Avansert søk

282 treff

Bokmålsordboka 260 oppslagsord

rekke 3

verb

Opphav

norrønt hrøkkva, betydning påvirket av lavtysk reken

Betydning og bruk

  1. nå helt fram til
    Eksempel
    • jeg rakk ikke opp til grenen;
    • håret rekker ned til midt på ryggen
  2. ha tid til
    Eksempel
    • jeg har ikke rukket å ta oppvasken
  3. komme fram til i tide
    Eksempel
    • rekke toget
  4. være nok
    Eksempel
    • maten rekker til alle;
    • pengene rakk ikke til hjemreise

Faste uttrykk

  • rekke over
    ha tid til;
    bli ferdig med
    • jeg rekker ikke over alt jeg skal gjøre
  • rekke til
    strekke til
    • kreftene rakk ikke til
  • vare og rekke
    gå lang tid;
    vare lenge
    • det varte og rakk før maten kom på bordet

rekke 4

verb

Opphav

norrønt rekja

Betydning og bruk

  1. strekke kroppsdel ut (i full lengde)
    Eksempel
    • rekke opp hånden;
    • hun hadde rakt tunge til dem
  2. gi noen noe med utstrakt arm
    Eksempel
    • rekk meg fatet!
    • hun rakte boka til læreren

rekke 5

verb

Opphav

norrønt rekja

Faste uttrykk

  • rekke opp
    løsne tråd i strikketøy eller lignende
    • hun rekte opp genseren

rekke 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

beslektet med rekke (4

Betydning og bruk

  1. ordnet gruppe av like eller lignende enheter;
    Eksempel
    • stå oppstilt på rekke;
    • rekker med soldater;
    • et pustehull i rekken av hverdager;
    • de må granske den lange rekken av skandaler
  2. i biologi: gruppe av dyre- eller plantearter med visse fellestrekk og som omfatter flere klasser (1
    Eksempel
    • virveldyrenes rekke
  3. i matematikk: tallrekke med et bestemt forhold mellom leddene

Faste uttrykk

  • aritmetisk rekke
    tallrekke der differansen mellom to ledd som følger etter hverandre, alltid er den samme, for eksempel 3, 6, 9, 12;
    til forskjell fra geometrisk rekke
  • en rekke
    mange;
    en hel del
    • komme med en rekke innvendinger
  • geometrisk rekke
    tallrekke der kvotienten mellom hvert ledd og det foregående er konstant, for eksempel 3, 6, 12, 24;
    til forskjell fra aritmetisk rekke
  • i første rekke
    først og fremst
  • i/på rekke og rad
    etter eller ved siden av hverandre
    • målene kom på rekke og rad i kampen;
    • bussene står i rad og rekke
  • komme i andre rekke
    ikke være like viktig som noe annet

rekke 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. overkant på rekkverk på fartøy;
    Eksempel
    • kaste noe over rekka
  2. langt, tilskåret trestykke, brukt som byggemateriale;
    jamfør lekt
  3. hylle eller stativ til å henge eller sette noe på;

travel

adjektiv

Opphav

trolig samme opprinnelse som fransk travail ‘arbeid’

Betydning og bruk

  1. som har mange forpliktelser og derfor er svært opptatt
    Eksempel
    • en travel hverdag;
    • direktøren er som vanlig travel;
    • travel som en maur
    • brukt som adverb:
      • være travelt opptatt med noe
  2. som har hastverk
    Eksempel
    • i dag har vi det ikke så travelt;
    • få det travelt med å rekke bussen
  3. som har mye aktivitet;
    Eksempel
    • torsdag er den travleste dagen i forretningen;
    • en travel hovedgate
  4. som beveger seg forholdsvis fort;
    Eksempel
    • gå med travle skritt;
    • jobbe med travle hender

trapp

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk, av trappen ‘stampe, trå hardt’

Betydning og bruk

  1. rekke av trinn eller avsatser som fører oppover eller nedover til en annen etasje eller et annet nivå
    Eksempel
    • hun gikk opp trappa;
    • to trapper opp og til venstre;
    • liste seg ned en bratt trapp
  2. avsats foran inngangsdør;
    Eksempel
    • stå ute på trappa og vente;
    • gå ut på trappa
  3. rekke av avsatser som likner en trapp (1);
    jamfør laksetrapp

