Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
278 treff
Bokmålsordboka
117
oppslagsord
minne
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
minna
;
av
minne
(
1
I)
Betydning og bruk
få til å huske
eller
tenke på
Eksempel
minn meg på at jeg skal ringe til henne
;
smaken
minner
om jordbær
;
den musikken
minner
meg om høst
Artikkelside
minne
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
minni
Betydning og bruk
evne til å minnes
;
hukommelse
Eksempel
ha dårlig
minne
;
episoden bet seg fast i
minnet
noe en husker
Eksempel
ha gode
minner
;
friske opp igjen gamle
minner
;
den kvelden ble et
minne
for livet
;
lyse fred over noens
minne
som etterledd i ord som
barndomsminne
ting som minner en om en person, en begivenhet
eller lignende
Eksempel
dette bildet skal du få til
minne
om meg
;
ruinene er et
minne
om krigen
;
en tale til
minne
om den avdøde
i IT:
lagringsenhet
Faste uttrykk
ha i friskt minne
huske noe godt
i manns minne
så langt tilbake som folk kan huske
legge seg på minne
sette seg fore å huske noe
Artikkelside
legge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
leggja
;
av
ligge
Betydning og bruk
få til å ligge, plassere i vannrett stilling
Eksempel
legge
duk på bordet
;
jeg la nøklene på bordet
;
hun legger hånden på skulderen hans
;
hvor har du lagt avisen?
sette eller stille fra seg
;
plassere i en viss orden
Eksempel
legge bandasje på såret
;
legge kabal
;
høna legger egg hver dag
;
legge
armen rundt noen
dekke, kle
Eksempel
legge
fliser på badet
;
legge
papp på taket
utforme, bygge, lage
Eksempel
legge
en ny vei
;
legge
planer
;
han la grunnen til et samarbeid
;
legge
vin
ta veien, dra
;
styre, stevne
Eksempel
legge
av sted
;
legge
på sprang
;
skipet
legger
til kai
fastsette, pålegge
Eksempel
legge
avgift på forbruk
;
legge
forpliktelser på styret
;
de
legger
press på myndighetene
bruke, ofre
Eksempel
han kan godt legge arbeidstimer i dette
Faste uttrykk
legge an på noen
streve for å få noen til kjæreste
legge av
holde tilbake
;
spare
hun prøver å legge av tusen kroner i måneden
kvitte seg med
legge av en uvane
legge bak seg
forlate, passere
legge flere mil bak seg
;
legge fjellene bak seg
gjøre seg ferdig med
jeg prøver å legge alt det vonde bak meg
;
de har lagt den bitre konflikten bak seg
legge etter seg noe
etterlate seg noe
han har lagt etter seg et testament
legge fra seg
sette bort
;
plassere
legge fra seg utstyret i et skap
bli ferdig med
;
glemme
legge fra seg drømmen om utdanning
legge fram
presentere
regjeringen la fram et forslag
legge i
oppfatte, forstå
hva legger du i det ordet?
