Nynorskordboka
onne
onna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å onnaå onne | onnar | onna | har onna | onn!onna!onne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| onna + substantiv | onna + substantiv | den/det onna + substantiv | onna + substantiv | onnande |
Tyding og bruk
- drive med onn (1)
Døme
- dei var der og onna
- drive på, skunde på