Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
276 treff

Bokmålsordboka 135 oppslagsord

rot 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt rót

Betydning og bruk

  1. del av en plante som går ned i jorda
    Eksempel
    • bjørka har lange røtter;
    • skogen råtnet på rot;
    • fra rot til topp
  2. plante med særlig godt utviklet underjordisk del
  3. nederste del av noe som utgjør et feste til noe annet;
  4. i overført betydning: noe som har festet seg som noe stabilt og akseptert;
    grunnlag, tilknytning, rotfeste (1, 2)
    Eksempel
    • denne tradisjonen har dype røtter langs hele kysten;
    • planen har ikke rot i virkeligheten
  5. utgangspunkt for noe;
    Eksempel
    • rota til alt vondt;
    • her ligger rota til mange av problemene i området
  6. i matematikk: tall i forhold til et annet tall som blir likt når en ultipliserer det med seg selv (én eller flere ganger)
    Eksempel
    • rota av 16 er 4
  7. i språkvitenskap: del av ord som kan stå alene eller være del av en stamme (1, 5), og som ikke har avledninger ellerbøyningsendelse;
    jamfør rotord

Faste uttrykk

  • ha sin rot i
    stamme fra
  • rykke opp med rota
    ta bort fra grunnen av;
    utrydde
  • råtne på rot
    gå i oppløsning;
    forfalle
    • skogen har råtnet på rot
  • slå rot
    1. utvikle røtter og begynne å vokse
      • planten slo rot og begynte etter hvert å blomstre
    2. utvikle tilhørighet til et sted;
      føle seg hjemme;
      til forskjell fra å være rotløs
      • hun har slått rot i Trondheim
    3. feste seg, finne grobunn
      • hans ideer slo rot mellom folket
Artikkelside

rot 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av rote (2

Betydning og bruk

  1. mengde av ting som ligger spredt eller er plassert uten system;
    Eksempel
    • alt var i et eneste rot;
    • hvem skal rydde i dette rotet?
  2. uryddig tilstand;
    Eksempel
    • det var mye rot og uklarheter i forklaringen;
    • når han foretar seg noe, blir det bare rot
Artikkelside

rote 1

verb

Faste uttrykk

  • rote seg
    utvikle røtter og begynne å vokse;
    slå rot (1)
    • stiklingen har begynt å rote seg
Artikkelside

rote 2

verb

Opphav

norrønt róta

Betydning og bruk

  1. grave i eller blande sammen masse, væske eller lignende;
    Eksempel
    • grisen roter i jorda;
    • barna rotet med spader i molda
  2. gjøre noe på en slik måte at det skaper rot og uorden
    Eksempel
    • ikke rot i mine saker!
    • rote seg opp i ubehageligheter
  3. lete fram noe på en uforsiktig eller lite planlagt måte
    Eksempel
    • rote i veska etter noe;
    • rote opp noen mynter fra lomma
  4. gjøre noe uten en plan;
    gjøre noe på måfå
    Eksempel
    • etter å ha rotet rundt i sentrum en time, fant vi omsider hotellet

Faste uttrykk

  • rote sammen
    røre eller blande sammen
  • rote til
    gjøre noe mindre systematisk eller vanskeligere å rydde i
Artikkelside

ustell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

dårlig stell;
Eksempel
  • firmaet sliter med mye ustell og rot
Artikkelside

uryddig

adjektiv

Betydning og bruk

som er preget av rot og uorden;
Eksempel
  • ha det uryddig hjemme;
  • en uryddig tankegang;
  • være uryddig på håret
Artikkelside

valurt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra svensk

Betydning og bruk

plante i rubladfamilien med rot som før ble brukt som sårmiddel;
Symphytum officinale
Artikkelside

vals 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra tysk Walzer, av walzen ‘snu seg rundt’

Betydning og bruk

  1. pardans i ¾ takt
    Eksempel
    • vi danset sakte vals
  2. musikk til vals (1, 1)

Faste uttrykk

  • slinger i valsen
    avvik fra det fastlagte;
    rot, uorden, vansker
    • læreren tolererer ingen slinger i valsen
Artikkelside

tral

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. verdiløs ting;
  2. kjedelig og slitsom virksomhet;
Artikkelside

råtne på rot

Betydning og bruk

gå i oppløsning;
forfalle;
Se: rot, råtne
Eksempel
  • skogen har råtnet på rot
Artikkelside

Nynorskordboka 141 oppslagsord

rot 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rót

Tyding og bruk

  1. del av ei plante som går ned i jorda
    Døme
    • bjørka har lange røter;
    • frå rot til topp
  2. plante med særleg godt utvikla underjordisk del
  3. nedste del av noko som utgjer eit feste til noko anna;
  4. i overført tyding: noko som har festa seg som noko stabilt og akseptert;
    grunnlag, tilknyting, rotfeste (1, 2)
    Døme
    • planen har ikkje rot i røyndomen;
    • ein kultur med djupe røter
  5. utgangspunkt for noko;
    Døme
    • rota til alt vondt;
    • rota til problema ligg i fortida deira
  6. i matematikk: tal i høve til eit anna tal som det blir likt når ein multipliserer det med seg sjølv (éin eller fleire gonger)
    Døme
    • rota av 16 er 4
  7. i språkvitskap: del av ord som kan stå aleine eller vere del av ei stamme (1, 5), og som er utan avleiingar eller bøyingsending;
    jamfør rotord