legge i seg
spise mye
legge i vei
fare av sted
hun la i vei på langtur
legge imot
komme med innvendinger
han hadde ikke lyst til å legge imot
legge inn
sette inn
;
installere
(1)
legge inn vann og elektrisitet
plassere i eller innenfor noe
hun la inn snus i munnen
;
vi la inn resultatene i databasen
;
de velger å legge inn en pause i studiene
gi beskjed om
;
melde
legge inn bud på en leilighet
;
legge inn en protest
legge inn et godt ord for
stå inne for
;
gå god for
legge inn årene
slutte
;
legge opp
(1)
legge merke til
bli oppmerksom på
;
observere
en detalj som det er verdt å legge
merke
til
;
dette har han ikke lagt merke til før
legge ned
få til å ligge nede
;
plassere
legge ned krans på graven
;
legge ned en kabel
gi opp, slutte med
legge ned verkstedet
;
legge ned arbeidet
hermetisere
legge ned frukt
framsette, nedlegge
legge ned påstand om frifinnelse
;
legge ned veto
utføre, gjøre
legge ned arbeid i en søknad
legge om
endre
legge om kursen
;
legge om til vinterdekk
legge opp
særlig i idrett: slutte
han la opp som aktiv
lage masker når en strikker eller hekler
hun la opp masker til et strikketøy
legge opp til
forberede, grunnlegge, begynne med
det legges opp til en pakkeløsning
;
kommunen legger opp til en økning av eiendomsskatten
legge på
gjøre større
;
øke
de måtte legge på prisene på varene sine
legge på seg
bli tykkere
hun begynte å legge på seg
legge sammen
addere
legge seg
innta en liggende stilling
;
gå til sengs
legge seg på magen
;
han er trøtt og legger seg for å sove
;
hun la seg syk med kraftig forkjølelse
;
hunden la seg på gulvet
bli liggende
støvet legger seg overalt
;
isen la seg på fjorden
;
godsakene legger seg på sidebeina
stilne, spakne
stormen legger seg
;
applausen har lagt seg
legge seg bort i/borti
blande seg (utidig) inn i
de hadde vett til å ikke legge seg borti andres saker
;
hun la seg alltid bort i andres problem
legge seg etter
prøve å få tak i
hun la seg etter ham og prøvde å forføre ham
prøve å lære seg
han la seg etter å lære fransk
legge seg flat
innrømme feil en har gjort
hun la seg flat og innrømmet kritikkverdige forhold
legge seg imellom
gå imellom, få ende på en strid
;
mekle
legge seg opp
samle på, spare
legge seg opp en anselig premiesamling
;
hun la seg opp penger
legge seg oppi
bli med i, blande seg borti
de legger seg oppi ting de ikke har noe med
legge seg på minne
sette seg fore å huske noe
legge seg til
bli liggende til sengs
skaffe seg
legge seg til uvaner
legge seg ut med
komme i strid med
legge til
plusse på, føye til
legge til grunn
ha som utgangspunkt eller forutsetning
legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
legge til rette
rydde, ordne
;
forberede
legge under seg
få herredømme over, ta makt over
legge ut
starte en reise
legge ut på en ferd
betale for
legge ut for maten
sette ut
;
plassere
legge ut miner
gjøre tilgjengelig
legge ut billetter for salg
;
hun legger ut bilder på nettsiden
legge ut om
berette, forklare (i det vide og det brede)
legge ved
la ligge sammen med noe annet
;
jamfør
vedlegg
en må legge ved en cv når en søker jobb
legge veien om
reise innom
hun legger veien om Oslo
legge vekt på
la (noe) telle sterkt
;
gi stor betydning
hun legger vekt på at hun ikke er religiøs
;
det legges stor vekt på stil og eleganse
;
komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring
legge vinn på
bestrebe seg på
;
anstrenge seg for
;
gjøre seg umake med
Artikkelside
triumfbue
,
triumfboge
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
frittstående portal til minne om en seier
korbue
(med et krusifiks av Kristus som
triumfator
)
Artikkelside
vag
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
,
av
latin
vagus
‘ustadig, omflakkende’
;
beslektet
med
vagabond
Betydning og bruk
som en har en svak og utydelig fornemmelse eller oppfatning av
;
lite distinkt,
utydelig
,
uklar
(2)
,
ubestemmelig
Eksempel
vage
konturer
;
ha en
vag
aning om noe
;
barndommen er nå et vagt minne
;
kjenne en vag følelse av kvalme
som ikke har eller gir et klart og tydelig budskap
;
flertydig
(2)
,
upresis
(3)
,
diffus
(2)
,
uspesifikk
Eksempel
et vagt begrep
