Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
116 treff
Bokmålsordboka
57
oppslagsord
misnøye
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
dansk
misnøje
, etter
tysk
Missvergnügen
Betydning og bruk
det å være misnøyd
;
mishag
Eksempel
slik behandling skaper
misnøye
hos kundene
;
misnøyen
blant arbeiderne spredte seg
;
se med
misnøye
på noe
Artikkelside
stell
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
stelle
Betydning og bruk
arbeid med å holde ren
eller
i orden
;
pass
(
4
IV)
,
tilsyn
Eksempel
pass og stell av barn
;
hundene får godt stell og mye omsorg
;
bilen krever skikkelig
stell
;
det daglige stellet av pleietrengende
som etterledd i ord som
barnestell
fjøsstell
hagestell
orden, skikk
Eksempel
få
stell
på noe
;
det er ikke
stell
på noen ting
brukt som etterledd i sammensetninger: sett av gjenstander som hører sammen
;
i ord som
dokkestell
,
koppestell
og
understell
Faste uttrykk
for et stell!
brukt ironisk for å uttrykke misnøye
hele stellet
alt sammen
;
hele stasen
gjennomføre hele stellet alene
på stell
i orden
hjemme hos oss er alt på stell
rusk, tullete, forstyrret
;
på styr
er du på stell?
smått stell
dårlige greier
det er smått stell med søvnen
;
det var smått stell hjemme hos henne
styre og stell
offentlig administrasjon
være med i styre og stell
arbeid, virksomhet
hun står for styre og stell i huset
Artikkelside
spill
2
II
,
spell
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
spille
(
3
III)
Betydning og bruk
urolig bevegelse
;
veksling
Eksempel
nordlysets
spill
;
høstfjellets
spill
av farger
som etterledd i ord som
minespill
livlig virksomhet
Eksempel
kreftenes frie
spill
lek
(
1
I
, 1)
Eksempel
et
spill
med ord
sammentreff
(2)
Eksempel
et
spill
av tilfeldigheter
organisert lek med regler, ofte med ball eller annet utstyr
Eksempel
dommeren satte
spillet
i gang
;
laget viste godt
spill
;
ballen er ute av
spill
som etterledd i ord som
angrepsspill
ballspill
sett med kort, brikker
eller lignende
til å spille med
Eksempel
sjakk er et spill hvor en må tenke mye
som etterledd i ord som
dataspill
kortspill
puslespill
musikk
(1)
frambrakt på
instrument
(3)
som etterledd i ord som
felespill
klaverspill
aktivitet der en satser penger
eller lignende
i håp om fortjeneste
Eksempel
tape penger i spill
som etterledd i ord som
hasardspill
lykkespill
paringslek
Eksempel
det er forbudt å skyte tiur på spill
skuespill
(2)
Eksempel
spillet
på scenen var av ypperste klasse
tilgjorthet
Eksempel
det er bare
spill
fra hans side
enkelt parti, omgang av
spill
(
2
II
, 6)
Eksempel
vinne første
spillet
musikkinstrument
som etterledd i ord som
munnspill
trekkspill
teaterstykke
som etterledd i ord som
lystspill
musikkspill
skuespill
Faste uttrykk
avtalt spill
hemmelig avtale til egen fordel
drive sitt spill med noen
drive ap med noen
;
holde noen for narr
fritt spill
spillerom
ha fritt spill
;
gi fritt spill
;
kommersielle krefter får fritt spill
gjøre gode miner til slett spill
ikke vise misnøye
;
late som ingenting
ha en finger med i spillet
være med, virke inn
høyt spill
spill med stor innsats
;
dristig spill
sette på spill
risikere å tape eller miste
sette æren på spill
sette ut av spill
overrumple
,
distrahere
den nye informasjonen satte dem helt ut av spill
hindre i å fungere
eller
delta
kneskaden har satt meg ut av spill i flere uker
slå spillet over ende
brått avbryte noe
spill for galleriet
falsk
eller
hyklersk
opptreden brukt for å gjøre andre til lags
høringen var et spill for galleriet
;
tomme ord og spill for galleriet
stå på spill
være i fare for å gå tapt
store beløp kan stå på spill
Artikkelside
grine på nesa
Betydning og bruk
vise misnøye
;
Se:
grine
,
nese
Eksempel
han griner på nesa når han leser regnskapene
;
hun grinte på nesa av den sterke dunsten
Artikkelside
rynke på nesa
Betydning og bruk
vise misnøye
;
Se:
nese
,
rynke
Artikkelside
gjøre gode miner til slett spill
Betydning og bruk
ikke vise misnøye
;
late som ingenting
;
Se:
mine
,
spill
Artikkelside
for et stell!
