Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
120 treff

Bokmålsordboka 67 oppslagsord

min 1

determinativ possessiv

Opphav

norrønt minn

Betydning og bruk

  1. form av jeg (2 som uttrykker possessiv (1
    Eksempel
    • jeg finner ikke veska mi;
    • bussen min går snart;
    • det hendte før min tid;
    • det er min bok;
    • jeg gikk min vei;
    • for min skyld
    • brukt som substantiv:
      • jeg sørger for meg og mine;
      • ikke se forskjell på mitt og ditt
  2. brukt i tiltale med vennlig eller beskyttende tone
    Eksempel
    • kom hit du, vennen min!
  3. brukt foran skjellsord eller lignende som den talende retter til seg selv
    Eksempel
    • jeg, min tosk, lar meg forføre

Faste uttrykk

  • du store min!
    brukt for å uttrykke overraskelse
Artikkelside

seile, segle

verb

Opphav

norrønt sigla

Betydning og bruk

  1. bevege seg ved hjelp av seil og vind;
    reise eller frakte med seilskip eller annet fartøy
    Eksempel
    • et skip seilte forbi;
    • skuta seiler godt;
    • de seilte langs land;
    • seile langs hele kysten;
    • vil du seile meg over fjorden?
    • seile etter landemerker
  2. være regelmessig (i rute) på sjøen
    Eksempel
    • han seilte i fem år som stuert;
    • båten seiler på Sør-Amerika
  3. flyte, drive med vind og strøm
    Eksempel
    • stokken seilte nedover elva
  4. fare glidende gjennom lufta;
    flyte på vinger, sveve (1)
    Eksempel
    • en ørn seilte høyt oppe i det blå;
    • papirflyet seilte gjennom klasserommet;
    • ballen seilte rett over målet;
    • måken kom seilende inn vinduet
  5. Eksempel
    • han gikk over ende og seilte bortover isen;
    • ølglasset seilte nedover bardisken;
    • bøkene kom seilende inn på skrivebordet mitt
  6. gå;
    Eksempel
    • han seiler gjennom rommet;
    • fruen kom seilende inn
  7. Eksempel
    • seile over ende;
    • hun seilte rett i seng
  8. drive eller røre seg lett og uanstrengt fra en ting til en annen
    Eksempel
    • han seiler gjennom livet;
    • hun seilte fra en jobb til den neste

Faste uttrykk

  • la seile sin egen sjø
    overlate til seg selv
  • seile akterut
    ikke holde følge med;
    falle eller ligge etter;
    bli akterutseilt (2);
    sakke akterut
    • gruppa seiler akterut i lønnskampen;
    • laget har seilt akterut i kampen om gullet
  • seile i medvind
    ha medgang
  • seile inn
    tjene ved fraktinntekt
    • handelsflåten seilte inn store penger
  • seile opp
    ha framgang;
    bli (mer) kjent og populær
    • hun seiler opp som den nye favoritten til statsministerposten
Artikkelside

søt

adjektiv

Opphav

norrønt sǿtr

Betydning og bruk

  1. som har en behagelig og god smak eller lukt som minner om sukker eller honning;
    motsatt sur (1)
    Eksempel
    • søte kaker;
    • vinen var litt for søt;
    • den søte duften av varm sjokolade;
    • kaka var søtere enn jeg liker
    • brukt som adverb:
      • kjeksene smaker søtt;
      • det dufter søtt av blomster
  2. brukt som substantiv: mat med søt smak
    Eksempel
    • de unner seg noe søtt til kaffen;
    • hun er glad i det søte
  3. som ikke er sur (2) eller salt (2;
    Eksempel
    • søt melk;
    • søtt vann
  4. som er lett å like;
    Eksempel
    • for en søt gutt;
    • en søt historie;
    • den søte katten;
    • de søteste små sokkene;
    • dette huset er virkelig søtt
  5. som uttrykker varme og inderlige følelser;
    Eksempel
    • et søtt kyss;
    • han hvisket de søteste ord i øret mitt
    • brukt i tiltale:
      • god morgen, søteste du!
  6. som gir en av følelse av glede, velvære, fred eller lignende;
    Eksempel
    • ligge i sin søteste søvn;
    • den søte juletiden
    • brukt som adverb:
      • sove søtt
  7. Eksempel
    • være søt mot alle