;
partiprogrammet er fullt av vage formuleringer
;
si noe vagt om planene for helgen
Artikkelside
vakker
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
,
samme opprinnelse som
norrønt
vakr
;
jamfør
vak
(
2
II)
Betydning og bruk
med svært tiltalende utseende
;
svært pen,
ven
,
skjønn
(
2
II
, 1)
,
fager
Eksempel
være ung og
vakker
;
ha sans for vakre kvinner
;
et meget vakkert barn
;
han hadde et vakkert og velformet ansikt
;
male et svært vakkert bilde
;
du er det vakreste som fins
;
bruden er så vakker
som etterledd i ord som
bråvakker
smellvakker
med svært tiltalende egenskaper
;
nydelig
(3)
,
fremragende
Eksempel
i dag har vi vakkert vær
;
det ble en vakker dag i fjellet
;
et vakkert og langstrakt landskap
;
nyte den vakre utsikten fra vinduet
;
et vakkert minne
brukt som adverb:
hytta ligger vakkert til
som gjør sterkt positivt inntrykk
;
gripende
,
rørende
,
betagende
Eksempel
spille et vakkert stykke
;
holde en vakker tale
;
si noen vakre ord
;
et vakkert dikt
brukt som adverb:
artisten synger vakrere enn de fleste
;
instrumentet klinger vakkert
som vitner om god moral
;
god
(10)
,
snill
(2)
,
elskverdig
Eksempel
en vakker handling
;
det lå en vakker tanke bak gaven
Faste uttrykk
en vakker dag
en eller annen gang i framtiden
;
før eller siden
en vakker dag skal vi få ryddet i garasjen
vel og vakkert
i god behold
;
velberget
fiskeren kom seg vel og vakkert ut av vannet og opp i båten
Artikkelside
frisk
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
samme opprinnelse som
fersk
Betydning og bruk
som ikke har begynt å tape seg
;
fersk, god, uskjemt, ren
Eksempel
friske
egg
;
friske grønnsaker
;
friske blomster
;
frisk
luft
;
ha frisk pust
fornyet,
usvekket
Eksempel
friskt mot
;
slippe til
friske
krefter
;
leve i
friskt
minne
nylig hendt eller laget
;
fersk
Eksempel
friske
spor
;
friske inntrykk
som har god helse
;
sunn
(1)
,
bra
(2)
;
motsatt
syk
Eksempel
bli
frisk
av sykdommen
;
være
frisk
og rask
;
hun er fortsatt ikke frisk etter skaden
;
ha de friskeste dyrene
livlig, kvikk, feiende
Eksempel
frisk
kjøring
;
et
friskt
oppgjør
;
friske
fraspark
;
godt spill og
friske
takter i laget
;
kan vi ikke finne en friskere farge?
brukt som
adverb
vinden blåste
friskt
direkte
(3)
, vågal, uredd
Eksempel
hun holdt en frisk tale i FN
forfriskende, svalende
;
kald
Eksempel
et
friskt
bad
;
friskt
vær
;
det er friskt på fjellet i dag
Faste uttrykk
frisk bris
middels sterk vind med styrke fra 8,0 til 10,7 meter per sekund
Artikkelside
ungdomsminne
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
minne
(
1
I
, 2)
fra ungdomstiden
Eksempel
hun fortalte meg gamle ungdomsminner
;
et kjært ungdomsminne
Artikkelside
støtte
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
støtte
(
2
II)
Betydning og bruk
noe fast som tjener til å bære, stive av eller
stø
(
4
IV
, 1)
noe
Eksempel
veggene måtte stives av med lange
støtter
bauta, skulptur
eller lignende
som er satt opp til minne om noe eller noen
;
minnesmerke
(1)
, monument
Eksempel
reise en
støtte
til minne om kunstneren
som etterledd i ord som
gravstøtte
minnestøtte
noe til å
støtte
(
2
II)
seg på
Eksempel
sette opp et rekkverk til
støtte
person, institusjon
eller lignende
som hjelper til med noe
;
hjelp
(1)
,
assistanse
Eksempel
være en hjelp og
støtte
for sine gamle foreldre
;
være en moralsk
støtte
;
finne
støtte
for sitt syn
;
forslaget fikk
støtte
fra flere
;
samfunnets
støtter
brukt som adjektiv:
støttende ord
økonomisk hjelp
;
stønad
Faste uttrykk
stiv som en støtte
helt urørlig
;
helt stiv
offiseren stod stiv som en støtte på brua
;
hun ble stiv som en støtte da hun så ham
Artikkelside
merke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
merkja
Betydning og bruk
sette
merke
(
1
I)
på
Eksempel
merke
av på lista hvem som er til stede
;
løypa er
merket
med røde bånd
;
turlaget
merker
opp stier
;
merke
sauer
;
billett
merket
Haster
som etterledd i ord som
øremerke
sette spor etter seg
;
prege
(1)
Eksempel
være
merket
av sykdommen
brennemerke, stemple (som uhederlig)
Eksempel
en
merket
mann
bli var, kjenne, erfare
Eksempel
merket
du ansiktsuttrykket hennes?