Faste uttrykk

  • på trappene
    nær forestående
  • slite trappene hos
    komme ofte til

stafett

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk av staffa ‘stigbøyle’; opprinnelig germansk ‘trinn’

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: (ridende) ilbud, kurer
  2. lagkonkurranse der hver deltaker gjennomfører en del av den totale distansen;
    jamfør stafettløp
    Eksempel
    • vinne 4 × 100 m stafett;
    • løpe stafett
  3. i overført betydning: oppdrag, budskap eller lignende som leveres videre i ubrutt rekke
    Eksempel
    • den nye lederen skal føre stafetten videre;
    • byggeprosessen har vært en stafett
  4. Eksempel
    • føre stafetten videre;
    • miste stafetten

tannrekke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

rekke av tenner;
Eksempel
  • øvre tannrekke

tankerekke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av tanke (1

Betydning og bruk

(ordnet) rekke av tanker
Eksempel
  • en lang tankerekke;
  • bli avbrutt midt i tankerekken

Nynorskordboka 22 oppslagsord

rekke 3

rekka

verb

Opphav

norrønt hrøkkva, tyding truleg etter lågtysk reken

Tyding og bruk

  1. nå heilt fram til
    Døme
    • rekke opp til taket;
    • gardinene rakk ikkje ned til golvet
  2. ha tid til
    Døme
    • eg rekk ikkje å reagere;
    • vi rakk ein matbit før vi fór;
    • eg har ikkje rokke å skifte
  3. kome fram til i tide
    Døme
    • rekke toget;
    • dei rakk fram før kvelden
  4. vere nok
    Døme
    • suppa rakk til alle som ville smake;
    • pengane rekk til ein bussbillett

Faste uttrykk

  • rekke over
    ha tid til;
    bli ferdig med
    • eg rakk ikkje over alt eg skulle gjere
  • rekke til
    strekke til
    • pengane rakk ikkje til
  • vare og rekke
    gå lang tid;
    vare lenge
    • det varte og rakk før eg fekk svar

rekkje 3, rekke 4

rekkja, rekka

verb

Opphav

norrønt rekja

Tyding og bruk

  1. strekkje kroppsdel ut (i full lengd);
    Døme
    • ho rekkjer fram handa;
    • rekkje tunge
  2. gje nokon noko med utstrekt arm
    Døme
    • rekk meg fatet!
    • han rekte flaska til mora
  3. følgje ei rekkje av noko
    Døme
    • rekkje vegen etter nokon;
    • rekkje tankane attende
  4. gå seint, rusle
    Døme
    • kyrne rekte heim

Faste uttrykk

  • rekkje opp
    løyse opp strikketøy eller liknande ved å dra ut tråden
    • ho har rekt opp det ho har strikka

rekkje 1, rekke 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med rekkje (3

Tyding og bruk

  1. ordna gruppe av like eller liknande einingar;
    Døme
    • stå oppstilt på rekkje;
    • lange rekkjer med bilar;
    • oppgåva føydde seg inn i rekkja av utfordringar
  2. i biologi: gruppe av dyre- eller plantearter med visse fellestrekk og som femner om fleire klasser (1
    Døme
    • virveldyr og leddyr er ulike rekkjer
  3. i matematikk: talrekkje med visse storleiksskilnader mellom ledda

Faste uttrykk

  • aritmetisk rekkje
    talrekkje der differansen mellom to ledd som følgjer etter kvarandre, alltid er den same, til dømes 3, 6, 9, 12;
    til skilnad frå geometrisk rekkje
  • ei rekkje
    mange;
    ein heil del
    • kome med ei rekkje innvendingar
  • geometrisk rekkje
    talrekkje der kvotienten mellom kvart ledd og leddet føreåt er konstant, til dømes 3, 6, 12, 24;
    til skilnad frå aritmetisk rekkje
  • i første rekkje
    først og fremst
  • i/på rekkje og rad
    etter eller ved sida av kvarandre
    • elevane sit på rekkje og rad;
    • nye prosjekt kom i rad og rekkje
  • kome i andre rekkje
    ikkje vere like viktig som noko anna

rekkje 2, rekke 2

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. overkant på rekkverk på fartøy;
    Døme
    • kaste noko over rekkja
  2. langt, tilskore trestykke, nytta som byggjemateriale;
    jamfør lekt
  3. hylle eller stativ til å hengje eller setje noko på;

vare 4

vara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vere (3

Tyding og bruk

halde seg i same tilstanden;
halde fram på same måten
Døme
  • filmen varer éin time;
  • bilen er i orden så lenge det varer;
  • lageret varer ut året

