Avansert søk

586 treff

Bokmålsordboka 270 oppslagsord

merke 2

verb

Opphav

norrønt merkja

Betydning og bruk

  1. sette merke (1
    Eksempel
    • merke av på lista hvem som er til stede;
    • løypa er merket med røde bånd;
    • merke opp en sti;
    • merke sauer;
    • billett merket Haster
  2. sette spor etter seg;
    Eksempel
    • være merket av sykdommen
  3. brennemerke, stemple (som uhederlig)
    Eksempel
    • en merket mann
  4. bli var, kjenne, erfare
    Eksempel
    • merket du ansiktsuttrykket hennes?
    • mye har hendt siden sist, det vil du få merke;
    • jeg merket at han hadde drukket;
    • merke en uvanlig lukt

Faste uttrykk

  • ikke la seg merke med
    ikke vise reaksjon
  • merke av
    gjøre synlig eller tydelig ved hjelp av merke;
    markere, peke ut, vise
  • merke seg
    legge seg på minne
    • merk deg mine ord!
    • merke seg de nye instruksene
  • merke seg ut
    skille seg ut, utmerke seg
    • merke seg positivt ut;
    • hun merker seg ut fra de andre
  • vel å merke
    legg særlig merke til dette
    • du kan gå ut og leke, vel å merke når du har ryddet på rommet ditt

merke 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt merki; av mark (4

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sette et merke i margen;
    • lime et merke på kofferten;
    • selge merker;
    • gå med foreningens merke på jakka
  2. Eksempel
    • utslett er et merke på visse barnesykdommer
  3. Eksempel
    • at gjøken galer, er et godt merke
  4. Eksempel
    • fett setter stygge merker på klærne;
    • alderen har satt sine merker på henne
  5. Eksempel
    • vin av gammelt, godt merke

Faste uttrykk

  • bite seg merke i
    legge merke til
    • det er verdt å bite seg merke i dette utsagnet
  • legge merke til
    bli oppmerksom på;
    observere
    • en detalj som det er verdt å legge merke til;
    • dette har han ikke lagt merke til før
  • sette merker etter seg
    ha varige følger;
    ha stor betydning

ikke gå upåaktet hen

Betydning og bruk

bli lagt merke til;
Eksempel
  • hendelsen gikk ikke upåaktet hen

komme i skyggen av

Betydning og bruk

bli mindre lagt merke til enn (en annen);
Se: skygge

peke seg ut

Betydning og bruk

bli lagt merke til;
stå i en særstilling;
Se: peke
Eksempel
  • spillere som peker seg ut;
  • metoden har pekt seg ut som spesielt effektiv

merke seg

Betydning og bruk

legge seg på minne;
Se: merke
Eksempel
  • merk deg mine ord!
  • merke seg de nye instruksene

gjøre seg interessant

Betydning og bruk

gå inn for å bli lagt merke til;
Eksempel
  • hva gjør en ikke for å gjøre seg interessant?

ta seg ad notam

Betydning og bruk

legge merke til;
legge seg på sinne;

blinke ut

Betydning og bruk

Se: blinke
  1. velge ut og sette merke på tre som skal hogges
  2. i overført betydning: peke ut til en bestemt oppgave
    Eksempel
    • blinke ut kandidater;
    • han var blinket ut som ny leder

hake av

Betydning og bruk

merke med hake (2, 3) (for å vise at det er kontrollert);
Se: hake

Nynorskordboka 316 oppslagsord

merke 2

merka

verb

Tyding og bruk

  1. leggje nøye merke til, gje gaum
    Døme
    • merk orda mine!
  2. bli var, kjenne, gå åt;
    Døme
    • merke ei uvanleg lukt;
    • det kan ikkje merkast på han at han er opprørt;
    • det har skjedd mykje sidan sist, det vil du få merke

Faste uttrykk

  • ikkje la seg merke med
    ikkje vise reaksjon
  • merke seg
    innprente seg (noko), feste i minnet
  • vel å merke
    legg særleg merke til dette
    • du kan gå ut og leike, vel å merke når du har rydda opp

merkje, merke 3

merkja, merka

verb

Opphav

norrønt merkja; av mark (5

Tyding og bruk

  1. setje merke på
    Døme
    • merke sauer;
    • løypa er merkt med raude band;
    • merke opp ein stig;
    • merke av på lista kven som er til stades
  2. setje spor etter seg;
    prege
    Døme
    • vere merkt av mange års slit
  3. stemple (som uheiderleg);
    Døme
    • ein merkt mann

Faste uttrykk

  • merkje av
    gjere synleg eller tydeleg med hjelp av merke;
    markere, peike ut, vise
  • merkje seg
    innprente seg noko;
    merke seg
  • merkje seg ut
    skilje seg ut
    • merkje seg ut frå dei andre
  • merkje ut
    peike ut, utheve, skilje ut

merke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt merki; av mark (5

Tyding og bruk

  1. Døme
    • setje eit merke med blyant;
    • lime eit merke på kofferten;
    • gå med merket til foreininga på jakka
  2. Døme
    • utslett er eit merke på visse barnesjukdomar
  3. Døme
    • at gauken gjel, er eit godt merke
  4. Døme
    • feitt set stygge merke på kleda;
    • bere merke etter ei ulykke
  5. Døme
    • vin av godt, gammalt merke

Faste uttrykk

  • bite seg merke i
    feste seg nøye ved (noko)
    • han beit seg merke i ei setning i sakspapira
  • leggje merke til
    bli merksam på;
    anse, akte, observere
    • du legg merke til så mange ting;
    • ein detalj som er verd å leggje merke til
  • setje merke etter seg
    ha varige følgjer;
    ha stor innverknad

tally

substantiv hankjønn

Uttale

tælli

Opphav

gjennom engelsk; frå gammalfransk taille ‘skar, merke’

Tyding og bruk

rekneskap over last ved lasting eller lossing av skip

vist

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vist; samanheng med vere (3

Tyding og bruk

  1. det å vere på ein stad;
    jamfør heimvist
  2. merke, spor, far (2, 1)
    Døme
    • vist etter bjørn

obs 3

interjeksjon

Opphav

forkorting for imperativ av observere

Tyding og bruk

legg merke til;
jamfør NB (2
Døme
  • obs! Møtet byrjar klokka 18

åtgå

verb

Tyding og bruk

leggje merke til (ofte med undring, overrasking og liknande);
Døme
  • den talen vart mykje åtgådd

utanpå, utapå

preposisjon

Tyding og bruk

på utsida av, utvendig på, ytst på
Døme
  • skrive adressa utanpå (konvolutten);
  • ta ein genser utanpå (blusen);
  • huset er pent både utanpå og inni

Faste uttrykk

  • liggje tjukt utanpå
    vere lett å sjå eller merke på nokon
    • at han er forelska ligg tjukt utanpå han

notabene 2

adverb

Opphav

av latin nota ‘merk’ og bene ‘vel’

Tyding og bruk

vel å merke, legg godt merke til;
forkorta NB
Døme
  • ripsbær kan ein koke gelé av, notabene før dei er fullmogne

gåig

adjektiv

Opphav

av (2

Tyding og bruk

snar til å merke og fatte;