mye har hendt siden sist, det vil du få
merke
;
jeg
merket
at han hadde drukket
;
merke
en uvanlig lukt
Faste uttrykk
ikke la seg merke med
ikke vise reaksjon
merke av
gjøre synlig
eller
tydelig ved hjelp av merke
;
markere, peke ut, vise
merke seg
legge seg på minne
merk deg mine ord!
merke
seg de nye instruksene
merke seg ut
skille seg ut, utmerke seg
merke
seg positivt ut
;
hun
merker
seg ut fra de andre
vel å merke
brukt for å understreke noe
;
notabene
(
2
II)
barn under 4 år har gratis inngang, vel å merke
;
dette er vel å merke første gang jeg bruker de nye skiene
Artikkelside
Nynorskordboka
161
oppslagsord
minne
2
II
minna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
minna
;
av
minne
(
1
I)
Tyding og bruk
få ein til å hugse
eller
tenkje på
;
vekkje minnet om
Døme
minn meg på at eg skal betale rekninga
;
den fargen minner meg om haust
Faste uttrykk
minne seg
dukke fram
;
melde seg att
sjukdomen minte seg seinare
Artikkelside
minne
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
minni
Tyding og bruk
evne til å minnast
;
hugs
Døme
ha godt minne
;
sitere noko frå minnet
;
hendinga beit seg fast i minnet
noko ein minnest
Døme
ha gode minne
;
friske opp att gamle minne
;
den kvelden vart eit minne for livet
;
lyse fred over minnet til nokon
som etterledd i ord som
barndomsminne
noko som minner ein om ein person, ei hending eller liknande
Døme
dette biletet skal du få til minne om meg
;
ruinane er eit minne om krigen
;
ei tale til minne om den avlidne
i IT:
lagringseining
Faste uttrykk
dra seg til minnes
hugse på, minnast
gå av minne
bli gløymd
ha i friskt minne
hugse noko godt
i manns minne
så langt tilbake som folk kan hugse
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
Artikkelside
hund
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hundr
Tyding og bruk
husdyr (som finst i ulik storleik, farge, skapnad og åtferd) som blir halde som kjæledyr eller bruksdyr, som er lett å dressere og som ein kan bruke til jakt eller andre oppgåver
;
Canis familiaris
Døme
gå tur med hunden
;
høyre hundane gøy
;
folk som held hund
;
gjere eit søk med hund
som etterledd i ord som
buhund
elghund
fuglehund
politihund
trekkhund
rå eller ussel person, òg brukt som skjellsord
Døme
din feige hund!
brukt som kraftuttrykk:
pokker
,
fanden
(
1
I)
Døme
kva hunden er dette for noko!
fy hunden for ein dag det vart!
brukt i namn på stjernebilete som kan minne om ein
hund
(1)
Døme
Den store hunden
;
Den vesle hunden
Faste uttrykk
der ligg hunden gravlagd
dette er den den verkelege årsaka
;
slik heng det saman
ein hund etter
svært lysten på
;
vill etter
ein hund etter ros
;
ho var ein hund etter å lese
ein vittig hund
ein vittig, morosam person
galne hundar får rive skinn
den som er uvyrden, får svi for det
gå i hundane
gå til grunne
ikkje skode hunden på håra
ikkje døme nokon etter det ytre
raude hundar
barnesjukdom med raudt utslett
;
Rubella
som ein hund
brukt for å forsterke noko negativt: veldig, svært, særs
fryse som ein hund
;
vere lydig som ein hund
som hund og katt
i stadig fiendskap
dei levde som hund og katt
Artikkelside
mann
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
maðr
,
akkusativ
mann
Tyding og bruk
vaksen person av hankjønn
;
mannfolk
,
kar
(
1
I
, 1)
,
fyr
(
1
I)
Døme
mognast frå gut til ung mann
;
eg kjenner ikkje den mannen
;
i styret sit det tre menn og to kvinner
person med eigenskapar som tradisjonelt har vore oppfatta som
mandige
Døme
ta motgangen som ein mann
mannleg ektemake
;
ektemann
Døme
mann og kone
;
miste mannen sin
brukt i tiltale
Døme
skjerp deg, mann!
