Avansert søk

1990 treff

Bokmålsordboka 1010 oppslagsord

ofte

adverb

Opphav

norrønt opt

Betydning og bruk

mange ganger;
til vanlig;
Eksempel
  • de møtes ofte;
  • hun løper oftere enn før

Faste uttrykk

morselskap, moderselskap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

selskap (4) som har stor råderett over et annet selskap, ofte gjennom aksjemajoritet;

linjal

substantiv hankjønn

Opphav

av middelalderlatin linealis; av latin linea ‘linje’

Betydning og bruk

redskap til å tegne opp rette linjer eller måle avstand med, ofte inndelt i millimeter og centimeter
Eksempel
  • bruk linjal;
  • han er rett i ryggen som en linjal

kurssenter

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sted, hus eller anlegg (2) hvor en arrangerer kurs (2 og der deltakerne også ofte kan overnatte og spise
Eksempel
  • et kurssenter for mennesker med artrose;
  • på kurssenteret har de plass til 100 deltakere

kunststoff

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stoff eller materiale som er framstilt kunstig (1), ofte brukt om plast og syntetiske fibre som polyester (1)
Eksempel
  • skjorten var av et merkelig glinsende kunststoff

gjør-det-selv-bok, gjør-det-sjøl-bok

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

håndbok som beskriver hvordan en kan utføre ulike oppgaver selv, ofte håndverk og reparasjoner

natt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt nátt eller nótt

Betydning og bruk

  1. del av døgnet da det er mørkt
    Eksempel
    • natta faller på;
    • klokka tre i natt;
    • de er så forskjellige som natt og dag;
    • natt til fredag skal det bli varmt;
    • om natta må lillebror ofte tisse;
    • midt på svarte natta skjedde det
  2. brukt i hilsen før leggetid
    Eksempel
    • god natt!
    • si god natt, og så må du legge deg
  3. arbeidstid om natta
    Eksempel
    • han skal jobbe natt den neste uka

Faste uttrykk

  • bort i/borti natta
    meningsløst, helt galt, absurd
    • svaret er helt bort i natta;
    • kompensasjonen var borti natta
  • gjøre natt til dag
    arbeide eller være oppe om natta
  • i natt
    nå i natt, natt til i dag eller natt til i morgen
  • natt og dag
    døgnet rundt; hele tiden
  • natters tider
    om natta
  • over natta
    1. hele natta
      • la deigen stå i kjøleskapet over natta
    2. plutselig, uten videre
      • konserten gjorde dem berømt over natta;
      • bransjen lar seg ikke endre sånn over natta
  • til natta
    førstkommende natt
    • til natta skal vi fly til Marokko
  • ved natt
    om natta, ved nattestid
    • oppleve storbyen ved natt

gjerde 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt gerði, av garðr ‘gard’

Betydning og bruk

oppsatt stengsel, vern eller skille mellom jordstykker eller eiendommer
Eksempel
  • sette opp gjerde;
  • elektrisk gjerde;
  • sauene hoppet lett over gjerdet

Faste uttrykk

  • hoppe/komme ned fra gjerdet
    bestemme seg;
    vise standpunkt
    • velgerne ventet lenge med å hoppe ned fra gjerdet;
    • de har vært avventende, men nå kommer de ned fra gjerdet
  • rive ned gjerdene
    fjerne kunstige barrierer mellom folk
    • de river ned gjerdene i de kulturelle konfliktene
  • sitte/være på gjerdet
    observere uten å tilkjennegi standpunkt, ofte av taktiske grunner;
    være avventende
    • de sitter på gjerdet og ser hvordan det utvikler seg;
    • vi er foreløpig litt på gjerdet i denne saken

telefonstorm

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stort antall telefonoppringinger i løpet av kort tid, ofte utløst av en bestemt handling, uttalelse eller lignende
Eksempel
  • det var en telefonstorm mot avisen etter at intervjuet kom på trykk

storm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stormr

Betydning og bruk

  1. sterk vind med hastighet på 20,8–32,6 meter per sekund
    Eksempel
    • det blåste full storm
  2. voldsom, ofte høylytt, reaksjon
    Eksempel
    • en storm av bifall;
    • det reiste seg en storm av protester
  3. plutselig, voldsomt angrep
    Eksempel
    • fiendens stillinger ble tatt med storm