Faste uttrykk

  • ha si rot i
    stamme frå
  • rykkje opp med rota
    fjerne for godt;
    utrydde
  • ròtne på rot
    gå i oppløysing;
    forfalle
    • skogen ròtna på rot
  • slå rot
    1. utvikle røter og byrje å vekse
      • planta har slått rot og vil kanskje begynne å blomstre til sommaren
    2. utvikle tilhøyrsle til ein stad;
      kjenne seg heime;
      til skilnad frå å vere rotlaus
      • dei slo raskt rot i den nye byen
    3. feste seg, få grobotn
      • tankane slo rot
Artikkelside

rot 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rót; av rote (2

Tyding og bruk

  1. mengd av ting som ligg spreidde eller er plasserte utan system;
    Døme
    • sjå dette rotet!
    • eg likte ikkje rot og støy;
    • alt var i eit einaste rot
  2. uryddig tilstand;
    Døme
    • det har vore mykje rot og tabbar i denne saka
Artikkelside

ròt 3, rot 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør islandsk rot

Tyding og bruk

det at noko rotnar;
Døme
  • ei gammal hytte som heldt på å dette ned av rot
Artikkelside

rot 4

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hrót

Tyding og bruk

ope rom under mønet i eit hus
Artikkelside

rote 2

rota

verb

Opphav

norrønt róta

Tyding og bruk

  1. grave i eller blande saman masse, væske eller mengd;
    Døme
    • grisen rotar i jorda;
    • rote i molda i blomsterbedet så jorda får luft
  2. gjere noko på ein slik måte at det skapar rot og uorden
    Døme
    • ikkje rot i mine saker!
    • dei rota seg støtt opp i vanskar
  3. leite fram noko på ein uforsiktig eller lite planlagd måte
    Døme
    • rote i veska etter noko;
    • rote opp nøkkelen frå lomma;
    • dette er berre nokre dikt eg rota fram frå ei skuffe
  4. gjere noko utan ein plan;
    gjere noko på måfå
    Døme
    • kvifor skal ungdomen rote rundt i nabolaget om kvelden?

Faste uttrykk

  • rote i hop
    røre eller blande saman
  • rote til
    gjere noko mindre systematisk eller vanskelegare å rydde i
Artikkelside

tre 3

verb

Opphav

av lågtysk treden; av same rot som trø (3

Tyding og bruk

  1. gå med eitt eller nokre få steg;
    Døme
    • tre fram i lyset;
    • tre ut av rommet;
    • han bad dei tre inn i stova
  2. bli verksam i;
    byrje i
    Døme
    • snart trer ho inn i stillinga;
    • forskrifta trer i funksjon på nyåret
  3. kome eller bli brukt i staden for
    Døme
    • tre i staden for nokon

Faste uttrykk

  • tre attende
    seie frå seg;
    trekkje seg
    • leiaren trer attende før neste møte
  • tre av
    i militæret: løys opp og forlat geleddet
    • tre av!
    • kan eg få tre av, kaptein?
  • tre fram
    1. stige fram
      • tre fram frå dei bakre rekkjene
    2. kome til syne;
      syne seg
      • det trer etter kvart fram eit tydeleg mønster
  • tre/trå i kraft
    ta til å gjelde;
    bli sett i verk
    • lova trer i kraft 1. januar;
    • forbodet har allereie trådd i kraft
  • tre inn
    1. gå inn
      • tre inn i rommet
    2. i militæret: gå bort frå geleddet og inn i forlegninga
  • tre saman
    om styre, utval eller liknande: møtast og utøve sin funksjon
    • Stortinget trer saman i oktober
  • tre støttande til
    hjelpe til
    • barna tredde støttande til då mora vart sjuk
  • tre ut
    1. gå ut
      • tre ut av skuggen
    2. trekkje seg
      • tre ut av styret
  • tre ut av kraft
    slutte å gjelde
    • lova trer ut av kraft over nyttår
Artikkelside

uryddig, uryddug

adjektiv

Tyding og bruk

som er prega av rot og uorden;
Døme
  • eit uryddig rom;
  • ha det uryddig i huset;
  • uryddig hår;
  • gje ei uryddig framstilling
Artikkelside

symje, svømme

symja, svømma

verb
kløyvd infinitiv: symja

Opphav

norrønt symja, svim(m)a

Tyding og bruk

  1. kome seg framover med visse kroppsrørsler i vatn;
    Døme
    • symje på ryggen;
    • nokre ender sumde ute på vatnet;
    • vi sym over sundet;
    • dei har sumt heilt ut til ein holme
  2. vere heilt full
    Døme
    • auga hans sumde av tårer

Faste uttrykk

  • symje i
    1. vere dekt av;
      vere omgjeven av
      • maten sumde i feitt
    2. leve med overflod av
      • dei sym i pengar
  • symje over
    vere full av;
    fløyme over
    • huset sym over med rot;
    • avisene har sumt over av sinte lesarbrev
  • symje som ein fisk
    vere veldig flink til å symje
    • etter all treninga i sommar sym han som ein fisk
Artikkelside

valurt

substantiv hokjønn

Opphav

frå svensk

Tyding og bruk

plante i rubladfamilien med rot som før vart brukt til sårmiddel;
Symphytum officinale
Artikkelside

vals 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå tysk Walzer, av walzen ‘snu seg rundt’

Tyding og bruk

  1. pardans i ¾ takt
    Døme
    • dei dansa engelsk vals
  2. musikk til vals (1, 1)

Faste uttrykk

  • slinger i valsen
    avvik frå det fastlagde;
    rot, uorden, vanskar
    • forskrifta er klar og tillet ikkje mykje slinger i valsen
Artikkelside