Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
611 treff

Bokmålsordboka 289 oppslagsord

merke 2

verb

Opphav

norrønt merkja

Betydning og bruk

  1. sette merke (1 på
    Eksempel
    • merke av på lista hvem som er til stede;
    • løypa er merket med røde bånd;
    • turlaget merker opp stier;
    • merke sauer;
    • billett merket Haster
  2. sette spor etter seg;
    Eksempel
    • være merket av sykdommen
  3. brennemerke, stemple (som uhederlig)
    Eksempel
    • en merket mann
  4. bli var, kjenne, erfare
    Eksempel
    • merket du ansiktsuttrykket hennes?
    • mye har hendt siden sist, det vil du få merke;
    • jeg merket at han hadde drukket;
    • merke en uvanlig lukt

Faste uttrykk

  • ikke la seg merke med
    ikke vise reaksjon
  • merke av
    gjøre synlig eller tydelig ved hjelp av merke;
    markere, peke ut, vise
  • merke seg
    legge seg på minne
    • merk deg mine ord!
    • merke seg de nye instruksene
  • merke seg ut
    skille seg ut, utmerke seg
    • merke seg positivt ut;
    • hun merker seg ut fra de andre
  • vel å merke
    brukt for å understreke noe;
    notabene (2
    • barn under 4 år har gratis inngang, vel å merke;
    • dette er vel å merke første gang jeg bruker de nye skiene
Artikkelside

merke 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt merki; av mark (4

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sette et merke i margen;
    • lime et merke på kofferten;
    • selge merker;
    • gå med foreningens merke på jakka
  2. Eksempel
    • utslett er et merke på visse barnesykdommer
  3. Eksempel
    • at gjøken galer, er et godt merke
  4. Eksempel
    • fett setter stygge merker på klærne;
    • alderen har satt sine merker på henne
  5. Eksempel
    • vin av gammelt, godt merke

Faste uttrykk

  • bite seg merke i
    legge merke til
    • det er verdt å bite seg merke i dette utsagnet
  • legge merke til
    bli oppmerksom på;
    observere
    • en detalj som det er verdt å legge merke til;
    • dette har han ikke lagt merke til før
  • sette merker etter seg
    ha varige følger;
    ha stor betydning
Artikkelside

tusen 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt þúsund femininum, trolig ‘stor-hundre, mange-hundre’

Betydning og bruk

mengde på 1000
Eksempel
  • i tusener av år;
  • mange tusener av publikummere hadde møtt opp;
  • merke av for hvert tusen
Artikkelside

tidsfølelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å merke at tiden går
  2. følelse av hva klokka er
Artikkelside

bli var

Betydning og bruk

få øye på;
legge merke til;
Se: var
Eksempel
  • de ble var at det kom noen
Artikkelside

var 3

adjektiv

Opphav

norrønt varr

Betydning og bruk

  1. som lett merker noe;
    Eksempel
    • vare øyne
  2. Eksempel
    • med vare hender
  3. Eksempel
    • en var fugl
  4. Eksempel
    • en var person;
    • være var for kritikk

Faste uttrykk

  • bedre føre var enn etter snar
    det er bedre å se seg for enn å bøte på skadene etterpå
  • bli var
    få øye på;
    legge merke til
    • de ble var at det kom noen
Artikkelside

uanselig

adjektiv

Opphav

jamfør anselig

Betydning og bruk

som ikke eller lite blir lagt merke til;
ubetydelig
Eksempel
  • en uanselig, liten mann;
  • den uanselige, lille planten har en viktig funksjon
Artikkelside

veioppmerking

substantiv hunkjønn eller hankjønn

vegoppmerking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å merke vei med maling på veidekket for å gi bedre flyt i trafikken;
  2. maling på veidekket som skal gi bedre flyt i trafikken;
Artikkelside

veimerking, vegmerking

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å merke vei med maling på veidekket for å gi bedre flyt i trafikken;
  2. maling på veidekket som skal gi tryggere trafikk;
    Eksempel
    • en klar veimerking
Artikkelside

veimerke, vegmerke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

merke (1, 1) til rettledning langs en vei
Eksempel
  • de skal asfaltere og lage nye veimerker
Artikkelside