Faste uttrykk

  • løpe storm mot
    rette heftig angrep mot
  • ri stormen av
    1. komme gjennom en storm ved å ligge på været
    2. overvinne vanskeligheter
      • ministeren red stormen av
  • storm i et vannglass
    stor oppstandelse eller røre uten grunn
  • ta med storm
    gjøre noen sterkt oppglødd;
    gjøre sterkt inntrykk på
    • ta publikum med storm

Nynorskordboka 980 oppslagsord

ofte

adverb

Opphav

norrønt opt

Tyding og bruk

mange gonger;
til vanleg;
Døme
  • dei møtest ofte;
  • han syklar oftare til jobb om sommaren

Faste uttrykk

mykje 1

adjektiv

Opphav

av mykjen; jamfør meir og mest

Tyding og bruk

  1. som finst i stor mengd eller i sterk grad
    Døme
    • mykje bær;
    • mykje snø;
    • mykje arbeid;
    • setje mykje pris på noko;
    • blir det mykje bry for deg?
    • det fekk du ikkje mykje glede av
  2. brukt som substantiv: stor mengd, stor del (av);
    mange (ting)
    Døme
    • ha mykje å gjere;
    • dobbelt så mykje;
    • ho seier ikkje så mykje;
    • det fekk du ikkje mykje att for;
    • kor mykje kostar genseren?
    • kor mykje er klokka?
    • mykje av pengane var borte
  3. brukt som adverb: i høg grad;
    sterkt, ofte
    Døme
    • arbeide mykje;
    • ete for mykje;
    • det varierer mykje;
    • vi omgåst mykje;
    • takk så mykje!
    • han har vore her mykje i det siste
  4. brukt framfor adjektiv og adverb: i høg grad, svært
    Døme
    • mykje stor;
    • mykje meir;
    • eg vil mykje heller vere heime
  5. brukt i streng og irettesetjande tiltale
    Døme
    • no kjem du, så mykje du veit det!

Faste uttrykk

  • for mykje av det gode
    for stor mengd av noko ein i utgangspunktet har lyst på eller ynskjer seg
    • å ete ei heil konfekteske åleine er for mykje av det gode
  • for mykje og for lite skjemmer alt
    det er aldri bra med for mykje eller for lite av noko
  • gjere mykje av seg
    gjere seg svært synleg
    • dei gjer mykje av seg i nabolaget;
    • han var stille og gjorde ikkje så mykje ut av seg
  • ha mykje å seie
    vere viktig eller ha stor innverknad;
    spele ei stor rolle
    • ho har mykje å seie i nabolaget;
    • arbeidet hennar har hatt mykje å seie for vitskapen;
    • det har mykje å seie at barna trivst i barnehagen
  • mangt og mykje
    mange ulike ting
    • dei prata om mangt og mykje
  • mykje godt
    om eldre forhold: nest beste skulekarakter;
    forkorta M
  • mykje skrik og lite ull
    1. mykje strev utan nyttig resultat
      • det var mykje skrik og lite ull i budsjettet
    2. mykje oppstyr utan særleg grunnlag
      • oppstyret rundt filmen var mykje skrik og lite ull, sidan det meste viste seg å vere ubekrefta rykte
  • mykje til kar
    dugeleg (1);
    ein grepa kar
    • sjølv om han var kaptein, var han ikkje mykje til kar
  • mykje vil ha meir
    har ein mykje, vil ein ofte ha meir
    • han tente over ti millionar i året, men mykje vil ha meir
  • så mykje meir som
    særleg fordi
    • han arbeider ikkje lenger overtid, så mykje meir som han må ha tid til å vere med familien
  • så mykje som
    brukt saman med nekting: eingong (3)
    • ho kasta ikkje så mykje som eit blikk på han;
    • han gjekk utan så mykje som eit farvel

høgtrykk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av høg (2 og trykk (3

