Avansert søk

674 treff

Bokmålsordboka 352 oppslagsord

rede 4

verb

Opphav

jamfør norrønt reiða

Betydning og bruk

  1. bringe klarhet i
    Eksempel
    • rede ut noe

Faste uttrykk

  • som man reder, så ligger man
    en får som fortjent

rede 1

substantiv hankjønn

Opphav

av rede (4

Faste uttrykk

  • få rede på
    få kjennskap til
    • han fikk rede på planene
  • gjøre rede for
    greie ut om;
    redegjøre for
    • hun gjør grundig rede for hva som har skjedd
  • ha rede på
    ha kjennskap til
    • jeg har ikke rede på fotball
  • holde rede på
    ha oversikt over
    • de holder rede på hva som skjer
  • ta rede på
    finne ut
    • ta rede på hvem som eier bilen

reir, rede 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hreiðr

Betydning og bruk

  1. leie eller tilholdssted for visse dyr, særlig for fugler som verper og ruger
    Eksempel
    • bygge reir
  2. Eksempel
    • vårt lune reir

Faste uttrykk

  • fly fra/forlate reiret
    flytte hjemmefra
    • barna har for lengst flydd fra reiret;
    • hun føler seg klar til å forlate reiret
  • skite i eget reir
    tale nedsettende om noe en selv er en del av

rede 3

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

Eksempel
  • være rede til noe;
  • gjøre noe rede;
  • føle seg rede til å ta en avgjørelse

Faste uttrykk

  • på rede hånd
    parat, ferdig
    • hun har svar på rede hånd
  • rede penger
    kontanter

som man reder, så ligger man

Betydning og bruk

en får som fortjent;
Se: man, rede

ta rede på

Betydning og bruk

finne ut;
Se: rede, ta
Eksempel
  • ta rede på hvem som eier bilen

på rede hånd

Betydning og bruk

parat, ferdig;
Se: rede
Eksempel
  • hun har svar på rede hånd

rede penger

Betydning og bruk

kontanter;
Se: rede

få rede på

Betydning og bruk

få kjennskap til;
Se: rede
Eksempel
  • han fikk rede på planene

redegjøre for

Nynorskordboka 322 oppslagsord

klar 1, klår

adjektiv

Opphav

norrønt klárr, gjennom lågtysk, frå latin clarus; i tydinga ‘om lyd’ frå engelsk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein klar dag;
    • klare stjerner;
    • klart solskin
    • brukt som adverb
      • brenne klart
  2. Døme
    • klar himmel
  3. i overført tyding: strålande, lysande (av glede)
    Døme
    • klare auge;
    • klar i blikket
  4. om væske, glas, farge: blank (3), rein (3, 4);
    Døme
    • klare fargar;
    • klart kjeldevatn
  5. utan skurring
    Døme
    • klare tonar;
    • klar i røysta
  6. om bilete, skrift: tydeleg (1), skarp (2, 3);
    lett å tyde eller identifisere
    Døme
    • klare bilete;
    • klar og lettlesen skrift
  7. om førestilling, samanheng, framstilling: tydeleg (1), innlysande, opplagd (1);
    lett skjønleg, eintydig
    Døme
    • ha noko klart føre seg;
    • klar definisjon;
    • klar samanheng;
    • klar siger;
    • saka er klar
  8. Døme
    • ha ein klar hjerne
    • brukt som adverb
      • uttrykkje seg klart

Faste uttrykk

  • klar i toppen
    • ikkje omtåka;
      edru
    • med sitt fulle vit
      • jubilanten er klar i toppen
  • klar tale
    utsegner som ikkje kan mistydast
  • klart språk
    språk, tale som ikkje kan mistydast
  • vere klar over
    innsjå, forstå

klar 2

adjektiv

Opphav

frå engelsk; jamfør klar (1

Tyding og bruk

  1. i stand, ferdig (til bruk);
    Døme
    • vere klar til bruk;
    • dei stod klar til å dra;
    • halde seg klar
  2. utan hinder
    Døme
    • klart farvatn;
    • klar bane
  3. som er fri av noko;
    som ikkje kjem borti noko
  4. Døme
    • vere heilt klar

Faste uttrykk

  • gå klar av
    ikkje kome borti
    • gå klar av land
  • halde seg klar av
    ikkje kome borti
    • halde seg klar av båar og skjer
  • klappa og klar
    fullt ferdig;
    heilt avgjord
    • alt er klappa og klart til festen
  • klar, ferdig, gå!
    i idrett: brukt som kommandoord ved start, særleg i løp
  • kome seg klar av
    sleppe unna, gå fri

klare 2, klåre 2

klara, klåra

verb

Opphav

av klar (1

Tyding og bruk

  1. om himmel, atmosfære: bli klar, klarne (1)
    Døme
    • det klarar opp;
    • andletet klara opp
  2. gjere fri for grums;
    Døme
    • klare kaffien;
    • klare røysta
  3. gjere ei sak, ein samanheng klar, tydeleg
    Døme
    • klare opp eit spørsmål;
    • klare tankane

klare 3

klara

verb

Opphav

samanheng med klar (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • klare ei oppgåve
  2. ordne, få i orden
    Døme
    • klare gjelda;
    • klare tauverket

