Bokmålsordboka
hyppig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| hyppig | hyppig | hyppige | hyppige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| hyppigere | hyppigst | hyppigste |
Opphav
av lavtysk hüpig, opprinnelig ‘tallrik’; beslektet med hopBetydning og bruk
som gjentar seg eller skjer ofte
Eksempel
- hyppige reiser til utlandet;
- han er en hyppig gjest hos oss
- brukt som adverb
- det skjer hyppig