Bokmålsordboka
min 1
determinativ possessiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn | hunkjønn | intetkjønn | |
| min | mi | mitt | mine |
Opphav
norrønt minnBetydning og bruk
- brukt for å vise eiendoms- og tilhørighetsforhold til pronomenet jeg (2
Eksempel
- jeg finner ikke veska mi;
- bussen min går snart;
- det hendte før min tid;
- det er min bok;
- jeg gikk min vei;
- for min skyld
- brukt som substantiv:
- jeg sørger for meg og mine;
- ikke se forskjell på mitt og ditt
- brukt i tiltale med vennlig eller beskyttende tone
Eksempel
- kom hit du, vennen min!
- brukt foran skjellsord eller lignende som den talende retter til seg selv
Eksempel
- jeg, min tosk, lar meg forføre
Faste uttrykk
- du store min!brukt for å uttrykke overraskelse