Tyding og bruk

  1. i meteorologi: tilstand med høgt atmosfæretrykk som ofte gjev fint vêr
    Døme
    • det ligg eit høgtrykk over Nordsjøen
  2. sterkt press
    Døme
    • fabrikkane arbeidde under høgtrykk
  3. grafisk framstillingsmetode der linjer og flater som skal kome fram på biletet, er opphøgde på plata ein trykkjer med;
    jamfør flattrykk

heite 2

heita

verb

Opphav

norrønt heita

Tyding og bruk

  1. ha til namn
    Døme
    • han heiter Mohamed;
    • kva heiter du?
    • ho heiter Eli etter bestemor si;
    • kva heitte firmaet du arbeidde for?
    • hovudstaden i Noreg heiter Oslo;
    • det fjellet heiter Oksskolten;
    • avisa heiter Agderposten;
    • det er så sant som eg heiter Sara
  2. Døme
    • det er noko som heiter moral;
    • det er ikkje noko som heiter vil ikkje;
    • ho er veldig interessert i alt som heiter sport;
    • dei eig ikkje det som heiter samvit;
    • jobben tappa meg for alt som heiter energi
  3. ha som (korrekt) språkleg nemning
    Døme
    • kva heiter ‘tog’ på tysk?
    • det heiter ‘nitid’, ikkje ‘nitidig’

Faste uttrykk

  • det heiter så
    folk seier at det er slik;
    slik er tradisjonen
    • det heitest så at han skal gifte seg;
    • det heiter så at ein bør gifte seg før ein får barn
  • heite seg
    bli sagt
    • det heiter seg at han drog til Amerika
  • som det heiter
    som det blir kalla;
    som det ofte blir sagt
    • ho er designar, som det heiter;
    • ærlegdom varer lengst, som det heiter

dåe

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

slekt av eittårige planter i leppeblomfamilien med blomstrar i tette kransar, blir ofte rekna som ugras;

då 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt (akr)dái, jamfør norrønt dá n ‘dvale, uvit’; samanheng med døy

Tyding og bruk

slekt av eittårige planter i leppeblomfamilien med blomstrar i tette kransar, blir ofte rekna som ugras;
Galeopsis

sein

adjektiv

Opphav

norrønt seinn

Tyding og bruk

  1. som tek lang tid;
    Døme
    • seine rørsler;
    • ho er ein sein lesar;
    • leksikografi er eit seint arbeid
    • brukt som adverb:
      • han går seint opp trappa;
      • moderniseringa går seint
  2. som lèt vente på seg;
    som skjer lenger inn i framtida enn venta
    Døme
    • vere ein halv time for sein;
    • ho åt sein middag;
    • påska er sein i år
    • brukt som adverb:
      • han kjem for seint på skulen;
      • eg står seint opp om lørdagen
  3. som krev lang veksetid
    Døme
    • desse potetene er seine;
    • seine pærer
  4. som skjer etter noko anna i tid;
    som skjer mot slutten av ein periode
    Døme
    • ei sein kveldsstund;
    • i sein mellomalder
    • brukt som adverb:
      • seint på kvelden
  5. brukt i komparativ: som skjer på eit tidspunkt som ligg etter eit anna tidspunkt;
    som har skjedd nyleg
    Døme
    • ei av dei seinare bøkene til forfattaren;
    • dei seinare åra har utviklinga betra seg
    • brukt som adverb:
      • seinare i dag;
      • ti år seinare;
      • eg kom seinare enn planlagt
  6. brukt i superlativ: som høyrer til den siste delen av ein tidbolk eller rekkje;
    sist
    Døme
    • dei seinaste åra har staden forandra seg;
    • den seinaste målinga viser klar betring
  7. brukt som adverb i superlativ: innan eller samtidig med eit fastsett tidspunkt;
    med siste frist
    Døme
    • svaret kjem seinast etter tre veker;
    • oppgåva må vere inne seinast fredag

Faste uttrykk

  • før eller seinare
    på eit eller anna tidspunkt
    • vi vonar å finne ei løysing før eller seinare
  • ikkje vere sein om
    vere snar til
    • ho var ikkje sein om å by på kaffi når nokon stakk innom
  • noko ein seint vil gløyme
    som ein aldri kjem til å gløyme
    • denne festen var noko eg seint vil gløyme;
    • ei oppleving dei seint vil gløyme
  • sein i vendinga
    som reagerer eller rører seg langsomt;
    treg (2)
    • spelaren er for sein i vendinga;
    • ho var ikkje sein i vendinga
  • seint og tidleg
    støtt og stendig;
    jamt og ofte
    • han er på biblioteket seint og tidleg

veteranskip

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skip av ein viss alder, ofte halde i god stand for å kunne brukast i utstillingar eller liknande

veteranfly

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fly av ein viss alder, ofte halde i god stand for å kunne brukast i utstillingar eller liknande

veterantog

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tog av ein viss alder, ofte halde i god stand for å kunne brukast i utstillingar eller liknande