Bokmålsordboka
korrigere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å korrigere | korrigerer | korrigerte | har korrigert | korriger! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| korrigert + substantiv | korrigert + substantiv | den/det korrigerte + substantiv | korrigerte + substantiv | korrigerende |
Opphav
gjennom tysk og fransk; fra latin corrigere ‘rette’Betydning og bruk
- lese korrektur (1)