Bokmålsordboka
våken, vaken
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| vaken | vakent | vakne | vakne |
| våken | våkent | våkne | våkne |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| vaknere | vaknest | vakneste |
| våknere | våknest | våkneste |
Opphav
norrønt vakinnBetydning og bruk
- som ikke sover;ved bevissthet
Eksempel
- er du våken?
- jeg er lys våken;
- rekke å bli ordentlig våken;
- spetakkelet utenfor holdt dem våkne i natt;
- slite med å holde seg våken;
- ligge våken og gruble;
- fylle døgnets våkne timer
- som følger godt med;
Eksempel
- ha et våkent blikk for noe;
- ha en våken samvittighet