Avansert søk

1839 treff

Bokmålsordboka 941 oppslagsord

ofte

adverb

Opphav

norrønt opt

Betydning og bruk

mange ganger;
til vanlig;
Eksempel
  • de møtes ofte;
  • hun løper oftere enn før

Faste uttrykk

skjev, skeiv

adjektiv

Opphav

norrønt skeifr

Betydning og bruk

  1. som heller til en side;
    ikke rett;
    skakk, skrå
    Eksempel
    • ha skjev rygg;
    • en skjev nese;
    • skjeve hæler;
    • et skjevt smil;
    • det skjeve tårnet i Pisa
    • brukt som adverb:
      • flire skjevt
  2. Eksempel
    • en skjev framstilling av saken
  3. som bryter med tradisjonelle normer for seksualitet, kjønn og kjønnsidentitet
    Eksempel
    • en møteplass for skeiv ungdom;
    • skeive organisasjoner og miljøer
    • brukt som substantiv:
      • skeive opplever fortsatt trakassering

Faste uttrykk

  • gå sin skjeve gang
    utvikle seg eller forløpe tilfeldig og ofte uheldig
  • komme skjevt ut
    komme galt av sted
  • på skjeve
    • på skrå;
      på skakke
      • stolpene står på skjeve
    • på en uheldig og uønsket måte
      • alt går på skjeve
  • se skjevt til
    se på med uvilje eller mistro
  • skjev vinkel
    vinkel som ikke er 90°

rett 3

adjektiv

Opphav

norrønt réttr

Betydning og bruk

  1. ikke buet;
    bein, rank
    Eksempel
    • en rett linje;
    • rett til værs;
    • rett i ryggen
  2. i samsvar med regler eller lover;
    riktig, korrekt;
    høvelig, passende
    Eksempel
    • finne det rette ordet;
    • være på rett vei;
    • i rett tid;
    • se hva som er vrangt og rett;
    • være på rette siden av loven
    • brukt som adverb:
      • skrive rett;
      • løse oppgaven rett;
      • huske rett
  3. som snur den vanlige eller pene siden ut;
  4. om maske (2: som en lager ved å trekke tråden gjennom en løkke fra framsiden;
    til forskjell fra vrang (2)
    Eksempel
    • strikke rette og vrange masker
  5. riktig, rettferdig;
    sømmelig
    Eksempel
    • finne noe rett og riktig;
    • kjempe for det rette
  6. brukt som adverb: uten omveier eller avbrudd;
    direkte
    Eksempel
    • rett opp;
    • rett ned
  7. brukt som adverb: like (3, 2)
    Eksempel
    • rett utenfor
  8. brukt som adv: svært, riktig (2)
    Eksempel
    • rett lenge;
    • det var rett varmt;
    • rett ofte

Faste uttrykk

  • gå rett hjem
    slå godt an
    • musikken gikk rett hjem hos publikum
  • rett og slett
    simpelthen
    • oppgaven er rett og slett umulig å løse
  • rett som det var
    med ett;
    plutselig

viss 1

adjektiv

Opphav

norrønt víss, opprinnelig sammenfall med víss ‘vis’, beslektet med vis (2 og vite

Betydning og bruk

  1. sikker, utvilsom;
    jamfør visst (1)
    Eksempel
    • være viss på noe;
    • vite for visst;
    • den visse død;
    • sant og visst;
    • det skal være sikkert og visst
  2. bestemt, fastsatt
    Eksempel
    • av visse grunner;
    • med visse mellomrom;
    • visse måter;
    • en viss herr Ås;
    • være til en viss hjelp

Faste uttrykk

  • en viss mann
    fanden;
    jamfør hinmann
    • de kjører som om de har en viss mann i hælene
  • et visst sted
  • i en viss fart
    svært fort;
    brennfort
    • han forsvant ut døra i en viss fart
  • i/til en viss grad
    delvis
    • jeg vil til en viss grad gi dem rett;
    • i en viss grad kan en tolke resultatet negativt

virtuoseri

substantiv intetkjønn

Opphav

av virtuos (2 og -eri

Betydning og bruk

(framføring med) overlegen teknisk dyktighet (ofte med større vekt på teknikk enn innlevelse)