Faste uttrykk

  • det søte liv
    (etter italiensk la dolce vita) et liv i fest og luksus
    • leve det søte liv;
    • drømmen om det søte liv
  • hevnen er søt
    det kjennes godt å gjengjelde etter noe en ser som en urett eller krenkelse
  • søt musikk
    • gjensidig erotisk tiltrekning
      • søt musikk oppstod, og nå har vi vært gift i mange år
    • noe som vekker glede
      • for ordføreren er vedtaket søt musikk
  • søte bror
    (oftest i den uoffisielle formen søta bror);
    Sverige, svensker
    • Ola og Kari Nordmann drar til søta bror for å handle;
    • hun kom i mål like etter søta bror
  • søte saker
Artikkelside

skitt 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skitr; jamfør skite

Betydning og bruk

  1. avføring (2) eller ekskrement fra mennesker eller dyr;
    Eksempel
    • måken slapp en skitt rett på hodet mitt
  2. søle, gjørme;
    smuss, møkk
    Eksempel
    • vask skitten av hendene dine;
    • han stod i skitt til knærne
  3. verdiløs ting;
    Eksempel
    • denne bilen er noe skitt;
    • vi må tømme kjelleren for skitt
  4. person en ikke liker;
    Eksempel
    • du er en skitt

Faste uttrykk

  • hele skitten
    alt sammen
    • hun kjøpte hele skitten
  • ikke verdt en skitt
    ikke være verdt noe
    • denne bilen er ikke verdt en skitt
  • kaste skitt på
    omtale på en ufin måte
  • la skitten gro
    forsømme rengjøringen;
    vaske sjelden eller aldri
  • prate skitt
    snakke uten et klart tema;
    snakke om alt og ingenting
    • vi satt og pratet skitt hele natten
  • samme skitten
    samme dårlige ting, sak eller greie
    • det er det samme hvem som kommer, alle er samme skitten
  • skitt au
    brukt for å uttrykke at noe ikke er så viktig;
    pytt (2, la gå (2)
    • skitt au, vaske kan vi gjøre i morgen
  • skitt la gå
    brukt for å uttrykke at noe ikke er så viktig;
    det får bli slik
    • skitt la gå, vi tar et glass til
  • skitt og kanel
    dårlig og godt
    • han kan skille mellom skitt og kanel
Artikkelside

i noens sted

Betydning og bruk

i samme stilling eller situasjon som en annen person er i;
Se: sted
Eksempel
  • tenk deg i mitt sted;
  • vi må se det fra kundenes sted;
  • hun kom i mors sted
Artikkelside

sted

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt staðr; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

  1. avgrenset geografisk område;
    flekk (2), plass
    Eksempel
    • finne et egnet sted til leirplass;
    • bestemme tid og sted for et møte
  2. mindre, avgrenset del av noe større
    Eksempel
    • smøre salve på det ømme stedet;
    • det var feil flere steder i teksten
  3. omgivelser, område;
    by, bygd, strøk;
    eiendom, bygning, hus
    Eksempel
    • familien har et vakkert sted;
    • reise fra sted til sted;
    • han er en av de mektige her på stedet;
    • bo på et lite sted

