Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
113 treff

Bokmålsordboka 50 oppslagsord

runde 2

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre rund
    Eksempel
    • runde kantene;
    • runde av til 100 kr
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • en rundet vokal – som uttales med lepperunding
  2. bevege seg rundt noe, passere
    Eksempel
    • runde et gatehjørne;
    • båten rundet odden;
    • runde en motspiller – for eksempel i fotball;
    • runde 50 år
Artikkelside

runde 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra fransk av rond ‘rund’

Betydning og bruk

  1. bevegelse i ring, rundgang
    Eksempel
    • ta, gå en runde i skogen, i lysløypa;
    • ha igjen tre runder på 5000 m;
    • gå (hele) runden – se på, undersøke alt som hører med til noe
  2. Eksempel
    • en boksekamp over ti runder;
    • andre runde i cupen;
    • forhandlingene går inn i siste runde – går mot slutten
Artikkelside

rund

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; av latin rotundus, av rota ‘hjul’

Betydning og bruk

  1. sirkel-, sylinder- eller kuleformet
    Eksempel
    • rund som en kule;
    • en rund bordplate;
    • store, runde øyne
    • krum
      • være rund i ryggen
  2. Eksempel
    • ha trinne, runde armer
  3. Eksempel
    • med rund hånd
  4. Eksempel
    • en rund fyr;
    • han er like rund – like glad
  5. Eksempel
    • vinen er rund i smaken
  6. omtrentlig, avrundet
    Eksempel
    • runde talemåter;
    • runde summer, tall – som er delelig med 10 eller 100
  7. som adverb: med fulle klær
    Eksempel
    • ligge rund

Faste uttrykk

  • rund fisk
    usløyd
  • rundt regnet
    omtrent
Artikkelside

oppklaringsrunde

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

runde (1, 2) i debatt og lignende for å klargjøre standpunkter og oppklare misforståelser
Artikkelside

polkadott

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

en av mange store, runde prikker, særlig på klær
Eksempel
  • en hvit kjole med svarte polkadotter
Artikkelside

odde 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt oddi; av odd

Betydning og bruk

landtunge som stikker ut i sjøen eller vannet;
ytterste del av et nes;
Eksempel
  • runde en odde
Artikkelside

nøkkerose

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av nykk

Betydning og bruk

vannplante med tykke flyteblader og store blomster med mange kronblader;

Faste uttrykk

  • gul nøkkerose
    vannplante med ovale flyteblader og små gule blomster som stikker opp over vannflaten;
    Nuphar luteum
  • hvit nøkkerose
    vannplante med runde flyteblader og store, hvite blomster;
    Nymphaea alba
Artikkelside

hvit nøkkerose

Betydning og bruk

vannplante med runde flyteblader og store, hvite blomster;
Nymphaea alba;
Artikkelside

omgang 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt umgangr; av omgå

Betydning og bruk

  1. avdeling, runde
    Eksempel
    • laget vant første omgang;
    • presidenten ble valgt i annen omgang;
    • spille en omgang poker
  2. medfart, pryl
    Eksempel
    • gi noen en omgang juling
  3. behandling, stell
    Eksempel
    • la skoene få en omgang skokrem
  4. Eksempel
    • ledervervet gikk på omgang blant medlemmene
  5. rad av masker på et strikketøy
    Eksempel
    • strikke fem omganger på rundpinne

Faste uttrykk

  • i første omgang
    til å begynne med
  • i siste omgang
    til sist
Artikkelside

oppvarmingsrunde

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. runde en løper som forberedelse til en konkurranse
    Eksempel
    • ta en oppvarmingsrunde i lysløypa
  2. i overført betydning: forberedelse før diskusjon
Artikkelside

Nynorskordboka 63 oppslagsord

runde 2

runda

verb

Opphav

av rund

Tyding og bruk

  1. gjere rund
    Døme
    • runde kantane;
    • runde av til 100 kr
    • i perfektum partisipp:
      • ein runda vokal – som blir uttalt med lepperunding
  2. gå rundt noko, passere
    Døme
    • runde eit gatehjørne;
    • båten runda odden;
    • runde ein motspelar (i fotball);
    • runde 50 år
Artikkelside

runde 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå fransk

Tyding og bruk

  1. rørsle i ring, rundgang
    Døme
    • vaktmannen gjekk runden;
    • ta, gå ein runde i skogen, i lysløypa;
    • ha igjen tre rundar på 5000-meteren
  2. Døme
    • andre runde i cupen;
    • eg spanderer ein runde (øl);
    • ein boksekamp over ti rundar;
    • tinginga går inn i siste runden – mot slutten
Artikkelside

rynje 2

rynja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt hrynja

Tyding og bruk

  1. drysje, ramle ned
    Døme
    • huset runde i røys
    • strøyme (fram)
      • folket ryn or kyrkja
  2. Døme
    • det ryn i fjella
Artikkelside

rund

adjektiv

Opphav

frå lågtysk av; latin rotundus av rota ‘hjul’