Faste uttrykk

  • vare og rekke
    gå lang tid;
    vare lenge
    • det varte og rakk før eg fekk svar
  • vare ved
    halde fram
    • den væpna konflikten har vart ved i fleire år

berre tida og vegen

Tyding og bruk

ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast;
Sjå: tid, veg
Døme
  • skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen

veg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vegr

Tyding og bruk

  1. tilreidd (smal) strekning i landskapet der ein kan gå, sykle og køyre;
    forkorta v.
    Døme
    • byggje veg;
    • offentleg veg;
    • krysse vegen;
    • vegen mellom Bergen og Voss;
    • byggjefelt med veg, vatn og kloakk
  2. køyrebane, til skilnad frå fortau, vegskulder eller liknande
    Døme
    • gå over vegen;
    • hjorten hoppa rett ut i vegen
  3. Døme
    • sjå vegane etter kyrne i åkeren
  4. lage eller rydde opning eller passasje
    Døme
    • brøyte seg veg til baren;
    • løvetanna sprengjer seg veg gjennom asfalten;
    • av vegen!
  5. rute eller strekning frå ein stad til ein annan;
    Døme
    • det er trafikk berre ein veg i denne gata;
    • ta same vegen;
    • finne rette vegen;
    • leggje vegen om postkontoret
  6. Døme
    • ha lang veg heim;
    • sjå nokon på lang veg
  7. rørsle eller gang mot eit mål;
    reise
    Døme
    • det bar i veg;
    • vi er på veg heim;
    • følgje eit stykke på veg
  8. i overført tyding: forløp eller måte å handle på for å nå eit mål;
    Døme
    • gå vegen om departementet med ei sak;
    • vegen til varig fred;
    • nye vegar i politikken
  9. brukt som etterledd i samansetningar som uttrykkjer måte;
    i ord som kledeveg og matveg
  10. brukt som etterledd i samansetningar om gang eller kanal i levande organismar;
    i ord som luftveg (1) og urinveg

Faste uttrykk

  • alle vegar fører til Rom
    det er mange måtar å nå eit mål på
  • berre tida og vegen
    ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
    • skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
  • gjere/lage veg i vellinga
    gjere noko raskt og effektivt;
    få fart i ting
  • gå i veg med
    starte på;
    begynne med
    • gå i veg med store og kostesame prosjekt
  • gå sin veg
    gå vekk
  • gå sine eigne vegar
    vere sjølvstendig
  • gå vegen
    gå slik ein ynskjer;
    lukkast
    • alt går vegen for fotballaget no
  • i veg
    • av garde;
      av stad
      • dei la i veg;
      • dei tok i veg
    • utan stopp;
      uhemma
      • ho skreiv i veg;
      • han snakka i veg, utan stopp
  • i vegen
    • på ein stad som stengjer eller er til hinder for noko eller nokon;
      til hinder
      • barna var i vegen uansett kvar han snudde seg;
      • fattigdomen står i vegen for utvikling;
      • slepet på kjolen er i vegen
    • brukt for å uttrykke vanskar, utfordringar eller liknande
      • sjukdomen kom i vegen for draumane hans;
      • alt arbeidet kjem i vegen for familielivet
    • brukt for å uttrykke at noko er gale eller eit problem
      • det er noko i vegen med bilen, han vil ikkje starte;
      • kva er i vegen med deg?
      • det er ikkje noko i vegen med rytmesansen hans
  • ikkje gå av vegen for
    ikkje ha motforestillingar mot noko
    • han går ikkje av vegen for å tuske til seg noko ekstra
  • ikkje kome nokon veg
    stå fast;
    mislukkast
  • ikkje vere av vegen
    ha noko for seg;
    vere bra
  • leggje hindringar i vegen
    skape problem;
    skape motstand (1)
    • leggje hindringar i vegen for byutviklinga;
    • regelverket la mange hindringar i vegen for prosjektet
  • på god veg
    i ferd med å bli
    • ho er på god vei til å bli ein av våre beste diktarar
  • på lang veg
    på stor avstand;
    i stor omkrets;
    på langan lei
    • ho høyrde festen på lang veg
  • på veg
    • på ferd;
      på reise til
      • kor er du på veg?
      • han var på veg til skulen da eg ringte
    • i ferd med (å gjere eller bli) noko
      • paret er på veg til å skilje lag;
      • eg var på veg til å slå av lyset;
      • ho er på veg til å bli frisk
    • brukt for å uttrykkje kor langt ei kvinne er komen i svangerskapet
      • ho er fem månadar på veg;
      • kor langt på veg er du?
  • rydde av vegen
    • drepe nokon
      • diktatoren rydda dei politiske motstandarane av vegen
    • fjerne heilt
      • alle usemjene er rydda av vegen;
      • testamentet rydda all tvil av vegen
  • skaffe til vegar
    få tak i
    • skaffe til vegar kapital
  • ta på veg
    bli sint;
    fare opp
    • ikkje ta slik på veg for småting
  • vegs ende
    slutten, målet
    • kome til vegs ende;
    • verksemda er ved vegs ende

