Nynorskordboka
verifisere
verifisera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å verifiseraå verifisere | verifiserer | verifiserte | har verifisert | verifiser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| verifisert + substantiv | verifisert + substantiv | den/det verifiserte + substantiv | verifiserte + substantiv | verifiserande |
Opphav
frå mellomalderlatin; av latin verus ‘sann’ og facere ‘gjere’Tyding og bruk
- stadfeste at noko er rett
Døme
- verifisere ei avskrift
Døme
- verifisere ein teori;
- dei har verifisert hypotesen