Avansert søk

137 treff

Bokmålsordboka 118 oppslagsord

riktig

adjektiv

Opphav

fra tysk, opprinnelig ‘som følger en rett linje’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • rett og riktig;
    • finne det riktige svaret;
    • alt gikk riktig for seg;
    • regnskapet var riktig;
    • framgangsmåten var den eneste riktige;
    • riktig vei;
    • svaret var riktig nok, selv om oppsettet var feil
  2. helt ut;
    ordentlig
    Eksempel
    • det ble ikke riktig jul i år;
    • et riktig uvær
    • brukt som adverb:
      • riktig pent;
      • riktig gode venner;
      • en riktig snill gutt;
      • det var riktig livlig
  3. brukt som adverb: akkurat, nettopp
    Eksempel
    • han er ikke riktig klok;
    • det var riktig noe for deg
  4. brukt som sisteledd i sammensetninger: som samsvarer med eller passer til det førsteleddet nevner

for ordens skyld

Betydning og bruk

for at noe skal gå riktig for seg;
Sjå: orden
Eksempel
  • for ordens skyld skal vi komme med noen opplysninger

regne over

Betydning og bruk

regne på nytt for å sjekke at svaret stemmer;
Sjå: regne
Eksempel
  • kan du regne over for å se om jeg har gjort det riktig?

i fulle pontifikalier

Betydning og bruk

med riktig (seremoniell) bekledning;
Eksempel
  • en major i fulle pontifikalier

pare beina

Betydning og bruk

Sjå: pare
  1. bruke beina riktig, for eksempel i en fotballkamp
    Eksempel
    • han klarte ikke å pare beina helt
  2. gjøre seg i stand til å ordne noe
    Eksempel
    • i denne diskusjonen må vi pare beina riktig

være noe i noe

Betydning og bruk

være riktig til en en viss grad;
Sjå: noen
Eksempel
  • det var visst noe i ryktene

ikke vel bevart

Betydning og bruk

ikke riktig klok;
Sjå: bevare

holde i ørene

Betydning og bruk

passe strengt på (at en annen oppfører seg riktig);
Sjå: øre

holde tunga rett i munnen

Betydning og bruk

konsentrere seg (for å beholde likevekten), passe på at alt blir riktig;
Sjå: tunge

holde stikk

Betydning og bruk

vise seg å være riktig, slå til;
Sjå: stikk

Nynorskordboka 19 oppslagsord

riktig

adjektiv

Opphav

etter bokmål; frå tysk, opphavleg ‘som følgjer ei rett linje’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit riktig svar;
    • det er ikkje riktig å sperre han inne
  2. brukt som adverb: heilt ut;
    retteleg
    Døme
    • det vart riktig ein triveleg fest;
    • eg skjønar det ikkje riktig;
    • det smakte riktig godt
  3. brukt som adverb: akkurat, nettopp
    Døme
    • han er ikkje riktig klok
  4. brukt som sisteledd i samansetningar: som samsvarer med eller høver til det førsteleddet nemner

for ordens skuld

Tyding og bruk

for at alt skal gå riktig for seg;
Sjå: orden
Døme
  • ho ville forklare situasjonen for ordens skuld

pare beina

Tyding og bruk

Sjå: pare
  1. bruke beina riktig, til dømes i ein fotballkamp
    Døme
    • han para beina og fekk ballen i mål
  2. gjere seg i stand til å ordne noko
    Døme
    • ein må få til å pare beina slik at det vert kompetanse ut av det

ikkje vel bevart

Tyding og bruk

ikkje riktig klok;
Sjå: bevare

ikkje vere ved sine fulle fem

Tyding og bruk

ikkje ha sitt fulle vit, ikkje vere riktig klok eller klar;
Sjå: fem
Døme
  • ingen ved sine fulle fem ville seie ja

orto-

prefiks

Opphav

av gresk orthos ‘riktig’

Tyding og bruk

rett, riktig;
i ord som ortodoks, ortofon og ortografi

ynskestad, ynskjestad, ønskestad, ønskjestad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stad som høver betre for ein enn andre stader;
stad som svarer til det ein ynskjer seg
Døme
  • hytta låg vakkert til – riktig ein ynskestad

dytt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dyttr; jamfør dytte (1

Tyding og bruk

Døme
  • få ein kraftig dytt i ryggen;
  • gje han ein dytt i riktig retning

fasit

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘det utgjer’, av facere ‘gjere’

Tyding og bruk

  1. riktig svar på reknestykke
  2. bok eller del av tekst med svar på spørsmål eller oppgåver
    Døme
    • slå opp i fasiten
  3. Døme
    • fasiten etter møta må bli at …

gjettekonkurranse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

konkurranse som går ut på å gjette riktig svar