Bokmålsordboka
valurt
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en valurt | valurten | valurter | valurtene |
| hunkjønn | ei/en valurt | valurta | ||
Opphav
etter svensk; trolig av vällaBetydning og bruk
plante i rubladfamilien med rot som før ble brukt som sårmiddel, Symphytum