vinne 3

vinna

verb

Opphav

norrønt vinna; jamfør vinnande

Tyding og bruk

  1. sigre (1) (i kamp, konkurranse, val eller liknande);
    oppnå vinst eller premie (i konkurranse, lotteri eller spel)
    Døme
    • dei har vunne slaget;
    • krigen er vunnen;
    • vinne i ei idrettstevling;
    • han vann over konkurrentane;
    • ho har vunne rettssaka;
    • eg vann førstepremien;
    • eg vinn aldri i tipping
  2. skaffe seg, sikre seg;
    oppnå
    Døme
    • dei vann ære og makt;
    • vinne vener;
    • dei vinn godhug frå alle;
    • partiet har vunne att tilliten;
    • det er lite å vinne ved ei omlegging;
    • ta ein snarveg for å vinne tid;
    • vinne tilslutning for ei sak
  3. ha krefter til;
    Døme
    • arbeide alt ein vinn
  4. ha tid til;
    Døme
    • eg vinn ikkje med alt arbeidet
  5. kome seg, bli betre
    Døme
    • utdanninga har vunne på dei nye tiltaka

Faste uttrykk

  • vinn eller forsvinn
    situasjon der ein må lykkast viss ein framleis skal vere med vidare (i turnering, val eller liknande)
    • kampen kan fort bli vinn eller forsvinn for laget
  • vinne fram
    få tilslutning;
    oppnå framgang
    • vinne fram med ideane sine
  • vinne innpå
    hale innpå
  • vinne seg
    bli betre;
    kome seg
    • ho vann seg da dei vart kjende;
    • bygda vann seg da nyvegen kom
  • vinne ut
    få fram eller framstille;
    utvinne
    • vinne ut malm;
    • store selskap som vinn ut olje

 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt

Tyding og bruk

  1. kvar av dei åtskilde, leddelte delane av foten hos menneske og dyr
    Døme
    • skade ei tå;
    • stå på tærne for å rekke opp;
    • stiltre seg på tå for ikkje å uroe
  2. fremste del av sko eller strømpe
    Døme
    • sko med spiss tå;
    • ha hol på tåa

Faste uttrykk

  • frå topp til tå
    frå øvst til nedst
    • dei er kledd i grønt frå topp til tå
  • gå på tærne for nokon
    vere forsiktig for ikkje å irritere nokon
  • lett på tå
    med lette steg
  • på tå hev
    • på tærne
      • stå på tå hev
    • i skjerpa, vaken tilstand
      • spelarane var på tå hev frå kampstart
  • trø nokon på tærne
    kome for nær innpå einemerka eller rettane til nokon;
    støyte, fornærme, krenkje eller plage nokon