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Betydning og bruk

  1. som ikke kan flyttes
    Eksempel
    • fast inventar
    • brukt som adverb
      • det står fast;
      • være fast forankret;
      • holde seg fast i karmen
  2. som holder formen;
    hard, kompakt
    Eksempel
    • faste muskler;
    • fast grunn;
    • faste stoffer
  3. Eksempel
    • en fast overbevisning;
    • med fast hånd;
    • et fast grep
    • brukt som adverb
      • tro fullt og fast på noe;
      • være fast bestemt på noe
  4. Eksempel
    • fast arbeid;
    • et fast holdepunkt i tilværelsen;
    • ha fast følge;
    • ha faste utgifter;
    • spise til faste tider;
    • ha faste vaner;
    • ha fast plass på bussen
    • brukt som adverb
      • stå fast ved det en har sagt;
      • være fast ansatt

Faste uttrykk

  • fast eiendom
    jord, skog, hus og lignende;
    til forskjell fra løsøre
    • ta pant i fast eiendom
  • fast føde
    mat en må tygge
    • spise grønnsaker, kjøtt eller annen fast føde
  • fast i fisken
    • spenstig, stø
      • jeg trener for å bli fast i fisken
    • som ikke gir etter for press
      • være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
  • fast ordstilling
    plassering av ledd i en setning etter regler i språket
    • moderne norsk har relativt fast ordstilling til forskjell fra kasusspråk
  • fast uttrykk
    ord som ofte blir brukt sammen;
    frase (1), idiom (1)
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ har blitt et fast uttrykk
  • holde fast ved
    være tro mot
  • i fast form
    ikke flytende eller i gassform
    • grunnstoffer kan være i fast form
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå fast
    konstatere
    • retten har slått fast at forklaringen er troverdig

aller

adverb

Opphav

norrønt allra, genitiv flertall av allr ‘all’

Betydning og bruk

brukt forsterkende foran superlativ
Eksempel
  • en aller helvetes karpokkers;
  • ikke så aller verst;
  • som aller snarest;
  • aller best, helst, mest, størst

Faste uttrykk

  • aller nådigst
    som følge av noens raushet eller storsinn;
    under tvil
    • aller nådigst få tillatelse;
    • vi får aller nådigst komme inn
  • det aller helligste
    det innerste rommet i Salomos tempel, der paktens ark stod;
    i overført betydning, ofte spøkefullt: rom der det mest verdifulle oppbevares, sjefskontor eller lignende

stadig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr ‘faststående’; av sta

Betydning og bruk

  1. ikke skiftende;
    fast, jevn;
    Eksempel
    • været har vært stadig i høst;
    • en stadig og pålitelig arbeidskar
  2. hyppig
    Eksempel
    • være en stadig gjest hos noen;
    • han kom med stadige gjentakelser
  3. som ikke endrer seg;
    konstant, vedvarende
    Eksempel
    • gå i en stadig gledesrus
  4. brukt som adverb: med korte mellomrom;
    ofte, jevnt
    Eksempel
    • han blir stadig verre;
    • det skjer stadig ulykker;
    • hun skriver stadig i avisene

Faste uttrykk

  • stadig vekk
    • jevnlig, ofte
      • hun er stadig vekk på ferie i Syden;
      • det kommer nye produkter i handelen stadig vekk
    • fremdeles, ennå
      • jeg hang ut klærne i morges, og de henger der stadig vekk
  • støtt og stadig
    hele tiden;
    jevnlig, ofte
    • hun er støtt og stadig på kafeen

idelig

adjektiv

Opphav

norrønt iðu(g)ligr

Betydning og bruk

som ofte gjentar seg;
Eksempel
  • bli utsatt for idelige skuffelser
  • brukt som adverb
    • hun ringte idelig og beklaget seg

sykelig, syklig, sjukelig, sjuklig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ofte er syk;
    Eksempel
    • barnet er sykelig
  2. Eksempel
    • ha en sykelig angst for noe

Nynorskordboka 898 oppslagsord

ofte

adverb

Opphav

norrønt opt

Tyding og bruk

mange gonger;
til vanleg;
Døme
  • dei møtest ofte;
  • han syklar oftare til jobb om sommaren

