Bokmålsordboka
utlendighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utlendighet | utlendigheten | utlendigheter | utlendighetene |
| hunkjønn | ei/en utlendighet | utlendigheta | ||
Betydning og bruk
det å leve i utlandet (ofte som landflyktig)
Eksempel
- hun levde mange år i utlendighet