Faste uttrykk

  • et visst sted
  • finne sted
    foregå
    • hendelsen fant sted tirsdag kveld
  • i noens sted
    i samme stilling eller situasjon som en annen person er i
    • tenk deg i mitt sted;
    • vi må se det fra kundenes sted;
    • hun kom i mors sted
  • samme sted
    henvisning til et sted i en tekst som er nevnt tidligere;
    forkortet sst.
  • til stede
    • som er på den gjeldende plassen
      • bare halvparten av studentene var til stede;
      • dronningen selv var til stede
    • som foreligger eller eksisterer i en sammenheng;
      tilgjengelig, nærværende
      • ingen av forutsetningene var til stede
Artikkelside

stalltips

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. opplysning fra en person som arbeider i en stall om vinnersjansene til en hest
  2. i overført betydning: fortrolig opplysning fra sikre kilder;
    Eksempel
    • hun fikk et stalltips om å kjøpe aksjer;
    • mitt stalltips er at vinteren blir kald
Artikkelside

bord 2

substantiv intetkjønn

Uttale

boˊr

Opphav

norrønt borð

Betydning og bruk

  1. møbel med vannrett plate på bein eller annet understell
    Eksempel
    • ta av bordet;
    • dekke på bordet;
    • bestille bord på restaurant
  2. langt trestykke tynnere enn planke (1, 1)
    Eksempel
    • bordene i golvet
  3. fjøl eller planke i båtkledning
  4. reling, skipsbord, skipsside;

Faste uttrykk

  • bank i bordet!
    (sagt samtidig som en banker på noe av tre) motvirke at et optimistisk utsagn utfordrer overnaturlige makter slik at hellet snur
    • de har, bank i bordet, aldri blitt skadd;
    • vi banker i bordet og krysser fingrene
  • bordet fanger
    • i kortspill: utspilt kort må ligge; i overført betydning: gjort er gjort
    • i overført betydning: en handling eller et utsagn kan ikke kalles tilbake og er bindende;
      gjort er gjort
  • dele bord og seng
    (etter latin) leve sammen som ektefolk
  • det er ikke mitt bord
    det er ikke mitt ansvarsområde
  • få på bordet
    • i overført betydning: bli presentert for arbeidsoppgave
      • administrasjonen fikk saken på bordet
    • i overført betydning: få fram i lyset
      • få alle fakta på bordet
  • gjøre rent bord
    • spise alt som er satt fram
    • renske opp;
      kvitte seg med alt
    • i konkurranser og lignende: vinne alt som er mulig å vinne
  • gå fra borde
    • gå i land fra et skip
    • i overført betydning: slutte i ledende stilling
  • kaste over bord
    i overført betydning: kvitte seg med
  • komme til dekket bord
    komme til arbeid eller lignende der alt er gjort ferdig på forhånd;
    få alt tilrettelagt for seg
  • legge kortene på bordet
    tilstå, fortelle alt
  • over bord
    ut i sjøen fra båt
    • mann over bord!
  • over bordet
    (avgjøre, avtale noe) direkte, med en gang, under samtalens løp
  • slå i bordet
    si klart ifra, protestere
  • til bords
    • bort til et bord der en spiser et måltid
      • gå til bords;
      • sette seg til bords
    • ved et bord
      • sitte til bords
    • ved siden av under et (formelt) måltid
      • ha vertinnen til bords
  • under bordet
    (ekstra og) utenom avtale;
    i hemmelighet
    • mange selgere ønsker å få betalt under bordet for å unngå skatt
Artikkelside

for noens/noes vedkommende

Betydning og bruk

med hensyn til noen eller noe;
hva noen eller noe angår;
Eksempel
  • for mitt vedkommende ble situasjonen snudd på hodet;
  • for barnas vedkommende;
  • for norskfagets vedkommende
Artikkelside

navn og rykte

Betydning og bruk

dom eller mening om noen eller noe;
Se: rykte
Eksempel
  • dette vil ødelegge mitt gode navn og rykte;
  • han brukte sitt politiske navn og rykte
Artikkelside

Nynorskordboka 53 oppslagsord

min 1

determinativ possessiv

Opphav

norrønt minn

Tyding og bruk

  1. form av eg (2 som uttrykkjer possessiv (1
    Døme
    • eg finn ikkje veska mi;
    • den boka er mi;
    • bussen min går snart;
    • ho er syster mi;
    • det hende før mi tid;
    • eg gjekk min veg
    • brukt som substantiv:
      • eg syter for meg og mine;
      • ikkje sjå skilnad på mitt og ditt
  2. brukt i tiltale med venleg eller vernande tone
    Døme
    • kom hit du, venen min!
  3. brukt føre skjellsord eller liknande som den talande rettar til seg sjølv
    Døme
    • min tosk, så dum eg var!