Faste uttrykk

voren

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er laga på ein viss måte eller har ein viss eigenskap;
    skikka, stelt
    Døme
    • korleis er denne sleden voren sidan han går så tungt?
    • dei er ikkje slik vorne;
    • det var ille vore
  2. brukt som etterledd i samansetningar med adjektiv eller verb: med den eigenskapen som førsteleddet nemner, men ofte i mindre grad
  3. brukt som etterledd i samansetningar med substantiv: som liknar på eller minner om det som førsteleddet nemner

stamme 3

stamma

verb

Opphav

norrønt stama; samanheng med stam (2

Tyding og bruk

  1. tale støytvis, hakkande og usikkert, ofte på grunn av nervøsitet eller liknande;
    Døme
    • bli nervøs og byrje å hakke og stamme
  2. tale støytvis og gjenta stavingar på grunn av talevanske
    Døme
    • barn som stammar, blir ofte erta

skjelven

adjektiv

Tyding og bruk

som skjelv, ristar eller dirrar (ofte av redsle, nervøsitet eller andre kjensler)
Døme
  • vere skjelven i røysta;
  • han var heilt skjelven etter talen;
  • bli skjelven av redsle

segl 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt segl

Tyding og bruk

  1. stor duk (1), ofte trekanta eller firkanta, som er festa i ei mast (1) eller liknande på ein båt, eit skip eller anna fartøy, og som fangar vinden og driv fartøyet framover
    Døme
    • vinden fylte segla
  2. utspent duk eller presenning som skal fange opp noko, eller som skal verne mot noko

Faste uttrykk

  • berge/stryke/reve segl
    • ta inn segla eller minske storleiken på segla på eit fartøy
      • mannskapet reva segla;
      • vi må berge segla i dette vêret;
      • dei strauk segla for å få kontroll over skipet
    • setje ned tempoet, bremse
  • for fulle segl
    • med alle segla heiste og dermed i høg fart
      • skonnerten kom mot oss for fulle segl
    • med stor fart, kraft og energi
      • julesalet går for fulle segl
  • setje alle segl til
    • ha alle segla heiste og dermed segle i stor fart
    • setje alle krefter inn;
      setje alle klutar til
      • dei har sett alle segl til for å stoppe fråflytjinga
  • setje segl
    • heise segla på eit fartøy opp sånn at det kan segle
    • setje i gang, starte
  • ta rev i segla
    • trekkje felt i eit segl ned mot bommen for å få mindre seglflate
    • gå meir varsamt fram;
      moderere seg
  • under segl
    på reise;
    undervegs
    • fullriggaren var under segl mot fjerne strender
  • vind i segla
    medgang;
    suksess
    • firmaet har vind i segla for tida

meining

substantiv hokjønn

Opphav

av meine

Tyding og bruk

  1. tanke, innhald, tyding (i eit ord, ei ytring, ei handling eller liknande);
    samanheng, plan, føremål
    Døme
    • skjøne meininga i det som blir sagt;
    • i vid meining;
    • finne ei meining i tilværet;
    • det er inga meining i slikt!
    • er det meininga at eg skal vere med?
    • gjere noko i beste meining
  2. oppfatning, overtyding;
    Døme
    • seie meininga si;
    • gjere seg opp ei meining om noko;
    • det er berre éi meining om det

Faste uttrykk

  • delte meiningar
    ulike, ofte motsette, meiningar
    • det er delte meiningar om den saka
  • meiningars mot
    eigne, sterke meiningar
    • ei sterk kvinne med meiningars mot

sørgjedrakt, sørgedrakt, syrgjedrakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

klede som ein ber for å vise sorg, ofte svart;
jamfør sørgjekledd

promiskuøs

adjektiv

Tyding og bruk

som har sex med ofte skiftande partnerar

stillaste vatnet har djupaste grunnen

Tyding og bruk

den som seier lite, kan ofte vere den mest djuptenkte eller den som har mest gøymt i seg;
Sjå: still, vatn

falle mellom to stolar

Tyding og bruk

passe til verken det eine eller det andre;
Sjå: falle, mellom, stol
Døme
  • pasientar med både fysiske og psykiske plager fell ofte mellom to stolar i helsevesenet