskapar i forhold til noko anna
Døme
- breidda på vegen;
- fargen på veggen;
- storleiken på beløpet
brukt i uttrykk som nemner relasjon, situasjon eller liknande
Døme
- gleda er på mi side;
- ta noko på seg;
- helse på nokon;
- vente på noko;
- få tid på seg;
- kjenne noko på seg;
- sove på saka;
- vere ekspert på fleire område;
- resultatet er på nivå med det i fjor
brukt i tidsuttrykk
Døme
- midt på dagen;
- på sine gamle dagar;
- gjere noko på ein time;
- hytta har ikkje vore i bruk på år og dag;
- eg har ikkje vore der på mange år
brukt for å indikere ei rekkje;
etter (2, 8)
Døme
- tusen på tusen;
- gong på gong
brukt ved ord som nemner årsak, middel eller måte
Døme
- på eigen kostnad;
- vere på jakt;
- klare seg på eit vis;
- ta fisk på garn;
- skyte på langt hald;
- truge nokon på livet;
- køyre på høggir;
- krevje husleige på forskot;
- lese bøker på engelsk;
- spele eit stykke på oppmoding frå publikum
med omsyn til
Døme
- stor på vokster;
- på godt og vondt
med hjelp av
Døme
- motoren går på bensin;
- konkurrere på kvalitet
brukt ved talstorleikar
Døme
- ein fisk på to kilo;
- ein sum på 1 000 kr;
- ein periode på minimum ti år
brukt ved fordeling
Døme
- det blir 200 kr på kvar
brukt ved rørsle eller flytting av noko
Døme
- lyfte på hatten;
- gløtte på døra
om det å sanse eller vende seg til: i retning av noko eller nokon;
mot
Døme
- rope på nokon;
- sjå på tv;
- han tittar på henne
brukt som verbalpartikkel
Døme
- drive på med noko;
- det fryser på;
- det stod ikkje lenge på;
- det tok hardt på;
- vinden står på;
- kan eg sitje på med deg?
- slå på radioen
brukt saman med verb i uttrykk med ‘seg’
Døme
- kle på seg;
- la vente på seg;
- han har lagt på seg
brukt som adverb: i aktiv tilstand
Døme
- tv-en er på;
- lyset står på

Faste uttrykk

ha noko på nokon
skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
politiet har noko på han
likne på
sjå ut som
han liknar på mor si
på fote
i orden, i tilfredsstillande tilstand
få noko på fote;
hjelpe nokon på fote;
kome seg på fote att
på førehand
i førevegen;
føreåt, tidlegare
skrive kontrakt på førehand;
eg fekk ingen informasjon på førehand
på grunn av
som følgje av;
forkorta pga.
brua er stengd på grunn av uvêret
på kryss og tvers
i alle retningar
dei søkte gjennom området på kryss og tvers
på langs
i lengderetninga
skjere loffen på langs;
på langs og på tvers
på skeive
på skakke, på skrå
kassene står på skeive
på tverke
ulagleg, bakvendt
dette kjem på tverke for meg;
alt går på tverke i dag
stå på
- gå føre seg;
  hende
  kva er det som står på her?
  krangelen stod ikkje lenge på
- henge i;
  jobbe hardt
  elevane har verkeleg stått på i dag
vere på han
vere i aktivitet
han er tidleg på han
vere på
med trykksterkt ‘på’: vere vaken og engasjert
for å lukkast må ein alltid vere på

Artikkelside

dagside

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

side (av ein planet) som sola skin på
morgonside

Artikkelside

dalside

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

side i ein dal

Døme

den stupbratte dalsida

Artikkelside

rettside

substantiv hokjønn

Opphav

av rett (

Tyding og bruk

side som skal vende ut;
rette (1;
motsett vrangside
positiv side av ei grense
Døme
- bu på rettsida av byen
side av planke som vender inn mot mergen i treet

Artikkelside

rette 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

side som skal vende ut;

rettside;

jamfør rett (, 3)

Døme

rette og vrange

Artikkelside

ringgås

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gås med kvit, halvmåneforma flekk på kvar side av halsen;
Branta bernicla
gravand

Artikkelside

rim 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rim

Tyding og bruk

lang og smal fjøl;

stong (1), spildre (, sprosse

Døme

rimmane ligg på flatstokkane over meiane på kvar side av sleden;
setje rimmar for vindauget;
rimmar i grinda

Artikkelside

Side 1 av 30

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 296 oppslagsord

side

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

sid

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

på

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

dalside

Betydning og bruk

Eksempel

rettside

Betydning og bruk

Eksempel

rette 1I

Betydning og bruk

Eksempel

ringgås

Betydning og bruk

ringdue

Betydning og bruk

brette

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

oppside

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Nynorskordboka 268 oppslagsord

side

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

sid

Opphav

rette 1

rette 1

rim 1