Tyding og bruk

  1. sirkel-, sylinder- eller kuleforma;
    ikkje kantete
    Døme
    • ei rund bordplate;
    • rund som eit egg;
    • store, runde auge
  2. Døme
    • runde armar
  3. Døme
    • med rund hand
  4. Døme
    • ein rund type;
    • vere like rund – like glad
  5. Døme
    • vinen er rund i smaken
  6. omtrentleg, avrunda
    Døme
    • runde talemåtar;
    • runde summar, tal – som kan delast med 10 el. 100
    • adverb:
  7. adverb: fullt påkledd
    Døme
    • liggje rund

Faste uttrykk

  • rundt rekna
    om lag
Artikkelside

polkadott

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ein av mange store, runde prikkar, særleg på klede
Døme
  • ein raud kjole med kvite polkadottar
Artikkelside

odde 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt oddi; av odd

Tyding og bruk

landtunge som stikk ut i sjø eller vatn;
ytste del av eit nes;
Døme
  • runde ein odde
Artikkelside

hus

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hús

Tyding og bruk

  1. bygning (med tak og vegger) brukt til bu- eller tilhaldsstad for menneske og dyr, til lagringsstad og liknande
    Døme
    • byggje hus;
    • ha både hus og hytte;
    • eit hus med tre etasjar;
    • setje opp nye hus på garden
  2. Døme
    • ha hus og heim;
    • vere herre i eige hus;
    • kona i huset;
    • stelle i huset
  3. personar som bur i eit hus;
    husstand, huslyd, familie
    Døme
    • vekkje heile huset;
    • ein ven av huset
  4. kongeleg eller adeleg familie eller slekt
    Døme
    • huset Habsburg styrte Austerrike-Ungarn
  5. del av nasjonalforsamling i visse land
  6. brukt som etterledd i samansetningar som nemner noko som tener som overbygning
  7. brukt som etterledd i samansetningar som nemner større forretningstiltak
  8. brukt som etterledd i samansetningar som nemner ein type behaldar eller hylster
  9. brukt som etterledd i samansetningar som nemner noko som vernar
  10. i spel: kombinasjon av tre kort av éin talverdi og to kort med anna verdi i kortspel;
    kombinasjon av tre terningar med same tal uage og to terningar med same tal auge i yatzy

Faste uttrykk

  • fullt hus
    • sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
      • artisten samla fullt hus kvar kveld
    • i poker: tre kort med same talverdi i kombinasjon med eit par kort med anna verdi
    • beste moglege resultat
      • skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
  • gå hus forbi
    ikkje bli lagd merke til, ikkje bli oppfatta
    • humoristiske poeng går publikum hus forbi;
    • mykje av det som vart sagt, gjekk hus forbi
  • gå mann av huse
    gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
  • halde ope hus
    ta imot gjester utan særskild innbeding
  • hus under kvar busk
    tilhaldsstad kor som helst
  • i hus
    under tak;
    innandørs
    • få avlinga i hus;
    • kome i hus før uvêret bryt laus
  • ikkje til å vere i hus med
    umogleg å bu saman med
  • på huset
    • på arbeidsplassen;
      internt
      • vi jobbar med idéutvikling her på huset
    • som blir betalt av ein restaurant eller liknande
      • denne ølflaska er på huset
Artikkelside

fullt hus

Tyding og bruk

Sjå: full, hus
  1. sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
    Døme
    • artisten samla fullt hus kvar kveld
  2. i poker: tre kort med same talverdi i kombinasjon med eit par kort med anna verdi
  3. beste moglege resultat
    Døme
    • skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
Artikkelside

nykkerose

substantiv hokjønn

Opphav

av nøkk

Tyding og bruk

vassplante med tjukke flyteblad og store blomstrar;

Faste uttrykk

  • gul nykkerose
    vassplante med ovale flyteblad og små gule blomstrar som stikk opp over vassflata;
    Nuphar luteum
  • kvit nykkerose
    vassplante med runde flyteblad og store kvite blomstrar;
    Nymphaea alba
Artikkelside

nuve

nuva

verb

Opphav

samanheng med nuppe

Tyding og bruk

  1. gjere nuv (2, runde av
  2. ta i nuven, lugge, dengje
Artikkelside
Side 1 av 7