Faste uttrykk

  • du store min!
    brukt for å uttrykkje overrasking
Artikkelside

søt

adjektiv

Opphav

norrønt sǿtr

Tyding og bruk

  1. med behageleg og god smak eller lukt som minner om sukker eller honning;
    motsett sur (1)
    Døme
    • søte kaker;
    • safta var litt for søt;
    • han kjøpte den søte sjokoladen;
    • den søte lukta av jordbær;
    • brødet er søtare enn eg er van med
    • brukt som adverb:
      • kakene smaker søtt;
      • det angar søtt av blomstrar
  2. brukt som substantiv: mat med søt smak
    Døme
    • noko søtt til kaffien;
    • han er glad i det søte
  3. som ikkje er sur (2) eller salt (2;
    Døme
    • søt mjølk;
    • søtt vatn
  4. som er lett å like;
    Døme
    • ei søt forteljing;
    • for ein søt unge!
    • den søte, raude sommarkjolen hennar;
    • dette huset er verkeleg søtt
  5. som uttrykkjer varme og inderlege kjensler;
    Døme
    • eit søtt kyss;
    • han kviskra søte ord i øyret mitt
    • brukt i tiltale:
      • god natt, søte du
  6. som gjev ei kjensle av hugnad, velvære, fred eller liknande;
    Døme
    • liggje i sin søtaste søvn;
    • søte draumar;
    • den søte juletida
    • brukt som adverb:
      • sove søtt
  7. Døme
    • vere søt mot alle

Faste uttrykk

  • det søte livet
    (etter italiensk la dolce vita) eit liv i fest og luksus
    • leve det søte livet;
    • draumen om det søte livet
  • hemnen er søt
    det kjennes godt å gjere opp etter noko ein ser som urett eller krenking
  • søt musikk
    • gjensidig erotisk tiltrekking
      • han og ho møtest, og søt musikk oppstår
    • noko som vekkjer glede
      • tankar om økonomisk rettferd læt som søt musikk
  • søte bror
    (oftast i den uoffisielle forma søta bror);
    Sverige, svenskar
    • Ola og Kari Nordmann dreg over til søta bror for å handle;
    • nordmannen kom i mål like etter søta bror
  • søte saker
Artikkelside

stalltips

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. opplysning frå ein person som arbeider i ein stall om vinnarsjansane til ein hest
  2. i overført tyding: opplysning i trumål frå sikre kjelder;
    Døme
    • han fekk eit stalltips om å selje aksjane sine;
    • stalltipset mitt er at renta stig
Artikkelside

tempel

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk; av latin templum

Tyding og bruk

  1. bygning for offentleg gudsdyrking;
    Døme
    • eit gresk tempel;
    • gå inn i tempelet for å be
  2. i overført tyding: noko ein held heilagt og syner vyrdnad for
    Døme
    • heimen min er mitt tempel

Faste uttrykk

  • Thalias tempel
    teateret
Artikkelside

bord 2

substantiv inkjekjønn

Uttale

boˊr

Opphav

norrønt borð

Tyding og bruk

  1. møbel med vassrett plate eller skive og understell av bein eller bukkar
    Døme
    • bord og stol;
    • dekkje bordet;
    • dekkje på bordet;
    • ta av bordet;
    • tinge bord på restaurant
  2. langt trestykke tynnare enn planke (1, 1)
    Døme
    • borda i golvet
  3. fjøl eller planke i båtkledning
  4. side eller kant på fartøy; jamfør babord (1 og styrbord (1