person som er med i eit idretts-
eller
arbeidslag, mannskap
eller
følgje
Døme
ha ti mann i arbeid
;
alle mann på dekk!
kjempe mann mot mann
;
vi var trøytte, alle mann
brukt i som etterledd i
samansetningar
og faste
uttrykk
:
menneske
,
individ
,
person
Døme
den vanlege mannen
;
det vart 1000 kr til manns
som etterledd i
til dømes
formann
meinigmann
nordmann
sidemann
talsmann
som etterledd i samansetningar som nemner ein
mann
(1)
med omsyn til verv, tilhøyrsel eller liknande
i ord som
målmann
forretningsmann
venstremann
Faste uttrykk
gå mann av huse
gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
gå ned med mann og mus
(om skip) søkke med alt om bord
i manns minne
så langt tilbake som folk kan hugse
krevje sin mann
gjere det naudsynt å trå til med full kraft
;
jamfør
krevje si kvinne
det kravde sin mann å drive garden
mann og mann imellom
frå den eine til den andre
;
mannimellom
mannen i gata
typisk representant for folket
;
folk flest
manns mål
mannemål
vere mann for
vere i stand til
;
greie
vere mann for sin hatt
gjere seg gjeldande
;
kunne klare seg sjølv
Artikkelside
nær-døden-oppleving
,
nær-dauden-oppleving
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
etter
engelsk
near death experience
Tyding og bruk
åndeleg oppleving der ein person er nær ved å døy og har minne frå opplevinga
Døme
under nær-døden-opplevinga såg han bestemora kome mot han omgjeven av eit kvitt lys
kjensle av å vere nær ved å døy,
til dømes
ved ei ulykke
;
farefull eller nervepirrande oppleving
Døme
nær-døden-opplevinga med hjarteinfarktet var ein vekkjar for han
;
dei som forventar adrenalinkick og nær-døden-opplevingar, blir nok skuffa
i
overført tyding
: det at ein organisasjon, ei gruppe
eller liknande
står i fare for å bli nedlagd eller forsvinne
Døme
etter nær-døden-opplevinga satte avisa i gang ein veldig snuoperasjon
Artikkelside
tidleg
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
tíðligr
;
av
lågtysk
tidelik
Tyding og bruk
som ligg nær byrjinga av noko
;
som høyrer til mellom dei første i ei rekkje
;
som høyrer til eller gjeld første delen av eit tidsrom (
til dømes
dag, veke, år eller periode)
Døme
eg har eit
tidleg
nummer i køen
;
det er ei
tidlegare
utgåve av boka
;
vi må planleggje på eit
tidleg
tidspunkt
;
sjukdomen er enno i ein
tidleg
fase
;
han budde utanlands i sin
tidlegaste
ungdom
;
bygget er eit døme på
tidleg
gotikk
brukt som adverb:
kan vi snakkast
tidleg
på dagen?
det er best å byrje dagen
tidleg
;
vi må stå
tidlegare
opp
;
førebuinga starta tidleg om hausten
som står før eller lenger framme
;
føregåande
som hender eller går føre seg før noko anna
Døme
dei reiste med eit
tidlegare
tog
frå ei tid som ligg lenger tilbake
;
før
Døme
skikken var vanleg i
tidlegare
tider
;
ho er ein
tidlegare
kollega
brukt som adverb:
han er ikkje så sterk no som
tidlegare
(som hender) i god tid før noko tek til
Døme
det er viktig med tidleg frammøte
brukt som adverb:
du må vere
tidlegare
ute
som hender eller kjem før enn vanleg
Døme
den
tidlegaste
vinteren i manns minne
;
dei åt ein
tidleg
frukost
;
vi dyrkar
tidlege
grønsaker
brukt som adverb:
eg må gå litt
tidlegare
frå jobb i dag
;
han vart
tidleg
vaksen
;
ho er
tidleg
utvikla
brukt som
adverb
:
snart
(1)
Døme
kor tidleg kan vi vente svar?
