Bokmålsordboka
hjem 1
substantiv intetkjønn
heim 2
substantiv hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en heim | heimen | heimer | heimene |
| intetkjønn | et hjem | hjemmet | hjem | hjemmahjemmene |
Opphav
norrønt heimrBetydning og bruk
- bolig som er en persons private oppholdssted;fellesskap av mennesker som bor sammen
Eksempel
- få sitt eget hjem;
- skape seg et lunt og trivelig hjem;
- denne hybelen har vært hjemmet mitt i to år;
- komme fra et godt hjem
- institusjon som er bolig for folk som ikke har et eget hjem (1, 1) eller som ikke kan bo hjemme
Eksempel
- de besøkte ofte beboerne på hjemmet
- som etterledd i ord som
- barnehjem
- studenthjem
- sykehjem