Faste uttrykk

  • bank i bordet
    (sagt samstundes som ein bankar på noko av tre) motverke at ei optimistisk ytring utfordrar overnaturlege makter slik at hellet snur
    • alt har, bank i bordet, gått problemfritt;
    • eg skulle banka i bordet då eg sa det
  • bordet fangar
    • utspela kort må liggje
    • overført tyding: ei handling eller utsegn kan ikkje kallast tilbake og er bindande;
      gjort er gjort
  • dele bord og seng
    leve saman, vere gift (med nokon)
  • det er ikkje mitt bord
    det er ikkje mitt ansvarsområde
  • få på bordet
    • overført tyding: bli presentert for arbeidsoppgåve
      • administrasjonen fekk saka på bordet
    • overført tyding: få fram i lyset
      • få alle fakta på bordet
  • gjere reint bord
    • ete alt som er sett fram
    • reinske opp;
      kvitte seg med alt
    • i konkurransar og liknande: vinne alt som er mogleg å vinne
  • gå frå borde
    • gå i land frå fartøy
      • gå frå borde
    • i overført tyding: slutte i leiande stilling
  • kaste over bord
    òg overført tyding: kvitte seg med
  • kome til dekt bord
    kome til arbeid eller liknande der alt er gjort ferdig på førehand;
    få alt lagt til rette for seg
  • leggje korta på bordet
    tilstå, fortelje alt
  • leggje roret i borde
    leggje lengst ut til sida
  • leggje roret til bords
    leggje lengst ut til sida
  • liggje bord om bord
    liggje side om side
    • fartøya låg bord om bord
  • over bord
    ut i sjøen frå båt
    • mann over bord!
  • over bordet
    (avgjere, avtale noko) direkte, der og da
  • slå i bordet
    vere streng og syne at ein vil ha igjennom viljen sin
  • til bords
    • bort til eit bord der ein et eit måltid
      • gå til bords;
      • setje seg til bords
    • ved eit bord
      • sitje til bords
    • ved sida av under eit (formelt) måltid
      • ha verten til bords
  • under bordet
    (ekstra og) utan at ytinga er openlys og lovleg;
    i løynd
    • mange seljarar ønskjer å få betalt under bordet for å unngå skatt
Artikkelside

sæl

adjektiv

Opphav

norrønt sæll; samanheng med salig

Tyding og bruk

  1. gledeleg, hyggjeleg
    Døme
    • ei sæl stund
  2. glad, lykkeleg, nøgd
    Døme
    • eg vart så sæl da eg høyrde det
  3. Døme
    • han var så sæl at han fekk det
  5. kjær, velsigna
    Døme
    • mi sæle mor;
    • sæle barnet mitt
Artikkelside

være

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt væri; jamfør vær (3

Tyding og bruk

  1. det å vere eller finnast på ein stad;
  2. stad der ein held til;
  3. (det ein har i) forvaring
    Døme
    • det finst ikkje i mitt være
Artikkelside

øyde 3

øyda

verb

Opphav

norrønt eyða; jamfør aud

Tyding og bruk

  1. gjere aud;
    forlate, fare frå (ein stad så det blir folkelaust)
    Døme
    • øyde garden;
    • øyde huset
  2. gjere snau;
    ta alt frå
    Døme
    • øyde seg for pengar
  3. bruke, nytte (så det ikkje er nokon ting att)
    Døme
    • han hadde øydd heile formuen sin;
    • ho har øydd tolmodet mitt
  4. gjere til inkjes;
    øydeleggje
    Døme
    • øyde byen med våpenmakt;
    • elden øyder;
    • dette vil øyde venskapen mellom oss

Faste uttrykk

  • øyde opp
    bruke opp;
    sløse bort
Artikkelside

vitende

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt vitend ‘medvit, kunnskap’; av vite

Tyding og bruk

det at ein veit eller har kjennskap til noko
Døme
  • gjere noko med vitende og vilje;
  • handle mot betre vitende

Faste uttrykk

  • med mitt vitende
    så langt eg veit
Artikkelside

vedkomande 1, vedkommande 1

substantiv inkjekjønn

Faste uttrykk

  • for nokons/nokos vedkomande
    med omsyn til nokon eller noko;
    for den det gjeld
    • for mitt vedkomande er konfliktane eit avslutta kapittel;
    • for Noregs vedkomande
Artikkelside
Side 1 av 7