Bokmålsordboka
runde 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å runde | runder | runda | har runda | rund! |
| rundet | har rundet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| runda + substantiv | runda + substantiv | den/det runda + substantiv | runda + substantiv | rundende |
| rundet + substantiv | rundet + substantiv | den/det rundede + substantiv | rundede + substantiv | |
| den/det rundete + substantiv | rundete + substantiv | |||
Opphav
av rundBetydning og bruk
- gjøre rund eller avrundet
Eksempel
- runde kantene
- bevege seg i en bue rundt noe
Eksempel
- runde et gatehjørne;
- båten rundet odden;
- runde en motspiller
- passere et høyt, rundt antall
Eksempel
- runde 50 år;
- hun har rundet millionen i inntekt