Nynorskordboka
klunger
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein klunger | klungeren | klungrar | klungrane |
Opphav
norrønt klungr; samanheng med klengje (2 og klyngje (2Tyding og bruk
tornete busk eller kratt, ofte steinnype