Nynorskordboka 322 oppslagsord

merke 2

merka

verb

Tyding og bruk

  1. leggje nøye merke til, gje gaum
    Døme
    • merk orda mine!
  2. bli var, kjenne, gå åt;
    Døme
    • merke ei uvanleg lukt;
    • det kan ikkje merkast på han at han er opprørt;
    • det har skjedd mykje sidan sist, det vil du få merke;
    • eg merka på han at noko var annleis

Faste uttrykk

  • ikkje la seg merke med
    ikkje vise reaksjon
  • merke seg
    innprente seg (noko), feste i minnet
  • vel å merke
    brukt for å framheve noko;
    notabene (2
    • stolen er lekker, viss ein likar den grøne fargen, vel å merke;
    • dette er vel å merke første gong eg går på skeiser
Artikkelside

merkje, merke 3

merkja, merka

verb

Opphav

norrønt merkja; av mark (5

Tyding og bruk

  1. setje merke på
    Døme
    • merkje sauer;
    • løypa er merkt med raude band;
    • turlaget merkjer opp stiar;
    • merkje av på lista kven som er til stades;
    • arrangøren merkte vegen med skilt
  2. setje spor etter seg;
    prege
    Døme
    • vere merkt av mange års slit
  3. stemple (som uheiderleg);
    Døme
    • ein merkt mann

Faste uttrykk

  • merkje av
    gjere synleg eller tydeleg med hjelp av merke;
    markere, peike ut, vise
  • merkje seg
    innprente seg noko;
    merke seg
  • merkje seg ut
    skilje seg ut
    • merkje seg ut frå dei andre
  • merkje ut
    peike ut, utheve, skilje ut
Artikkelside

merke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt merki; av mark (5

Tyding og bruk

  1. Døme
    • setje eit merke med blyant;
    • lime eit merke på kofferten;
    • gå med merket til foreininga på jakka
  2. Døme
    • utslett er eit merke på visse barnesjukdomar
  3. Døme
    • at gauken gjel, er eit godt merke
  4. Døme
    • feitt set stygge merke på kleda;
    • bere merke etter ei ulykke
  5. Døme
    • vin av godt, gammalt merke

Faste uttrykk

  • bite seg merke i
    feste seg nøye ved (noko)
    • han beit seg merke i ei setning i sakspapira
  • leggje merke til
    bli merksam på;
    anse, akte, observere
    • du legg merke til så mange ting;
    • ein detalj som er verd å leggje merke til
  • setje merke etter seg
    ha varige følgjer;
    ha stor innverknad
Artikkelside

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    1. i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    2. bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    1. fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    2. sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    3. uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg
    1. skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    2. røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet
Artikkelside

bli var

Tyding og bruk

få auge på;
leggje merke til;
Sjå: var
Døme
  • dei vart var at det kom nokon
Artikkelside

tidsfølelse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å merke at tida går;
  2. følelse av kva klokka er;
Artikkelside

tidskjensle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å merke at tida går;
  2. kjensle av kva klokka er;
Artikkelside

blåse 1

substantiv hokjønn

Opphav

av blåse (2

Tyding og bruk

  1. kule fylt med luft og brukt til fløyt (3, 2) og merke på fiskegarn
  2. bøye (2, 1) av plast eller liknande
    Døme
    • båten låg fortøydd til blåsa
  3. Døme
    • høyre blåsa frå fabrikken
Artikkelside

tagging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • skanning og tagging av tekst
  2. det å måle tekst, merke eller signatur med spraymåling på vegger, offentleg transportmiddel eller liknande
    Døme
    • ungdomar som driv med ulovleg tagging
  3. noko som er tagga (3
    Døme
    • kommunen bruker store summar på å fjerne tagginga på offentlege stader
Artikkelside

tagge 3

tagga

verb

Uttale

tagˋge eller  tægˋge

Opphav

av engelsk tag; jamfør tagg (2

Tyding og bruk

  1. merkje dataelement med taggar (2;
    knyte ein tagg (2, 2) til nokon eller noko i sosiale medium
    Døme
    • infinitivane er tagga i transkripsjonen;
    • ho tagga meg i eit innlegg
  2. måle tekst, merke eller signatur med spraymåling på vegger, offentleg transportmiddel eller liknande
    Døme
    • tagge på muren med sprittusj;
    • dei hadde tagga full ein heil vegg
Artikkelside