Betydning og bruk
brukt ironisk for å uttrykke misnøye
;
Se:
stell
Artikkelside
skrekk og gru
Betydning og bruk
Se:
skrekk
redsel og uhygge
Eksempel
det var med skrekk og gru jeg leste avisen
;
tenke med skrekk og gru på
brukt som uttrykk for misnøye eller forferdelse
Eksempel
skrekk og gru så stor forskjell det er på elever
Artikkelside
stryke noen medhårs
Betydning og bruk
behandle noen med forsiktighet for å unngå konflikt eller misnøye
;
Se:
medhårs
Eksempel
han smisker aldri og stryker ingen medhårs
Artikkelside
herre min hatt!
Betydning og bruk
brukes for å uttrykke misnøye eller overraskelse
;
Se:
hatt
Eksempel
herre min hatt for en oppførsel!
herre min hatt, hva gjør du der?
Artikkelside
Nynorskordboka
59
oppslagsord
misnøye
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
dansk
misnøje
, etter
tysk
Missvergnügen
Tyding og bruk
det å vere misnøgd
;
mishag
Døme
slik behandling skaper misnøye hos publikum
;
sjå med misnøye på noko
Artikkelside
stell
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
stelle
(
2
II)
Tyding og bruk
arbeid med å halde rein
eller
i orden
;
pass
(
4
IV)
,
tilsyn
Døme
pass og stell av barn
;
plantene skal ha rett stell for å trivast
;
han tek seg av stellet i fjøset
som etterledd i ord som
barnestell
fjøsstell
hagestell
orden, skikk
Døme
få stell på noko
;
det er ikkje stell på nokon ting
brukt som etterledd i samansetningar: sett av einskildting som høyrer saman
;
i ord som
dokkestell
,
koppestell
og
understell
brukt som etterledd i samansetningar i nemning for offentleg institusjon
;
verk
(
2
II
, 5)
;
i ord som
helsestell
,
skulestell
,
vegstell
Faste uttrykk
for eit stell!
brukt ironisk for å uttrykkje misnøye
heile stellet
alt saman
;
heile stasen
gjennomføre heile stellet aleine
på stell
i orden
alt er på stell hos oss
rusk, tullete, forvirra
;
på styr
er du på stell?
smått stell
dårlege greier
det var smått stell med rosande ord
;
det er smått stell heime hos henne
styre og stell
offentleg administrasjon
bli vald inn i styre og stell
arbeid, verksemd, virke
ho tok mesteparten av styre og stell i heimen
Artikkelside
spel
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
spele
Tyding og bruk
uroleg rørsle
;
veksling
Døme
sjå spelet av nordlyset på himmelen
;
eit spel av fargar
som etterledd i ord som
minespel
livleg verksemd
Døme
det frie spelet på pengemarknaden
leik
(1)
Døme
eit spel med ord
organisert leik med reglar, ofte med ball eller anna utstyr
Døme
laget viste godt spel
;
ballen er ute av spel
som etterledd i ord som
angrepsspel
ballspel
sett med kort, brikker eller liknande til å spele med
Døme
ludo er eit spel som passar for alle
som etterledd i ord som
brettspel
dataspel
puslespel
musikk
(1)
fått fram på
instrument
(3)
Døme
eit stemne med leik og spel
som etterledd i ord som
felespel
klaverspel
aktivitet der ein satsar pengar
eller liknande
i von om forteneste
Døme
spel på automatar
som etterledd i
hasardspel
lykkespel
leik
(5)
som fugl driv med i paringstida
Døme
det er forbode å skyte tiur på spel
skodespel
(2)
Døme
spelet på scena var av beste merke
tilgjersle
Døme
det er berre spel frå hennar side
einskild omgang, parti av eit
spel
(
1
I)
Døme
vinne første spelet
musikkinstrument
som etterledd i ord som
