Artikkelside

Bokmålsordboka

gjenge 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
kjønn	entall		flertall
kjønn	ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
hankjønn	en gjenge	gjengen	gjenger	gjengene
intetkjønn	et gjenge	gjenget	gjenger	gjengagjengene

Opphav

fra flertall av tysk Gang

Betydning og bruk

gang, utvikling, tilstand
Eksempel
- komme ut av gjenge;
- være i god(t) gjenge
spor, rille på skrue, mutter, rør og lignende, skruegang
Eksempel
- skru en mutter over gjengen;
- flate, runde gjenger;
- innvendige, utvendige gjenger
nøklegang i lås
Eksempel
- låsgjenge