vi får resultata
tidlegast
til veka
Faste uttrykk
glede seg for tidleg
glede seg over noko som seinare viser seg å slå feil eller ikkje bli noko av
i dag tidleg
om morgonen i dag
i dag tidleg forsov eg meg
i morgon tidleg
om morgonen neste dag
kan vi treffast i morgon tidleg?
i tidlegaste laget
før det er naudsynt eller ynskjeleg
seint og tidleg
støtt og stendig
;
jamt og ofte
han er på biblioteket seint og tidleg
tidleg moderne tid
historisk periode frå om lag 1500 til 1800
;
nyare tid
(1)
Artikkelside
vakker
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
same opphav som
norrønt
vakr
;
jamfør
vak
(
2
II)
Tyding og bruk
med særs tiltalande utsjånad
;
fager
,
ven
(
2
II)
,
pen
(1)
Døme
vere ung og vakker
;
eit vakkert barn
;
vere vakrare enn nokon gong
;
ho hadde eit vakkert andlet
;
du er det vakraste eg veit
;
ei vakker brur
;
måle eit vakkert bilete
som etterledd i ord som
bråvakker
bælvakker
smellvakker
med svært tiltalande eigenskapar
;
nydeleg
(3)
,
framifrå
(1)
Døme
i dag har vi vakkert vêr
;
det vart ein vakker dag
;
sjå ut over eit vakkert landskap
;
nyte den vakre utsikta
;
eit vakkert minne
brukt som adverb:
sjøen låg vakkert til
som gjer sterkt positivt inntrykk
;
gripande
,
rørande
(1)
Døme
spele eit vakkert musikkstykke
;
ei vakker historie
;
seie nokre vakre ord
brukt som adverb:
syngje vakkert
;
pianoet lyder vakkert
som vitnar om god moral
;
god
(10)
,
elskverdig
,
snill
(2)
Døme
ei vakker handling
;
det låg ein vakker tanke bak
Faste uttrykk
ein vakker dag
ein eller annan gong
;
før eller sidan
ein vakker dag skal vi få rydda garasjen
vel og vakkert
i god behald
;
velberga
katta kom seg vel og vakkert ned frå treet
Artikkelside
vag
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
,
av
latin
vagus
‘omflakkande, ustø’
;
samanheng
med
vagabond
Tyding og bruk
som ein har ei svak og utydeleg kjensle eller oppfatning av
;
lite distinkt,
utydeleg
,
uklar
(2)
,
ubestemmeleg
Døme
ha ei vag aning
;
vage konturar
;
kjenne ei vag kjensle av sorg
;
studietida er no eit vagt minne
som ikkje har eller gjev ein klar og tydeleg bodskap
;
fleirtydig
(2)
,
upresis
(3)
,
diffus
(2)
,
uspesifikk
Døme
eit vagt omgrep
;
tala var full av vage formuleringar
;
seie noko vagt om planane for framtida
Artikkelside
flotne
flotna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
flotna
og
flyte
(
1
I)
Tyding og bruk
flyte opp
;
bli synleg over vatnet
Døme
garnet flotna
i overført tyding: stige opp i hug
eller
minne
Døme
minna flotna
Artikkelside
dyr
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
dýrr
Tyding og bruk
som kostar mykje
;
med høgt prisnivå
;
kostesam
Døme
ei dyr reise
;
handle i ein dyr butikk
;
ha eit dyrt lån
;
det blir dyrare å fly
;
eit dyrt land å bu i
;
ha dyre vanar
;
bilen er dyr i drift
;
styre unna dei dyraste butikkane
som kostar ein mykje slit, liding eller liknande
Døme
det vart ein dyr lærepenge for meg
brukt som adverb
bøte dyrt for noko
;
han måtte betale dyrt for feilen
som det finst lite av
;
dyrebar
Døme
dyre dropar
;
ho har mange dyre minne om mora
heilag
Døme
Guds dyre ord
brukt som adverb
love dyrt og heilagt
Faste uttrykk
no er gode råd dyre
no er det vanskeleg å vite korleis ein skal greie seg
selje seg dyrt
kjempe innbite (mot ei overmakt)
bortelaget selde seg dyrt
Artikkelside
1
2
3
…
17
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
17
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100