Avansert søk

1855 treff

Bokmålsordboka 948 oppslagsord

ofte

adverb

Opphav

norrønt opt

Betydning og bruk

mange ganger;
til vanlig;
Eksempel
  • de møtes ofte;
  • hun løper oftere enn før

Faste uttrykk

sno seg

Betydning og bruk

Se: sno
  1. bevege seg i bukter og svinger;
    åle seg, bukte seg
    Eksempel
    • stien snor seg fram mellom steinene;
    • slangen snodde seg gjennom gresset
  2. opptre lurt og fleksibelt, ofte med den hensikt å lure noen
    Eksempel
    • vite å sno seg etter forholdene;
    • de snor seg alltid unna dugnaden;
    • prøve å sno seg rundt byråkratiet

snøloppe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

insekt av ordenen spretthale som i mildvær ofte kommer opp på snøen

snøball

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. rund ball (1, 3) av kram snø
    Eksempel
    • kaste snøball på hverandre
  2. i overført betydning: utvikling som er vanskelig å stoppe når den først er satt i gang, og som ofte fører mer og mer med seg;
    Eksempel
    • dette var møtet som fikk snøballen til å rulle;
    • alle bidro med litt, og så begynte snøballen å rulle;
    • snøballen rullet fort da prosjektet endelig kom i gang

snuppe 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

liten jente eller kvinne (ofte brukt som kjæleord);
jamfør snupp (2)
Eksempel
  • ei søt, lita snuppe;
  • hei, snuppa mi!

sno 3

verb

Opphav

norrønt snúa; samme opprinnelse som snu (2

Betydning og bruk

bevege noe slik at det dreier seg;
flette, tvinne;
Eksempel
  • håret var snodd i en topp;
  • sno barten sin

Faste uttrykk

  • sno seg
    • bevege seg i bukter og svinger;
      åle seg, bukte seg
      • stien snor seg fram mellom steinene;
      • slangen snodde seg gjennom gresset
    • opptre lurt og fleksibelt, ofte med den hensikt å lure noen
      • vite å sno seg etter forholdene;
      • de snor seg alltid unna dugnaden;
      • prøve å sno seg rundt byråkratiet

jevnlig, jamnlig

adverb

Opphav

norrønt jafnligr

Betydning og bruk

  1. som hender ofte;
    regelmessig, hyppig
    Eksempel
    • jevnlige besøk
  2. brukt som adverb: med jevne mellomrom, ofte
    Eksempel
    • besøke sine foreldre jevnlig

særboer, særbuer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person i et parforhold som bor for seg selv;
til forskjell fra samboer (1)
Eksempel
  • vi er særboere, men besøker hverandre ofte

særbehandling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å behandle noen på en annerledes eller spesiell måte, ofte for å hjelpe eller favorisere
Eksempel
  • likestillingsloven åpner for såkalt positiv særbehandling av det ene kjønn ved utdanning

synser

substantiv hankjønn

Opphav

av synse

Betydning og bruk

person som stadig uttaler seg offentlig om forskjellige saker, ofte på vaklende grunnlag

Nynorskordboka 907 oppslagsord

ofte

adverb

Opphav

norrønt opt

Tyding og bruk

mange gonger;
til vanleg;
Døme
  • dei møtest ofte;
  • han syklar oftare til jobb om sommaren

Faste uttrykk

snøloppe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

insekt av ordenen spretthale som ofte kjem opp på snøen i mildvêr

sno seg

Tyding og bruk

Sjå: sno
  1. bevege seg i bukter og svingar;
    åle seg, snirkle seg
    Døme
    • vegen snor seg gjennom byen;
    • slangen snodde seg framover i vatnet
  2. te seg smart og fleksibelt, ofte for å lure nokon
    Døme
    • dei veit å sno seg etter forholda;
    • ho snodde seg unna pliktene sine

sno 3

verb

Tyding og bruk

bevege noko slik at det dreier seg;
flette, tvinne;
Døme
  • sno håret i ein topp;
  • han snodde på barten medan han snakka

Faste uttrykk

  • sno seg
    • bevege seg i bukter og svingar;
      åle seg, snirkle seg
      • vegen snor seg gjennom byen;
      • slangen snodde seg framover i vatnet
    • te seg smart og fleksibelt, ofte for å lure nokon
      • dei veit å sno seg etter forholda;
      • ho snodde seg unna pliktene sine

snøball

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. rund ball (1, 3) av kram snø
    Døme
    • kaste snøball på kvarandre
  2. i overført tyding: utvikling som er vanskeleg å stoppe når ho først er sett i gang, og som ofte fører meir og meir med seg;
    Døme
    • dette var saka som fekk snøballen til å rulle;
    • ho starta med ei pølsebu, så byrja snøballen å rulle, og no eig ho åtte restaurantar

snuppe 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lita jente eller kvinne (ofte som kjæleord);
jamfør snupp (2)
Døme
  • ei søt lita snuppe;
  • hei på deg, snuppa mi!

hall 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt hǫll f

Tyding og bruk

  1. stor sal med stor takhøgd, ofte til festbruk eller ymse praktiske føremål
    Døme
    • folkemøte i den store halla i rådhuset
  2. bygning som inneheld ein hall (1, 1)

tiara

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk tiara

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: kjegleforma hovudpynt med juvelar, opphavleg boren av persiske fyrstar
  2. om eldre forhold: krone som paven bar;
    avløyst av mitra
  3. Døme
    • kronprinsessa brukte ofte tiara

juv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rivne i berg, fjellkløft;
djupt gjel (2, 1), ofte med elv i botnen

særbuar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person i eit parforhold som bur for seg sjølv;
til skilnad frå sambuar (1)
Døme
  • vi er særbuarar, men besøker kvarandre ofte