Bokmålsordboka
utlendighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en utlendighet | utlendigheten | utlendigheter | utlendighetene |
hunkjønn | ei/en utlendighet | utlendigheta |
Betydning og bruk
det å leve i utlandet (ofte som landflyktig)
Eksempel
- hun levde mange år i utlendighet