munnspel
trekkspel
teaterstykke
som etterledd i
lystspel
musikkspel
skodespel
Faste uttrykk
avtalt spel
avtale i løynd til eigen føremon
drive spel med nokon
drive ap med nokon
;
halde nokon for narr
fritt spel
spelerom
få fritt spel
;
gje nokon fritt spel
gjere gode miner til slett spel
ikkje vise misnøye
;
låst som ingenting
ha ein finger med i spelet
vere med, verke inn
høgt spel
spel med stor innsats
;
dristig spel
setje på spel
risikere å tape eller miste
setje livet på spel
setje ut av spel
overrumple
,
distrahere
den nye informasjonen sette han heilt ut av spel
hindre i å fungere
eller
delta
kneskaden har sett meg ut av spel i fleire veker
spel for galleriet
falsk eller
hyklersk
framferd brukt for å gjere andre til lags
høyringa var eit spel for galleriet
;
tomme ord og spel for galleriet
stå på spel
vere i fare for å gå tapt
liv og helse står på spel
Artikkelside
skjelle ut
Tyding og bruk
gje høglydt uttrykk for misnøye
;
kjefte veldig,
refse
;
Sjå:
skjelle
Døme
han skjelte ut ordføraren
Artikkelside
skjelle
2
II
skjella
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skella
;
av
skjelle
(
3
III)
Tyding og bruk
gje uttrykk for sinne og misnøye på ein høgrøysta måte
;
bruke kjeft på,
kjefte
,
skjenne
Døme
han skjeller på ungane
;
nabokjerringa står på trappa og skjeller
Faste uttrykk
skjelle huda full
gje (nokon) drygt med vondord
;
kjefte veldig,
refse
dei skjelte meg huda full
skjelle og smelle
kjefte høgt på nokon
skjelle ut
gje høglydt uttrykk for misnøye
;
kjefte veldig,
refse
han skjelte ut ordføraren
Artikkelside
tilrop
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
rop retta til nokon, som åtvaring, uttrykk for misnøye, hyllest
eller liknande
Døme
talaren vart møtt med piping og tilrop
;
oppmuntrande tilrop
Artikkelside
medhårs
adverb
Tyding og bruk
med håra
;
motsett
mothårs
(1)
Døme
børste pelsen medhårs
i overført tyding: utan motstand
Døme
politikarane slukte kamelar medhårs
Faste uttrykk
stryke nokon medhårs
behandle nokon med varsemd for å unngå konflikt eller misnøye
ein skal lage litt uro og ikkje stryke nokon medhårs
Artikkelside
beklage
beklaga
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Uttale
beklaˊge
Opphav
gjennom
bokmål
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
seie seg lei for
;
be om orsaking for
Døme
ho beklaga at planane stranda
Faste uttrykk
beklage seg
klage si naud
ikkje beklag deg!
beklage seg over
gje uttrykk for misnøye med
beklage seg over situasjonen
Artikkelside
uttrykkje
,
uttrykke
uttrykkja, uttrykka
verb
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
;
frå
fransk
exprimer
Tyding og bruk
meddele språkleg eller på anna vis
;
ytre, seie, formulere
Døme
uttrykkje stor takk
;
uttrykkje kva ein meiner
;
dei uttrykte si misnøye
;
valet uttrykkjer folkeviljen
;
gjennom kunsten uttrykkjer ho at det finst håp
fastsetje med ein verdi eller eit mål
Døme
finn lengda uttrykt i meter
Faste uttrykk
uttrykkje seg
ordleggje seg
;
formulere noko munnleg eller skriftleg
uttrykkje seg klart
;
måten ein uttrykkjer seg på
Artikkelside
utakk
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
inga takk
;
utakksemd
,
misnøye
Døme
få berre utakk for strevet
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100