Bokmålsordboka
skikkelse
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skikkelse | skikkelsen | skikkelser | skikkelsene |
Opphav
jamfør lavtysk schickenisse, opprinnelig ‘ordning’Betydning og bruk
- ytre form, skapning
Eksempel
- bygningen framstod i ny skikkelse etter brannen;
- i en engels skikkelse
- person
Eksempel
- en framtredende skikkelse i norsk musikkliv