Faste uttrykk

  • klare brasane
    ordne opp i vanskane
  • klare seg
    • kome seg gjennom ein vanskeleg situasjon;
      greie seg (2)
      • klare seg ut av noko;
      • klare seg godt;
      • klare seg dårleg
    • vere nok
      • kald mat får klare seg

umedviten, umedveten

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er i svime
    Døme
    • i umedviten tilstand
  2. som er gjord utan særskild tanke;
    Døme
    • ei umedviten handling
  3. som ligg i hugen utan at ein er klar over det
    Døme
    • eit umedvite ynske;
    • tapet tyngjer dei sjølv om dei er umedvitne om det

Faste uttrykk

  • det umedvitne
    del av sjelelivet som ikkje kan erkjennast av ein sjølv, og som derfor ikkje kan styrast av vilje og forstand

kunne 2

kunna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt kunna

Tyding og bruk

  1. ha lært;
    kjenne;
    vere inne i
    Døme
    • ho kan sykle;
    • eg kan snakke flytande walisisk;
    • kan du vegen til sentrum?
    • han kan sine ting!
  2. vere i stand til;
    greie
    Døme
    • meieriet kan lage ti tonn ost i veka;
    • dei gjer så godt dei kan;
    • korleis kunne ho greie det?
    • eg kan ikkje fordra fiskebollar;
    • han kan når han vil;
    • vi kunne ikkje løfte sofaen
  3. ha eller vere høve til
    Døme
    • boka kan kjøpast i bokhandelen;
    • dei kan ikkje reise på ferie i år;
    • vi kan ikkje snu no
  4. vere mogleg eller sannsynleg;
    vere tenkjeleg
    Døme
    • bussen kan kome kvart augeblikk;
    • kven veit kva som kan skje?
    • ho kan vel vere rundt førti år?
    • vi kunne vore i Hellas no;
    • eg kunne hylt av glede;
    • det kan godt vere;
    • det kan du ha rett i;
    • nei, det kan vere det same
  5. ha krav på;
    ha rett til;
    ha lov til
    Døme
    • vi må kunne vente eit klart svar;
    • ingen kan oppføre seg slik;
    • du kan ikkje nekte meg å gjere dette;
    • de kan kome inn no
  6. gå med på;
    vere klar til
    Døme
    • eg kan ta oppvasken
  7. brukt for å uttrykkje høflegheit eller oppmoding;
    vere ynskeleg
    Døme
    • kan du hjelpe til?
    • kunne du rydda rommet ditt?
    • dette huset kan trenge ei oppussing
  8. brukt for å gjere ei utsegn forsiktig eller usikker
    Døme
    • eg kunne ha god lyst til å prøve;
    • det kunne likne henne å gjere dette;
    • det kan vere eit par timar sidan ho gjekk
  9. ha årsak eller grunn til
    Døme
    • du kan vere nøgd med dette arbeidet;
    • vi kan vere glade det gjekk så bra som det gjekk;
    • det kan du banne på;
    • du kan lite på han;
    • du kan skjøne at alt skal gå bra

Faste uttrykk

  • ikkje kunne for
    ikkje ha skuld i;
    ikkje vere årsak til
    • dei kunne ikkje for at ferien vart avlyst;
    • eg kan ikkje for at hunden åt leksene
  • ikkje kunne med
    ikkje forstå seg på;
    ikkje vere van med
    • eg kan ikkje med sånne appar

smolt

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

ung laks som er klar til å vandre ut i havet
Døme
  • smolten er om lag to år gammal

tindrande klar

Tyding og bruk

heilt tydeleg;
Sjå: tindre
Døme
  • ministeren var tindrande klar i tala si;
  • eg trudde eg gjorde det tindrande klart for deg

tirande

adjektiv

Opphav

av tire

Tyding og bruk

skinande, blinkande, lysande
Døme
  • eit par tirande auge
  • brukt som adverb:
    • tirande klar

tindre

tindra

verb

Tyding og bruk

lyse eller skine sterkt;
  • brukt som adjektiv:
    • tindrande kvit;
    • tindrande auge

Faste uttrykk

  • tindrande klar
    heilt tydeleg;
    krystallklar (2)
    • ministeren var tindrande klar i tala si;
    • eg trudde eg gjorde det tindrande klart for deg