Bokmålsordboka
stokke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stokke | stokker | stokka | har stokka | stokk! |
| stokket | har stokket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stokka + substantiv | stokka + substantiv | den/det stokka + substantiv | stokka + substantiv | stokkende |
| stokket + substantiv | stokket + substantiv | den/det stokkede + substantiv | stokkede + substantiv | |
| den/det stokkete + substantiv | stokkete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- blande spillkort
Eksempel
- stokke før en deler ut nye kort
- blande sammen
Eksempel
- stokke ordene, begrepene
Faste uttrykk
- stokke seggå i surr;
gå i stå- på eksamen stokket det seg helt for henne