Bokmålsordboka
rynke 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rynke | rynker | rynka | har rynka | rynk! |
| rynket | har rynket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rynka + substantiv | rynka + substantiv | den/det rynka + substantiv | rynka + substantiv | rynkende |
| rynket + substantiv | rynket + substantiv | den/det rynkede + substantiv | rynkede + substantiv | |
| den/det rynkete + substantiv | rynkete + substantiv | |||
Opphav
beslektet med norrønt hrøkkva ‘bli skrukket’Betydning og bruk
lage rynker
Eksempel
- rynke pannen
Faste uttrykk
- rynke på nesen avforakte, se ned på