tid 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tíð

Tyding og bruk

  1. det som følgjer suksessivt etter kvarandre;
    fenomen, hendingar og tilstandar i ein irreversibel prosess frå det som har vore, gjennom det som er no til det som kjem
    Døme
    • tida går;
    • det var som om tida stod still;
    • tida fell lang;
    • korte, fordrive tida;
    • det går over med tidaetter kvart
  2. Døme
    • austeuropeisk tid
  3. del av døgnet
    Døme
    • i morgon på desse tider
  4. Døme
    • på same tidi same augeblink, samtidig;
    • alt til si tid;
    • dette er ikkje tida for å krangle;
    • det er tid for oss å gå;
    • i rette tid;
    • tida er inne;
    • mi tid skal kome;
    • før tidafør det er normalt el. rimeleg
  5. tidsrom, stund (som noko varer)
    Døme
    • ha fri, vente ein times tid;
    • det tek kort tid, tek si tid;
    • det er lang tid sidan;
    • bli avbroten heile tidastøtt, ofte;
    • ho er her heile tidautan avbrot;
    • ha tid på seg, på noko;
    • ha tida for seg;
    • ha dårleg, lita, god tid;
    • vi har inga tid å kaste bort;
    • få, ha tid til;
    • sjå, ta seg tid til noko(n);
    • gje, ta seg god tidta det med ro;
    • kaste bort, spille tida;
    • gje nokon tid til å bli ferdig;
    • få tid på seg;
    • det er stutt tid att;
    • vinne tid;
    • nytte, trekkje ut tida;
    • enno er det tid;
    • tid er pengar;
    • på lang(e) tid(er)på lenge;
    • vere kvitt noko(n) for lange, alle tider
  6. målt tidsrom (som noko varer)
    Døme
    • ta tida på noko(n);
    • ei god, sterk tid på 1500 m;
    • fløyta gjekk for full tid
  7. Døme
    • dei eldste tider;
    • frå alders tid;
    • i gamle tider;
    • opp, ned gjennom tidene;
    • før i tida, i si tidfør i verda;
    • i komande tider;
    • tider skal kome;
    • til, i dei siste tider;
    • den tid, den sorg;
    • tidene skiftar;
    • på Kristi tid;
    • i mi tid som formann;
    • mi tid er over, forbi;
    • (over)leve si tid;
    • vere føre si tid;
    • ingen veit (leve)tida si;
    • slutte, gå mens tida er godfør det er for seint;
    • det var tider det!
    • all, heile si tid;
    • i tider som desse;
    • vår teknifiserte tid;
    • harde, tronge tider;
    • du slette tid!
    • tida er mogen;
    • følgje med i tida;
    • tankar i tida;
    • den viktigaste oppgåva for, i tida;
    • det går mot betre, lysare tider;
    • gode tiderkonjunkturar;
    • alle tiders (beste) sjanse
  8. i grammatikk: tempus
    Døme
    • tidene av verbet

Faste uttrykk

  • alle tiders
    svært bra
    • han er ein alle tiders mann
  • berre tida og vegen
    ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
    • skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
  • for tida
    no om dagen;
    forkorta f.t.
  • gå ut av tida
    døy
  • i mi tid
    da eg var ung;
    da eg var aktiv
    • dette ville ikkje skjedd i mi tid som leiar
  • i tide
    til rett tidspunkt;
    før det er for seint
    • vi kom fram i tide til middag;
    • hugs å snu i tide
  • kva tid
    når
    • kva tid er møtet?
    • eg vil gjerne vite kva tid du kjem
  • med tid og stunder
    før eller seinare
  • på tide
    • på rett tidspunkt;
      det at eit tidspunkt er kome
      • det er på tide å gå
    • på høg tid
      • no var det sanneleg på tide at du kom heim
  • på ubestemt tid
    i ein ikkje nærmare definert periode;
    til så lenge
    • vi har utsett reisa på ubestemt tid
  • rett tid
    tidspunkt som høver for ei sak eller hending;
    frist
    • betal kontingenten i rett tid
  • til alle tider
    alltid
  • til alle tider på døgnet
    støtt
  • til evig tid
    utan å ta slutt;
    for alltid
    • dei vil vere saman til evig tid
  • til tider
    av og til;
    ein gong imellom
    • til tider er eg ganske frustrert